Skattejustert rentedekning – hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er skattejustert rentedekning?

Skattejustert rentedekning er en videreutvikling av den tradisjonelle rentedekningsgraden. Mens vanlig rentedekningsgrad måler hvor mange ganger et selskap kan betale sine rentekostnader med driftsresultatet (EBIT), tar den skattejusterte versjonen hensyn til at rentekostnader er fradragsberettiget i de fleste skattesystemer, også i Norge. Dette betyr at selskapet sparer skatt på renteutgiftene, noe som reduserer den reelle kostnaden ved gjelden.

For en investor som analyserer et selskaps kredittverdighet, gir skattejustert rentedekning et mer presist bilde av hvor mye kontanter som faktisk er tilgjengelig for å betale renter etter at skattekostnaden er tatt i betraktning. Spesielt for selskaper med høy gjeldsgrad kan forskjellen mellom vanlig og skattejustert rentedekning være betydelig.

I praksis brukes tallet ofte av kredittanalytikere og investorer i rentepapirer som obligasjoner, der evnen til å betjene renter er avgjørende. Det er også relevant for aksjeinvestorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i selskaper med mye gjeld.

Forstå skattejustert rentedekning

For å forstå hvorfor skattejustert rentedekning er nyttig, må man først se på hvordan rentekostnader påvirker skatten. I Norge, som i de fleste andre land, kan et selskap trekke fra rentekostnader i skattepliktig inntekt. Dette reduserer selskapets skattekostnad. For eksempel, hvis et selskap har 10 millioner kroner i rentekostnader og en skattesats på 22 %, sparer det 2,2 millioner kroner i skatt. Den effektive rentekostnaden etter skatt er dermed bare 7,8 millioner kroner.

Vanlig rentedekningsgrad ignorerer denne skattebesparelsen og kan derfor undervurdere selskapets evne til å betale renter. Spesielt i perioder med høye skattesatser eller når selskapet har mye gjeld, kan forskjellen være stor. Skattejustert rentedekning korrigerer for dette ved å justere enten teller (EBIT) eller nevner (rentekostnader) for skatt.

Det finnes flere måter å beregne skattejustert rentedekning på, og det er viktig å være klar over hvilken metode som brukes når man sammenligner tall. Den vanligste tilnærmingen er å justere rentekostnaden ned med skattebesparelsen, men noen analytikere foretrekker å justere resultatet opp. Uansett metode er formålet det samme: å gi et mer realistisk bilde av selskapets gjeldsbetjeningsevne.

Hvordan fungerer skattejustert rentedekning?

Skattejustert rentedekning beregnes ved å justere enten rentekostnaden eller driftsresultatet for skatt. Den mest utbredte formelen er:

Skattejustert rentedekning = EBIT / (rentekostnader × (1 - skattesats))

Her justeres rentekostnaden ned med skattebesparelsen. For et norsk selskap med 22 % skattesats blir nevneren rentekostnader × 0,78. Dette gir en høyere dekningsgrad enn den vanlige rentedekningsgraden, fordi den effektive rentebelastningen er lavere.

En alternativ formel justerer EBIT opp med skattebesparelsen:

Skattejustert rentedekning = (EBIT + rentekostnader × skattesats) / rentekostnader

Denne formelen gir et annet tall, men den underliggende logikken er den samme: man tar hensyn til at rentekostnadene reduserer skatten. Hvilken formel som brukes varierer mellom analytikere og selskaper. Det viktigste er å være konsekvent når man sammenligner over tid eller mellom selskaper.

I begge tilfeller forutsetter beregningen at selskapet har skattbar inntekt som kan utnytte rentefradraget fullt ut. Hvis selskapet går med underskudd eller har andre skattefordeler, kan den faktiske skattebesparelsen være lavere. Derfor bør man alltid vurdere selskapets skattesituasjon når man bruker tallet.

Historisk bakgrunn

Rentedekningsgrad har vært brukt i finansiell analyse siden tidlig på 1900-tallet, men skattejustert rentedekning er et nyere konsept. I takt med at skattesystemene ble mer komplekse og selskapsgjelden økte, innså analytikere at den tradisjonelle rentedekningsgraden ikke ga et fullstendig bilde.

I Norge ble interessen for skattejustert rentedekning større etter skattereformen i 1992, da selskapsskatten ble redusert og rentefradragets betydning økte. Senere, i 2013, ble selskapsskatten satt ned til 27 %, og deretter gradvis redusert til dagens 22 % (2024). Hver gang skattesatsen endres, påvirkes også den skattejusterte rentedekningen for norske selskaper.

Internasjonalt har bruken av skattejustert rentedekning blitt mer utbredt etter finanskrisen i 2008, da kredittanalytikere ble mer opptatt av selskapers reelle gjeldsbetjeningsevne. I dag er det et standardverktøy i mange kredittvurderingsmodeller, spesielt for selskaper i høyrisikobransjer som olje og shipping.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske selskaper, Selskap A og Selskap B, som begge har EBIT på 100 millioner kroner. Selskap A har 40 millioner kroner i rentekostnader, mens Selskap B har 60 millioner kroner. Selskapsskatten er 22 %.

Vanlig rentedekningsgrad:

• Selskap A: 100 / 40 = 2,5
• Selskap B: 100 / 60 = 1,67

Skattejustert rentedekning (justert rentekostnad):

• Selskap A: 100 / (40 × 0,78) = 100 / 31,2 = 3,21
• Selskap B: 100 / (60 × 0,78) = 100 / 46,8 = 2,14

Forskjellen er tydelig: begge selskapene får en høyere dekningsgrad når skatten tas i betraktning, men Selskap B, som har høyere gjeld, får en relativt større forbedring (fra 1,67 til 2,14) fordi skattebesparelsen er større i kroner.

Tabellen nedenfor oppsummerer tallene:

Selskap	EBIT (mill. kr)	Rentekostnader (mill. kr)	Vanlig rentedekning	Skattejustert rentedekning
A	100	40	2,50	3,21
B	100	60	1,67	2,14

Dette eksemplet viser at skattejustert rentedekning kan gi et mer optimistisk bilde, men det er viktig å huske at forutsetningen om fullt skattefradrag må være oppfylt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av selskapets evne til å betale renter, siden det tar hensyn til skattebesparelsen.
• Nyttig ved sammenligning av selskaper i ulike skatteregimer eller med ulik gjeldsgrad.
• Hjelper investorer med å identifisere selskaper som kan ha bedre gjeldsbetjeningsevne enn vanlig rentedekning tilsier.
• Spesielt relevant for selskaper i bransjer med høy belåning, som eiendom eller infrastruktur.

Ulemper:

• Forutsetter at selskapet har tilstrekkelig skattbar inntekt til å utnytte rentefradraget fullt ut. Hvis selskapet går med underskudd, er den faktiske skattebesparelsen lavere.
• Forskjellige beregningsmetoder kan gjøre sammenligninger vanskelig.
• Kan gi et for optimistisk bilde hvis selskapet har andre skattefordeler som reduserer den effektive skattesatsen.
• Ignorerer andre faste kostnader som leasing eller preferanseutbytte, som også påvirker gjeldsbetjeningsevnen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Skattejustert rentedekning er alltid bedre enn vanlig rentedekning. Selv om tallet ofte er høyere, betyr ikke det at selskapet nødvendigvis er mindre risikabelt. Hvis selskapet ikke har nok inntekt til å utnytte rentefradraget, kan den reelle gjeldsbetjeningsevnen være dårligere enn tallet antyder.

Misforståelse 2: Man kan bruke samme formel for alle selskaper. Ulike selskaper kan ha ulik effektiv skattesats på grunn av skattekreditter, fremførbare underskudd eller andre forhold. Derfor bør man alltid bruke den faktiske eller forventede skattesatsen for det aktuelle selskapet.

Misforståelse 3: Skattejustert rentedekning er det eneste nøkkeltallet man trenger. Tallet bør alltid ses i sammenheng med andre mål som gjeldsgrad, kontantstrøm og rentedekning over flere år. En høy skattejustert rentedekning alene er ikke nok til å konkludere at selskapet er trygt.

Oppsummering

Skattejustert rentedekning er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps reelle evne til å betjene gjeld. Ved å ta hensyn til skattebesparelsen fra rentefradraget gir tallet et mer nyansert bilde enn den tradisjonelle rentedekningsgraden.

For norske investorer er det spesielt relevant å kjenne til dagens selskapsskatt på 22 % og hvordan den påvirker beregningen. Husk at tallet har begrensninger og bør brukes sammen med andre finansielle nøkkeltall. Ved å kombinere skattejustert rentedekning med kontantstrømanalyse og gjeldsgrad kan du få et solid grunnlag for å vurdere finansiell risiko.

Enten du analyserer obligasjoner eller aksjer, er skattejustert rentedekning et begrep du bør ha i verktøykassen. Det hjelper deg å se forbi overflaten og forstå de underliggende økonomiske realitetene i selskapet.