Skadeforsikring egenkapitalavkastning - Hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er skadeforsikring egenkapitalavkastning?

Skadeforsikring egenkapitalavkastning, ofte forkortet til ROE (return on equity), er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et skadeforsikringsselskap genererer i forhold til egenkapitalen. Egenkapitalen er pengene som aksjonærene har skutt inn, pluss opptjent overskudd som ikke er utbetalt som utbytte. ROE viser dermed hvor effektivt selskapet bruker aksjonærenes penger til å skape avkastning.

For skadeforsikringsselskaper er ROE spesielt viktig fordi bransjen er kapitalintensiv. Selskapene må holde betydelig egenkapital for å dekke fremtidige skader og oppfylle myndighetenes solvenskrav. En høy ROE indikerer at selskapet klarer å generere god avkastning på denne kapitalen, noe som er positivt for aksjonærene.

ROE i skadeforsikring skiller seg fra ROE i andre bransjer ved at resultatet i stor grad påvirkes av forsikringsteknisk resultat (premier minus erstatninger og driftskostnader) og avkastning på investerte midler. Siden skadeforsikringsselskaper ofte investerer premiene før skadene oppstår, utgjør investeringsinntekter en viktig del av overskuddet.

Forstå skadeforsikring egenkapitalavkastning

For å forstå ROE i skadeforsikring må man se på de to hovedkildene til inntekt: forsikringsteknisk resultat og investeringsavkastning. Det forsikringstekniske resultatet avhenger av combined ratio, som er summen av erstatningsprosent og kostnadsprosent. En combined ratio under 100 % betyr at selskapet tjener penger på forsikringsvirksomheten alene, før investeringsinntekter. Over 100 % betyr at forsikringsdriften gir underskudd, og selskapet må hente inn dette gjennom investeringsinntekter.

Investeringsavkastningen kommer fra plassering av premiereserver og egenkapital i aksjer, obligasjoner, eiendom og andre aktiva. I perioder med høye renter eller god børsutvikling kan investeringsinntektene løfte ROE betydelig. Omvendt kan dårlige markeder trekke ned.

ROE påvirkes også av skatt og utbyttepolitikk. Selskaper med høy utbytteandel reduserer egenkapitalen, noe som kan gi en høyere ROE alt annet likt. Derfor bør investorer vurdere ROE sammen med selskapets soliditet og vekst. En svært høy ROE kan være et faresignal dersom den skyldes lav egenkapital og høy risiko.

Hvordan fungerer skadeforsikring egenkapitalavkastning?

Beregningen av ROE er enkel i teorien: ROE = (Netto resultat / Gjennomsnittlig egenkapital) × 100 %. Gjennomsnittlig egenkapital brukes for å jevne ut svingninger gjennom året. Netto resultat er overskuddet etter skatt, inkludert både forsikringsteknisk resultat og investeringsinntekter.

La oss ta et eksempel med et tenkt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Skadeforsikring AS. Selskapet har ved årets start en egenkapital på 2 milliarder kroner, og ved slutten av året 2,2 milliarder. Gjennomsnittlig egenkapital blir da 2,1 milliarder. Netto resultat for året er 315 millioner kroner. ROE blir da (315 / 2100) × 100 % = 15 %.

For å forstå hva som driver resultatet, må vi bryte det ned. Anta at selskapet har premieinntekter på 1,5 milliarder, combined ratio på 95 % (det vil si 95 % av premiene går til erstatninger og kostnader), og investeringsinntekter på 4 % av forvaltningskapitalen på 3 milliarder. Da blir forsikringsteknisk resultat 75 millioner (5 % av 1,5 mrd) og investeringsinntekter 120 millioner, til sammen 195 millioner før skatt. Etter 22 % skatt blir netto resultat omtrent 152 millioner – men i vårt eksempel var resultatet høyere, så forutsetningene må justeres. Poenget er at ROE er et samlet mål som fanger opp alle disse faktorene.

Historisk bakgrunn

Egenkapitalavkastning har lenge vært et standard nøkkeltall i finansanalyse, men i skadeforsikring ble det spesielt viktig etter innføringen av Solvens II-regelverket i EU/EØS i 2016. Solvens II stilte strengere krav til kapitaldekning og risikostyring, noe som økte fokuset på hvor effektivt forsikringsselskapene bruker kapitalen.

I Norge har skadeforsikringsmarkedet gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene. Etter finanskrisen i 2008 var ROE i bransjen lav, ofte under 10 %, på grunn av lave renter og høy skadefrekvens. Fra 2017 og utover bedret combined ratio seg, og med stigende renter fra 2022 økte investeringsinntektene. Flere norske selskaper, som Gjensidige og Tryg, har i perioder levert ROE på 15–18 %.

Historisk har norske skadeforsikringsselskaper hatt en gjennomsnittlig ROE på rundt 10–12 % over lengre perioder, men med store svingninger fra år til år. Ekstremvær, store skadehendelser og endringer i lovverk kan påvirke resultatet kraftig. Derfor ser investorer ofte på gjennomsnittlig ROE over 3–5 år for å vurdere et selskaps underliggende lønnsomhet.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, FjordTrygg Forsikring. Selskapet har en egenkapital på 1,5 milliarder kroner ved inngangen til året og 1,6 milliarder ved utgangen. Netto resultat etter skatt er 248 millioner kroner. Gjennomsnittlig egenkapital: (1,5 + 1,6) / 2 = 1,55 milliarder. ROE = 248 / 1550 × 100 % = 16 %.

Hva ligger bak dette resultatet? FjordTrygg har premieinntekter på 1,2 milliarder, combined ratio på 92 %, og investeringsinntekter på 5 % av en forvaltningskapital på 2,5 milliarder. Det gir et forsikringsteknisk overskudd på 96 millioner (8 % av 1,2 mrd) og investeringsinntekter på 125 millioner. Totalt resultat før skatt: 221 millioner. Med 22 % skatt blir netto 172 millioner – men her er tallet høyere, så kanskje selskapet også har andre inntekter eller lavere skatt. Poenget er at ROE gir et raskt bilde av lønnsomheten.

For investorer er det nyttig å sammenligne FjordTryggs ROE med konkurrenter. Tabellen under viser et tenkt utvalg av norske skadeforsikringsselskaper og deres ROE i 2024:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med ROE er at det gir et enkelt og sammenlignbart mål på lønnsomhet på tvers av selskaper. For skadeforsikring fanger det opp både forsikringsteknisk resultat og investeringsinntekter, noe som gir et helhetlig bilde. ROE er også nyttig for å vurdere ledelsens evne til å skape verdi for aksjonærene.

Ulempen er at ROE kan manipuleres gjennom kapitalstruktur. Et selskap som tar opp mye gjeld og reduserer egenkapitalen, kan få en kunstig høy ROE. I skadeforsikring er gjeldsgraden ofte lav, men utbyttepolitikk og tilbakekjøp av aksjer påvirker egenkapitalen. Videre tar ikke ROE hensyn til risiko – to selskaper med samme ROE kan ha helt forskjellig risikoprofil.

En annen ulempe er at ROE er et historisk mål. Fremtidig ROE kan avvike betydelig på grunn av endringer i skadefrekvens, renter eller konkurranse. Investorer bør derfor kombinere ROE med andre nøkkeltall som combined ratio, solvensmargin og vekst i premieinntekter.

Vanlige misforståelser

Mange investorer tror at en høy ROE alltid er bra. Det er ikke nødvendigvis sant. En svært høy ROE kan skyldes at selskapet har lav egenkapital, noe som innebærer høy finansiell risiko. I skadeforsikring kan lav egenkapital bety at selskapet er sårbart for store skader. Derfor bør man også se på solvensmargin og kapitaldekning.

En annen misforståelse er at ROE i skadeforsikring er sammenlignbar med ROE i andre bransjer. Det er den ikke, fordi forsikringsselskaper har en annen forretningsmodell og andre regnskapsprinsipper. For eksempel har skadeforsikring ofte høyere egenkapitalandel enn industribedrifter, noe som isolert sett gir lavere ROE.

Noen tror også at combined ratio alene avgjør ROE. I virkeligheten spiller investeringsinntekter en stor rolle. I perioder med høye renter kan et selskap med combined ratio på 105 % likevel ha positiv ROE dersom investeringsavkastningen er høy nok. Det er derfor viktig å se begge deler.

Oppsummering

Skadeforsikring egenkapitalavkastning er et nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et skadeforsikringsselskap genererer per krone egenkapital. Det er et viktig verktøy for investorer som ønsker å vurdere lønnsomhet og ledelsens effektivitet.

ROE påvirkes av combined ratio, investeringsavkastning, skatt og kapitalstruktur. Norske selskaper har typisk ROE på 10–15 % i normale år, men variasjonene kan være store. For å få et helhetlig bilde bør ROE analyseres sammen med solvensmargin, combined ratio og vekst.

Husk at ROE er et historisk mål og ikke sier noe om fremtidig risiko. Bruk det som en del av en bredere analyse, og sammenlign med konkurrenter over flere år. Da får du et solid grunnlag for å vurdere investeringer i skadeforsikringsselskaper.