Hva er skadeforsikring avkastning på investert kapital?

Skadeforsikring avkastning på investert kapital, ofte kalt ROIC (return on invested capital), er et finansielt nøkkeltall som måler lønnsomheten til et skadeforsikringsselskap i forhold til den kapitalen som er investert i selskapet. For skadeforsikringsselskaper består investert kapital hovedsakelig av egenkapital og langsiktig gjeld, samt de premiene som er samlet inn og ennå ikke utbetalt som erstatning (premiereserver). Disse midlene investeres i finansielle aktiva som obligasjoner, aksjer og eiendom.

Formålet med ROIC er å gi investorer et helhetlig bilde av hvor godt selskapet forvalter sine ressurser. I motsetning til combined ratio, som kun ser på forsikringsteknisk resultat (underwriting), inkluderer ROIC også avkastningen fra investeringsaktiviteter. Dette er viktig fordi skadeforsikringsselskaper ofte tjener en betydelig del av overskuddet gjennom investeringer, spesielt i perioder med lave premier eller høy skadefrekvens.

For å beregne ROIC tar man netto driftsresultat (forsikringsteknisk resultat) pluss netto investeringsinntekter, og deler på gjennomsnittlig investert kapital over perioden. Resultatet uttrykkes som en prosentandel. En ROIC på 8 % betyr at selskapet tjener 8 kroner per 100 kroner som er investert.

Forstå skadeforsikring avkastning på investert kapital

For å forstå ROIC i skadeforsikring må man først forstå forretningsmodellen. Skadeforsikringsselskaper samler inn premier fra kunder og lover å dekke fremtidige skader. Pengene som samles inn, investeres ofte i flere år før de eventuelt må betales ut. Dette skaper en såkalt «float» – en midlertidig kapital som selskapet kan forvalte. Avkastningen på denne floaten er en sentral inntektskilde.

ROIC skiller seg fra egenkapitalavkastning (ROE) ved at den måler avkastning på all kapital som er bundet opp i virksomheten, ikke bare egenkapitalen. For et skadeforsikringsselskap kan investert kapital være betydelig større enn egenkapitalen på grunn av de store premiereservene. Derfor gir ROIC et mer presist bilde av hvor effektivt selskapet bruker sine totale ressurser.

Et viktig aspekt er at ROIC påvirkes av både underwriting-sykluser og finansmarkedene. I år med mange naturkatastrofer kan combined ratio stige, noe som reduserer driftsresultatet. Samtidig kan en sterk aksjemarkedsavkastning kompensere. Derfor bør investorer se på ROIC over flere år for å få et mer stabilt bilde av selskapets underliggende lønnsomhet.

Hvordan fungerer skadeforsikring avkastning på investert kapital?

Beregningen av ROIC for et skadeforsikringsselskap følger en standard formel, men det er viktig å definere «investert kapital» korrekt. En vanlig tilnærming er:

ROIC = (Netto driftsresultat + Netto finansinntekter) / Gjennomsnittlig investert kapital

Netto driftsresultat er forsikringsteknisk resultat (premieinntekter minus erstatningskostnader og driftskostnader). Netto finansinntekter inkluderer renter, utbytter og realiserte/urealiserte verdistigninger på investeringsporteføljen. Investert kapital kan beregnes som summen av egenkapital og langsiktig gjeld, eller som totalkapital minus kontanter og kortsiktig gjeld.

For å illustrere, la oss se på et forenklet eksempel med et norsk skadeforsikringsselskap. Selskapet har en investert kapital på 10 milliarder kroner. I løpet av året oppnår det et netto driftsresultat på 200 millioner kroner og netto finansinntekter på 400 millioner kroner. ROIC blir da (200 + 400) / 10 000 = 6 %.

Det er vanlig å beregne gjennomsnittlig investert kapital ved å ta summen av investert kapital ved begynnelsen og slutten av perioden og dele på to. Dette jevner ut sesongvariasjoner og kapitalendringer.

Historisk bakgrunn

Skadeforsikring har røtter tilbake til 1600-tallet, da de første brannkassene ble opprettet i Europa. I Norge ble Norges Brannkasse etablert i 1767. Frem til midten av 1900-tallet var forsikringsselskapene hovedsakelig opptatt av å dekke skader, og investeringsvirksomheten var beskjeden. Etter hvert som forsikringsmarkedet vokste, ble det mer penger å forvalte.

På 1980- og 1990-tallet økte fokuset på avkastning, og selskaper som Gjensidige og Vesta (senere If) begynte å profesjonalisere kapitalforvaltningen. Finanskrisen i 2008 viste hvor sårbare forsikringsselskaper kunne være for markedsfall, noe som førte til strengere reguleringer, spesielt gjennom Solvens II-regelverket som trådte i kraft i EU/EØS i 2016.

Solvens II stilte krav til kapitalbuffere og risikostyring, noe som påvirket hvor mye kapital selskapene måtte holde og dermed også ROIC. Selskaper med god kapitalforvaltning klarte å opprettholde høy ROIC til tross for økte kapitalkrav. I dag er ROIC et standard nøkkeltall i årsrapporter og investorpresentasjoner for norske skadeforsikringsselskaper som Gjensidige, Tryg og If.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et tenkt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Skade AS, for å vise hvordan ROIC beregnes og tolkes.

Forutsetninger for regnskapsåret 2023:

  • Gjennomsnittlig investert kapital: 12 milliarder NOK
  • Netto driftsresultat (underwriting): 300 millioner NOK
  • Netto finansinntekter: 600 millioner NOK
  • ROIC = (300 + 600) / 12 000 = 7,5 %

    Selskapet har en combined ratio på 88 %, noe som betyr at det tjener 12 øre per premiekrone før investeringer. Investeringsavkastningen på 5 % (600/12 000) bidrar sterkt til den totale ROIC.

    Sammenligning med et annet selskap:

    SelskapInvestert kapital (mrd NOK)Netto driftsresultat (mill NOK)Netto finansinntekter (mill NOK)ROIC
    Norsk Skade AS123006007,5 %
    Konkurrenten AS81004006,25 %
    Norsk Skade AS har høyere ROIC, delvis fordi det er mer effektivt på underwriting (lavere combined ratio) og delvis fordi investeringsavkastningen er god. Investorer vil foretrekke selskaper med stabil og høy ROIC over tid.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • ROIC gir et helhetlig bilde av lønnsomheten ved å inkludere både forsikrings- og investeringsresultat.
  • Det er et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper uavhengig av kapitalstruktur.
  • ROIC kan avdekke om et selskap skaper verdi utover kapitalkostnaden.
  • Ulemper:

  • Beregningen kan variere avhengig av hvordan investert kapital defineres, noe som gjør sammenligninger upresise.
  • ROIC påvirkes av markedsverdiendringer som kan være volatile og gi kortsiktige svingninger.
  • Det tar ikke hensyn til risiko; et selskap kan oppnå høy ROIC ved å ta stor investeringsrisiko.
For investorer er det derfor viktig å se på ROIC sammen med andre nøkkeltall som combined ratio, solvensmargin og risikoprofil.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: ROIC er det samme som investeringsavkastning. Nei, ROIC inkluderer både underwriting-resultat og investeringsinntekter. Investeringsavkastning er bare en del av regnestykket.

Misforståelse 2: Høy ROIC er alltid bra. Høy ROIC kan skyldes høy gearing (mye gjeld) eller høy risiko i investeringsporteføljen. Det er viktig å vurdere kvaliteten på inntjeningen.

Misforståelse 3: ROIC og ROE er utskiftbare. ROE måler avkastning på egenkapitalen, mens ROIC måler avkastning på all kapital (inkludert gjeld). For skadeforsikringsselskaper med store reserver er ROIC ofte mer relevant.

Misforståelse 4: ROIC kan ikke være negativ. Jo, hvis selskapet taper penger både på forsikring og investeringer, blir ROIC negativ. Det er et faresignal for investorer.

Oppsummering

Skadeforsikring avkastning på investert kapital er et sentralt nøkkeltall for å vurdere lønnsomheten til et skadeforsikringsselskap. Det viser hvor mye selskapet tjener i forhold til den kapitalen som er bundet opp i virksomheten, inkludert både forsikringsteknisk resultat og investeringsinntekter.

For investorer er ROIC et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper og vurdere ledelsens evne til å forvalte kapital. Men det bør alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall og risikoanalyser. Et selskap med stabil ROIC over 8-10 % over tid, kombinert med lav combined ratio og solid solvensmargin, er ofte et godt investeringscase.

Husk at ROIC ikke er en fasit, men en indikator. Bruk den sammen med bransjekunnskap og historiske trender for å ta informerte beslutninger.