Hva er sjømat avkastning på investert kapital?

Sjømat avkastning på investert kapital, ofte forkortet ROIC fra engelsk (Return on Invested Capital), er et lønnsomhetsmål som forteller hvor mye overskudd et selskap i sjømatnæringen klarer å generere for hver krone som er bundet opp i virksomheten. Investert kapital omfatter både egenkapital og gjeld som brukes til å finansiere driften – alt fra smolt og fôr til merder, båter og foredlingsanlegg. For en investor er ROIC et av de viktigste verktøyene for å vurdere om ledelsen i et oppdretts- eller fiskeriselskap er flinke til å allokere kapital. Høy ROIC betyr at selskapet får mye igjen for pengene, noe som over tid bør gi bedre avkastning til aksjonærene. I en næring preget av store investeringer og svingende råvarepriser, skiller ROIC de virkelig gode selskapene fra de middelmådige.

Forstå sjømat avkastning på investert kapital

For å forstå ROIC må du først vite hva investert kapital er. Det er summen av egenkapital og rentebærende gjeld, fratrukket kontanter og andre finansielle eiendeler som ikke er nødvendige for driften. I sjømatnæringen utgjør biologiske eiendeler – som laks i sjøen – en stor del av kapitalbasen. Disse eiendelene verdsettes til virkelig verdi, noe som kan skape store svingninger i både resultat og kapitalgrunnlag. ROIC måler driftsresultatet etter skatt i forhold til denne kapitalen. Det skiller seg fra egenkapitalavkastning (ROE) ved at det også tar hensyn til gjeld, noe som gir et mer nøytralt bilde av selskapets underliggende drift. Et selskap med høy gjeldsgrad kan ha høy ROE, men lav ROIC – det betyr at avkastningen i stor grad skyldes finansiell giring, ikke god drift. Derfor er ROIC ofte et bedre mål på operasjonell effektivitet.

Hvordan fungerer sjømat avkastning på investert kapital?

ROIC beregnes ved å dele netto driftsresultat etter skatt (NOPAT) på investert kapital. Formelen er: ROIC = NOPAT / Investert kapital. NOPAT finner du ved å ta driftsresultatet (EBIT) og trekke fra skatt. Investert kapital er summen av egenkapital og netto rentebærende gjeld ved periodens begynnelse eller gjennomsnitt. For sjømatsselskaper justeres ofte investert kapital for å fjerne kontanter og andre ikke-driftsrelaterte eiendeler. La oss se på et eksempel: Mowi hadde i 2023 et driftsresultat på omtrent 15 milliarder kroner. Med en skattesats på 22 % blir NOPAT 11,7 milliarder. Investert kapital var rundt 80 milliarder. Det gir en ROIC på 11,7 / 80 = 14,6 %. Dette er en solid avkastning, godt over gjennomsnittlig kapitalkostnad i næringen (typisk 7–9 %). Tabellen under viser estimert ROIC for noen store norske sjømatsselskaper.

Historisk bakgrunn

Frem til 1970-tallet var norsk sjømatnæring dominert av tradisjonelt kystfiske med relativt lav kapitalbinding. Da havbruket tok av, spesielt lakseoppdrett, endret kapitalbehovet seg dramatisk. Fôrflåter, merder, slakterier og foredlingsanlegg krevde milliardinvesteringer. Samtidig ble kvoter og konsesjoner verdifulle immaterielle eiendeler. Investorer trengte et mål som fanget opp denne kapitalintensiteten, og ROIC ble stadig mer brukt. På 2000-tallet, da næringen gjennomgikk konsolidering og børsnoteringer, ble ROIC et standardnøkkeltall i analyserapporter. I dag er det ikke uvanlig at de beste oppdrettsselskapene oppnår ROIC på 15–20 % i gode år, mens dårligere år kan gi ensifrede tall. Historisk har ROIC for norsk lakseoppdrett ligget rundt 10–12 % i gjennomsnitt over en hel syklus, noe som reflekterer både høye marginer og betydelige reinvesteringer.

Praktisk eksempel

La oss regne på et fiktivt selskap, Norsk Laks AS. Selskapet har et driftsresultat (EBIT) på 200 millioner kroner. Skattesatsen er 22 %, så NOPAT blir 200 * (1-0,22) = 156 millioner. Investert kapital ved årets start var 1,2 milliarder kroner (egenkapital 800 mill. + rentebærende gjeld 500 mill. – kontanter 100 mill.). ROIC = 156 / 1 200 = 13,0 %. Hva betyr dette? Hvis kapitalkostnaden (WACC) er 8 %, skaper selskapet en meravkastning på 5 prosentpoeng. Det indikerer at ledelsen er dyktig til å investere. Sammenlign med et annet selskap, Fiskerikonsernet AS, som har tilsvarende NOPAT på 100 millioner, men investert kapital på 1,5 milliarder. Deres ROIC blir 6,7 %, under kapitalkostnaden. Investorer bør stille spørsmål ved hvorfor kapitalen ikke gir bedre avkastning. Dette eksemplet viser hvorfor ROIC er så nyttig: det gir et direkte sammenligningsgrunnlag uavhengig av selskapsstørrelse.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med ROIC er at den måler den sanne operasjonelle lønnsomheten, uavhengig av hvordan selskapet er finansiert. Det gjør det lettere å sammenligne selskaper med ulik gjeldsgrad. I sjømatnæringen, hvor biologiske eiendeler kan være verdifulle, fanger ROIC opp avkastningen på disse eiendelene på en god måte. Ulempen er at verdsettelsen av biologiske eiendeler er subjektiv og kan påvirke både NOPAT og investert kapital. I år med ekstreme laksepriser kan ROIC bli kunstig høy, mens i dårlige år blir den lav. I tillegg kan engangsposter som nedskrivninger eller salg av konsesjoner forvrenge bildet. Derfor bør du alltid se på ROIC over flere år og kombinere med kontantstrømanalyse. En annen ulempe er at ROIC ikke sier noe om vekstpotensialet – et selskap med høy ROIC, men lav vekst, kan være mindre interessant enn et selskap med middels ROIC og høy vekst.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at ROIC er det samme som egenkapitalavkastning (ROE). Det stemmer ikke – ROE ser kun på egenkapitalen, mens ROIC inkluderer både egenkapital og gjeld. Et selskap med mye gjeld kan ha høy ROE, men lav ROIC, og omvendt. En annen misforståelse er at høy ROIC alltid er bra. Det er riktig at høy ROIC indikerer god drift, men den må vurderes i forhold til vekstmuligheter. Hvis et selskap har svært høy ROIC, men ikke kan reinvestere til samme avkastning, kan det være et tegn på at selskapet har begrensede vekstmuligheter. I sjømatnæringen tror noen at ROIC er mindre relevant på grunn av biologisk risiko. Tvert imot – nettopp fordi næringen er kapitalintensiv og syklisk, er ROIC et uvurderlig verktøy for å skille mellom selskaper som håndterer risiko godt og de som ikke gjør det.

Oppsummering

Sjømat avkastning på investert kapital er et kraftfullt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå hvor effektivt et oppdretts- eller fiskeriselskap bruker pengene sine. Ved å måle driftsresultatet i forhold til all kapital som er bundet opp i virksomheten, gir ROIC et mer rettferdig bilde av lønnsomheten enn for eksempel resultat per aksje. For norske sjømatsselskaper, med store investeringer i merder, fôr, smolt og konsesjoner, er ROIC spesielt relevant. Husk å se på trenden over flere år, sammenligne med kapitalkostnaden og supplere med andre nøkkeltall som kontantstrøm og vekst. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere hvilke sjømataksjer som faktisk skaper verdier for aksjonærene.