Hva er shippingrate?

Shippingrate, på norsk ofte kalt fraktrate, er prisen et rederi tar for å frakte en bestemt mengde last fra én havn til en annen. Dette er den viktigste inntektskilden for shippingaksjer, og ratene varierer stort mellom ulike segmenter som tørrlast, tank og container.

For investorer i shippingaksjer er shippingrate et nøkkeltall. Inntektene til et rederi er direkte proporsjonale med ratene de oppnår i markedet. Derfor følger aksjekursene ofte utviklingen i fraktrater tett. Når ratene stiger, øker forventningene til overskudd og utbytte, og aksjekursene kan løfte seg kraftig.

Shippingrater måles vanligvis i amerikanske dollar per tonn (tørrlast), per container (containerfrakt) eller som en dagsrate for tidscerteparti (time charter). For eksempel betaler en kornhandler en rate på 15 USD per tonn for å frakte hvete fra USA til Norge. Totalkostnaden blir da lastens vekt multiplisert med raten.

Forstå shippingrate

Shippingrater bestemmes av det klassiske samspillet mellom tilbud og etterspørsel etter skipsplass. På tilbudssiden står antall skip i flåten, deres lastekapasitet, hastighet og hvor mange som er i opplag. Etterspørselen drives av global handel med råvarer, matvarer, olje og industrivarer.

Fordi tilbudet av skip endrer seg sakte (nybygg tar 2-4 år), mens etterspørselen kan svinge raskt, blir shippingrater svært volatile. Et godt eksempel er perioden 2020-2022. Under pandemien falt etterspørselen kraftig og ratene stupte. Men fra midten av 2020 tok global handel seg opp, samtidig som flåteveksten var lav. Resultatet var en eksplosjon i shippingrater. Baltic Dry Index (BDI) steg fra under 400 poeng i mai 2020 til over 5600 poeng i oktober 2021.

For investorer er det avgjørende å forstå hvilke faktorer som driver ratene i det segmentet rederiet opererer. Tørrlast (jernmalm, kull, korn) påvirkes av kinesisk infrastrukturinvesteringer, mens tank (olje, kjemikalier) påvirkes av oljepris og geopolitikk. Containerrater er nært knyttet til forbrukertrender og logistikkflaskehalser.

Hvordan fungerer shippingrate?

Shippingrater omsettes i to hovedmarkeder: spotmarkedet og terminmarkedet. I spotmarkedet inngås kontrakter for én enkelt reise eller en kort periode, og ratene settes løpende basert på tilbud og etterspørsel. Dette er det mest volatile markedet og gir høyest risiko og potensiell belønning.

I terminmarkedet inngår rederier og lasteeiere langsiktige kontrakter (såkalte COA – Contract of Affreightment) til faste rater eller med en indeksregulering. Dette gir mer forutsigbar inntjening, men rederiet går glipp av oppgang i spotmarkedet. Mange norske rederier, som Frontline, har en strategi med hovedsakelig spoteksponering, mens andre, som Golden Ocean, kombinerer spot og termin.

Raten fastsettes ofte gjennom forhandlinger via skipsmeglere. Meglerhus som Clarksons og Fearnleys publiserer daglige rater og indekser. Investorer kan følge disse for å få et bilde av markedsutviklingen. For eksempel publiserer Baltic Exchange hver dag BDI for tørrlast og ulike tankindekser. Disse indeksene er sammensatt av flere ruter og skipsstørrelser.

Historisk bakgrunn

Fraktmarkeder har eksistert like lenge som sjøfart, men moderne shippingrater som investeringsindikator ble først systematisk målt på 1900-tallet. Baltic Exchange i London startet å publisere daglige fraktrater allerede på 1700-tallet, men den moderne Baltic Dry Index (BDI) ble lansert i 1985.

Perioden 2003-2008 var en gullalder for shipping. Global vekst, særlig i Kina, førte til enorme behov for råvarer og dermed skyhøye shippingrater. BDI nådde over 11 000 poeng i mai 2008. Finanskrisen året etter førte til et kraftig fall, og ratene lå lavt i mange år. Mange rederier gikk konkurs eller måtte restrukturere.

Pandemien i 2020 skapte først et krakk, men deretter en ny boom da forsyningskjedene ble presset. Containerrater satte rekorder, og tørrlastratene steg også kraftig. Norske shippingaksjer som Frontline og Höegh Autoliners hadde svært gode år. Etter 2022 har ratene normalisert seg, men de er fortsatt over historiske gjennomsnitt i flere segmenter.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk rederi som eier et Capesize-skip – en stor bulkskipstype som frakter jernmalm. Skipet har en lastekapasitet på 180 000 tonn. I spotmarkedet i dag får rederiet en rate på 25 USD per tonn for en reise fra Brasil til Kina. Inntekten for reisen blir 180 000 tonn × 25 USD = 4,5 millioner USD.

Fra denne inntekten må rederiet trekke driftskostnader som bunkers (drivstoff), havneavgifter, mannskap og vedlikehold. La oss anta totale kostnader på 1,5 millioner USD per reise. Da blir netto overskudd 3 millioner USD per reise. Hvis skipet gjør 6 slike reiser i året, blir årlig overskudd 18 millioner USD.

Hvis raten derimot faller til 10 USD per tonn, blir inntekten 1,8 millioner USD per reise, og med samme kostnader blir overskuddet bare 0,3 millioner USD per reise – en dramatisk forskjell. Dette viser hvor sensitiv inntjeningen er for endringer i shippingraten. Aksjekursen til rederiet vil derfor svinge kraftig med ratene.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Høy inntjening i perioder med høye rater, mulighet for store utbytterEkstremt syklisk – lavkonjunkturer kan gi store tap
Gjennomsiktige priser via børsnoterte indekserAvhengig av globale makroforhold utenfor rederiets kontroll
Mulighet for å sikre seg med terminmarkedetOverkapasitet i flåten kan presse ratene i lange perioder
Norske rederier har høy kompetanse og god tilgang på kapitalHøy driftsinnsats – skip er dyre i drift og vedlikehold
For investorer er fordelen at shippingaksjer kan gi eksponering mot global vekst og inflasjonssikring. Ulempen er at timingen er kritisk – å kjøpe på toppen av ratene kan gi store tap. Det er også viktig å skille mellom rederier med høy spoteksponering (høy risiko) og de med mange terminavtaler (lavere risiko).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at shippingrater alltid følger oljeprisen. Riktignok påvirker bunkerskostnadene rederienes nettoinntjening, men ratene bestemmes først og fremst av tilbud og etterspørsel etter skipsplass. I perioder med høy oljepris kan for eksempel tankratene stige fordi etterspørselen etter oljetransport øker, men tørrlastratene kan falle hvis høy oljepris bremser økonomien.

En annen misforståelse er at Baltic Dry Index (BDI) dekker hele shippingmarkedet. BDI måler kun tørrlast (bulk), ikke tank eller container. Investorer må bruke riktig indeks for segmentet de analyserer. For tank finnes Baltic Dirty Tanker Index (BDTI) og Baltic Clean Tanker Index (BCTI). For container finnes Shanghai Containerized Freight Index (SCFI).

Mange tror også at alle rederier tjener like mye når ratene stiger. I virkeligheten varierer resultatene mye avhengig av flåtesammensetning, gjeldsgrad, kostnadskontroll og hvor stor andel av flåten som er eksponert mot spotmarkedet. Et rederi med mye gjeld og gamle skip kan tape penger selv i et godt ratemarked hvis bunkerskostnadene er høye.

Oppsummering

Shippingrate er et sentralt begrep for alle som investerer i shippingaksjer. Det er prisen for å frakte varer sjøveien og bestemmer i stor grad inntjeningen til rederiene. Ratene er volatile og påvirkes av globale makroforhold, flåtekapasitet og sesongvariasjoner.

For å lykkes som investor i shipping er det viktig å følge med på relevante indekser som BDI, BDTI og SCFI, samt å forstå forskjellen mellom spot- og terminmarkedet. Norske rederier som Frontline, Höegh Autoliners og Golden Ocean gir god eksponering, men risikoen er høy.

Husk at shippingrater er sykliske. Det kan være lurt å investere når ratene er lave og forventningene om bedring er til stede, og å være forsiktig når alle snakker om rekordrater. En solid forståelse av shippingrate er første steg mot å mestre shippinginvesteringer.