Hva er shipping scrapping rate? – Forklaring for investorer

Hva er shipping scrapping rate?

Shipping scrapping rate, på norsk ofte kalt skrapingsrate for skip, er et nøkkeltall i shippingnæringen som måler hvor stor andel av den globale handelsflåten som blir sendt til opphugging i løpet av et år. Opphugging innebærer at et skip demonteres og materialene (primært stål) gjenvinnes. Raten uttrykkes som en prosentandel av totalflåten målt i antall skip eller i dødvekttonn (DWT).

For en investor som vurderer shippingaksjer, er skrapingsraten en viktig indikator på tilbudssiden. Når mange skip skrotes, reduseres verdensflåtens kapasitet, noe som kan føre til høyere fraktrater dersom etterspørselen holder seg stabil. Motsatt kan en svært lav skrapingsrate tyde på at rederiene holder på eldre skip, noe som kan skape overkapasitet og presse ratene ned.

Skrapingsraten er ikke en konstant størrelse. Den varierer med konjunkturer, reguleringer og relative kostnader. For eksempel øker raten ofte i perioder med lave fraktrater fordi rederne ikke tjener nok på å drifte eldre skip, samtidig som skrapverdien (prisen på stål) kan gjøre opphugging mer lønnsomt.

Forstå shipping scrapping rate

For å forstå shipping scrapping rate fullt ut, må man se på hva som driver beslutningen om å skrote et skip. Det er i hovedsak tre faktorer som spiller inn: skipets alder og tekniske tilstand, driftskostnader og inntjeningspotensial, samt skrapverdi.

Et skip har en økonomisk levetid på typisk 25–30 år, men mange blir skrotet tidligere. Når fraktratene er lave, kan et gammelt skip være ulønnsomt å drifte fordi drivstofforbruket er høyt og vedlikeholdskostnadene øker. Rederen må da vurdere om det er mer lønnsomt å selge skipet til opphugging enn å fortsette driften. Skrapverdien bestemmes av vekten på stålet og gjeldende stålpriser, ofte oppgitt i USD per lettvektstonn (LWT).

Miljøreguleringer har blitt en stadig viktigere driver. For eksempel førte IMO 2020-reglene om svovelinnhold i drivstoff til at mange eldre skip uten scrubbere ble mindre konkurransedyktige og dermed sendt til opphugging. EUs kvotesystem for shipping (ETS) som ble innført i 2024, øker kostnadene for CO2-utslipp, noe som ytterligere presser eldre tonnasje ut av markedet.

Skrapingsraten beregnes gjerne som: (antall skip skrotet i løpet av året) / (totalt antall skip i verdensflåten ved årets begynnelse) × 100 %. Alternativt brukes DWT i stedet for antall skip, da dette gir et mer nøyaktig bilde av kapasitetsreduksjonen.

Hvordan fungerer shipping scrapping rate?

Shipping scrapping rate fungerer som en mekanisme for å fjerne overflødig kapasitet fra markedet. I en ideell verden vil raten øke når markedet er i ubalanse med for mye tonnasje, og falle når markedet strammes til. I praksis er det imidlertid en rekke forsinkelser og tregheter.

Når et rederi bestemmer seg for å skrote et skip, må det først finne en opphuggerverft. De største opphuggerdestinasjonene er India, Bangladesh, Pakistan og Tyrkia. Skipet seiler dit (ofte under egen maskin) og blir deretter demontert. Prosessen kan ta flere uker, og betalingen skjer gjerne kontant ved levering.

Skrapingsraten påvirkes også av spekulative bevegelser. I perioder med fallende fraktrater kan rederier velge å legge skip i opplag (idle) i stedet for å skrote dem, i håp om en snarlig bedring. Først når utsiktene blir tilstrekkelig dårlige, øker skrapingsaktiviteten. Dette gjør at raten ofte er en etterslepende indikator.

For investorer er det nyttig å sammenligne skrapingsraten med nybyggingsraten (andelen nye skip som leveres). Differansen mellom nybygg og skraping gir netto tilvekst i flåten. En høy netto tilvekst kan presse ratene ned, mens en negativ netto tilvekst (flere skrotet enn bygget) ofte fører til styrkede fraktrater – og dermed potensielt høyere aksjekurser for rederiene.

Historisk bakgrunn

Shipping scrapping rate har variert betydelig de siste tiårene. Under finanskrisen i 2008–2009 kollapset verdenshandelen, og fraktratene stupte. Samtidig hadde rederiene bestilt enorme mengder nye skip i årene før krisen. Resultatet ble en massiv overkapasitet, og skrapingsraten steg til over 5 % for flere skipssegmenter. I 2012 ble for eksempel over 40 millioner DWT sendt til opphugging, hovedsakelig bulk- og containerskip.

I perioden 2014–2019 var ratene mer moderate, rundt 2–3 %, ettersom markedet gradvis absorberte overkapasiteten. Pandemien i 2020 førte til et nytt sjokk: først et kraftig fall i etterspørselen, deretter en oppgang drevet av forstyrrelser i forsyningskjedene. Skrapingsraten falt til under 1 % i 2021 fordi rederiene trengte alle tilgjengelige skip for å møte den plutselige økningen i fraktetterspørselen.

De siste årene har miljøreguleringer fått større betydning. IMO 2030-målene om kutt i klimagassutslipp fra shipping har akselerert skrapingen av eldre skip. Ifølge bransjeorganisasjoner som BIMCO var skrapingsraten for containerskip i 2023 på omtrent 2,5 %, opp fra 1,2 % i 2021. Forventningen er at raten vil øke ytterligere utover 2020-tallet, spesielt for skip eldre enn 20 år.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Rederiet «Norsk Bulk AS» eier en flåte på 20 bulkskip med en gjennomsnittsalder på 18 år. I 2024 opplever de lave fraktrater på grunn av overkapasitet i markedet. Driftskostnadene for de eldste skipene (bygget i 2002–2005) er høye, og skrapverdien ligger på rundt 400 USD per LWT. Et av skipene har et lettvekt på 10 000 tonn, noe som gir en skrapverdi på 4 millioner USD.

Rederiet regner på hvor mye skipet kan tjene de neste årene. Med dagens fraktrater vil skipet gå med underskudd. De bestemmer seg for å skrote det. I løpet av 2024 skroter de totalt 3 skip, altså 15 % av flåten. Dette er en svært høy skrapingsrate for et enkelt rederi, men globalt sett er raten lavere.

Hvordan påvirker dette aksjekursen? Når markedet får vite at Norsk Bulk reduserer kapasiteten, kan det tolkes som et tegn på at rederiet rydder opp i balansen. Samtidig reduseres tilbudet, noe som over tid kan bidra til høyere fraktrater. Investorer som følger sektoren, vil legge merke til at skrapingsraten i bulkmarkedet totalt sett har steget fra 1,5 % til 2,8 % i 2024, og de kan justere sine forventninger til fremtidig inntjening.

Tabellen under viser et fiktivt, men realistisk eksempel på skrapingsrater for ulike skipssegmenter i 2024:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å følge shipping scrapping rate:

• Gir et tidlig signal om tilbudsreduksjon, noe som kan forutsi stigende fraktrater.
• Hjelper investorer med å vurdere om rederier er i ferd med å fornye flåten eller bare kvitte seg med dårlige eiendeler.
• Kan brukes til å sammenligne ulike segmenter – for eksempel om containerskip skrotes raskere enn tankskip.

Ulemper og begrensninger:

• Skrapingsraten er en historisk størrelse; den sier lite om fremtidig skraping med mindre man kjenner aldersfordelingen og reguleringsendringer.
• Dataene kan være forsinket og mangelfulle, spesielt for opphugging i land med mindre transparente markeder.
• En høy skrapingsrate kan også skyldes at skipene er gamle og utslitte, ikke nødvendigvis at markedet er i balanse.
• For enkeltaksjer kan andre faktorer som kontraktsdekning og gjeldsnivå være viktigere enn den globale skrapingsraten.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy skrapingsrate er alltid bra for shippingaksjer. Realiteten: En høy rate kan være et tegn på krise i markedet, der rederiene taper penger og må kvitte seg med skip. Aksjekursene kan falle før effekten av redusert tilbud slår inn.

Misforståelse 2: Skrapingsraten er den samme for alle typer skip. Realiteten: Raten varierer stort mellom segmenter. Eldre tankskip har ofte høyere rate enn moderne containerskip på grunn av strengere miljøkrav for oljetankere.

Misforståelse 3: Man kan bruke skrapingsraten alene for å time markedet. Realiteten: Raten er bare én av mange faktorer. Investorer må også vurdere etterspørsel (global handelsvekst, råvarepriser), nybyggingsordre og geopolitikk.

Oppsummering

Shipping scrapping rate er en sentral indikator for alle som investerer i shippingaksjer. Den viser hvor mye kapasitet som fjernes fra markedet, og påvirker dermed balansen mellom tilbud og etterspørsel. Raten drives av alder, driftskostnader, skrapverdi og miljøreguleringer.

For norske investorer er det relevant å følge skrapingsraten i segmenter som bulk, tank og container, ettersom flere norske rederier er aktive i disse markedene. Historien viser at raten kan svinge kraftig, og at den ofte stiger i dårlige tider – noe som kan skape muligheter for dem som forstår dynamikken.

Husk at skrapingsraten må ses i sammenheng med nybyggingsraten og den generelle konjunktursyklusen. Ved å kombinere denne kunnskapen med grunnleggende selskapsanalyse kan du få et bedre grunnlag for å vurdere verdien av shippingaksjer.