Hva er science-based targets? En komplett guide for investorer

Hva er Science-based targets?

Science-based targets (SBT) er klimamål som et selskap setter seg for å redusere utslipp av klimagasser. Det spesielle med disse målene er at de er basert på det klimavitenskapen sier er nødvendig for å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Med andre ord: Målene er ikke vilkårlige eller basert på hva som er enkelt å oppnå, men på hva som faktisk må til for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C eller godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielt nivå.

For å få kalle målene sine science-based, må selskapene få dem godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). SBTi er et samarbeid mellom CDP (tidligere Carbon Disclosure Project), FNs Global Compact, World Resources Institute (WRI) og WWF. Organisasjonen ble lansert i 2015 og har siden vokst til å bli den globale standarden for vitenskapsbaserte klimamål i næringslivet.

Per 2025 har over 7 000 selskaper verden over forpliktet seg til å sette seg SBT, og over 4 000 har allerede fått godkjent sine mål. I Norge finner vi flere kjente børsnoterte selskaper på listen, blant annet Equinor, Yara, Telenor og DNB. For investorer er SBT et nyttig verktøy for å vurdere hvor seriøst et selskap tar klimaomstillingen.

Forstå Science-based targets

For en investor handler science-based targets først og fremst om å forstå selskapets eksponering mot klimarisiko – både fysisk risiko (flom, tørke, ekstremvær) og omstillingsrisiko (strengere reguleringer, endrede forbrukervaner, karbonprising). Selskaper som aktivt reduserer utslippene i tråd med vitenskapen, er ofte bedre rustet for en fremtid med lavere karbonutslipp. Dette kan gi seg utslag i lavere kapitalkostnad, bedre tilgang på grønn finansiering og høyere verdsettelse over tid.

SBT skiller seg fra andre klimamål ved at de er konkrete, målbare og tidsbestemte. Et typisk mål kan være å redusere scope 1- og scope 2-utslipp med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med et basisår (ofte 2019 eller 2020). Noen selskaper inkluderer også scope 3-utslipp (indirekte utslipp i verdikjeden), noe som er spesielt relevant for for eksempel finansinstitusjoner og varehandel.

Det er viktig å merke seg at SBT ikke er et fasitsvar på om et selskap er «grønt» eller ikke. Målene sier noe om retning og ambisjon, men ikke nødvendigvis om dagens utslippsnivå. Et oljeselskap kan ha høye absolutte utslipp, men likevel få godkjent SBT hvis de forplikter seg til en bratt nok reduksjonsbane. Investorer bør derfor se på SBT sammen med andre ESG-indikatorer.

Hvordan fungerer Science-based targets?

Prosessen for å sette seg science-based targets følger en tydelig fremgangsmåte fastsatt av SBTi. Først må selskapet forplikte seg offentlig til å sette mål (commit). Deretter utarbeider de et forslag basert på SBTis metodikk, som innebærer å beregne et karbonbudsjett i tråd med 1,5 °C- eller 2 °C-scenarioer. Forslaget sendes inn til SBTi for validering. Etter godkjenning må selskapet rapportere årlig på fremdriften.

SBTi tilbyr flere ulike metoder avhengig av sektor. For de fleste selskaper er den mest vanlige metoden «konvergens» – der alle selskaper i en sektor skal redusere utslippsintensiteten (utslipp per enhet produsert) mot samme felles mål innen 2050. For andre sektorer, som kraftproduksjon, brukes absolutte reduksjonsmål. Selskaper kan også velge å sette seg mål for både scope 1, 2 og 3.

Et sentralt element er at målene må dekke en periode på minst 5 år og maksimalt 15 år frem i tid. SBTi anbefaler at selskaper setter seg et langsiktig mål om netto nullutslipp innen 2050, i tillegg til kortsiktige delmål. For investorer betyr dette at de kan følge med på om selskapet holder kursen, for eksempel ved å sammenligne rapporterte utslipp med den lovede reduksjonsbanen.

Historisk bakgrunn

Ideen om vitenskapsbaserte klimamål vokste frem i kjølvannet av FNs klimatoppmøte i Paris i 2015, der verdens land ble enige om å begrense global oppvarming til godt under 2 °C og tilstrebe 1,5 °C. Samme år ble SBTi lansert som et svar på behovet for en felles standard for klimamål i privat sektor. Initiativet ble dannet av CDP, FNs Global Compact, WRI og WWF.

De første årene var oppslutningen moderat, men etter 2018 skjøt utviklingen fart. I 2019 forpliktet over 500 selskaper seg, og i 2021 passerte tallet 2 000. En viktig milepæl kom i 2021 da SBTi lanserte sin «Net-Zero Standard», som gir en ramme for hvordan selskaper kan sette seg langsiktige mål om netto nullutslipp. Dette førte til en ny bølge av forpliktelser.

I Norge har SBT blitt stadig viktigere, ikke minst fordi Oljefondet og andre store institusjonelle investorer legger økende vekt på klimamål i sine investeringsbeslutninger. Flere norske selskaper har fått sine mål godkjent de siste årene, og antallet forventes å vokse videre i takt med strengere rapporteringskrav fra EU (CSRD) og norsk lovgivning.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: Yara International. Yara er et globalt gjødsel- og industriselskap med betydelige klimagassutslipp. I 2022 fikk Yara godkjent sine science-based targets av SBTi. Målene innebærer å redusere scope 1- og scope 2-utslipp med 30 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2019), og å redusere scope 3-utslipp fra transport og distribusjon med 30 prosent i samme periode. I tillegg har Yara et langsiktig mål om å nå netto null innen 2050.

For en investor som vurderer Yara-aksjen, gir SBT et konkret grunnlag for å vurdere selskapets klimaomstilling. Hvis Yara rapporterer at utslippene ikke går ned i takt med målene, kan det være et signal om at omstillingen går tregere enn planlagt, noe som kan påvirke fremtidig lønnsomhet og reguleringsrisiko. Motsatt kan god fremdrift styrke tilliten til ledelsen.

Tabellen under viser hvordan utslippsreduksjonen for Yara kan se ut i et forenklet scenario (tallene er illustrative og ikke hentet fra Yaras faktiske rapporter):

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir investorer et standardisert og troverdig mål på selskapets klimaambisjon.
• Reduserer risikoen for grønnvasking fordi målene valideres av en uavhengig tredjepart (SBTi).
• Selskaper med SBT kan ofte oppnå lavere lånerente på grønne obligasjoner og bedre tilgang på kapital.
• Tydelige delmål gjør det lettere å følge med på fremdriften over tid.

Ulemper:

• SBT sier ingenting om selskapets absolutte utslippsnivå – et høyt utslippsselskap kan likevel få godkjent mål hvis reduksjonsbanen er bratt nok.
• Scope 3-mål er frivillige for mange sektorer, noe som gjør at selskaper kan unngå å ta ansvar for indirekte utslipp.
• Valideringsprosessen kan være tidkrevende og kostbar, spesielt for mindre selskaper.
• Det er ingen garanti for at selskapet faktisk når målene – SBTi har begrensede sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Science-based targets er det samme som netto null. SBT kan være et delmål på veien mot netto null, men netto null innebærer at selskapet balanserer gjenværende utslipp med fjerning av klimagasser. SBT alene krever ikke netto null, men SBTi anbefaler at selskaper også setter et langsiktig netto null-mål.

Misforståelse 2: Bare store, grønne selskaper kan få godkjent SBT. SBTi har utviklet sektorspesifikke metoder som gjør det mulig også for selskaper i fossile næringer å sette seg mål. For eksempel har flere oljeselskaper fått godkjente mål, så lenge reduksjonsbanen er bratt nok.

Misforståelse 3: Hvis et selskap har SBT, er det automatisk en god investering. SBT sier noe om klimaambisjon, men ikke om lønnsomhet, konkurranseposisjon eller annen risiko. Et selskap kan ha gode klimamål, men likevel være dårlig drevet på andre områder.

Misforståelse 4: SBT er bare for børsnoterte selskaper. SBTi godkjenner mål for alle typer organisasjoner, inkludert private selskaper, offentlige virksomheter og ideelle organisasjoner. For investorer betyr dette at også unoterte selskaper kan benchmarkes.

Oppsummering

Science-based targets er et av de mest konkrete og troverdige verktøyene investorer har for å vurdere selskapers klimaomstilling. Ved å forplikte seg til mål som er i tråd med Parisavtalen, viser selskaper at de tar klimarisiko på alvor. For aksjeinvestorer kan SBT fungere som en tidlig indikator på både risiko og muligheter – selskaper som ligger foran reguleringskrav og forbrukerforventninger, kan oppnå konkurransefortrinn.

Samtidig er det viktig å huske at SBT ikke er et fasitsvar. Målene må følges opp med faktiske utslippsreduksjoner, og investorer bør alltid se SBT i sammenheng med andre finansielle og bærekraftsmessige faktorer. Med stadig strengere rapporteringskrav og økende fokus på klima fra både myndigheter og kapitalmarkeder, vil SBT trolig bli en enda viktigere del av investeringsanalysen i årene som kommer.

For den norske investoren er det gode nyheter at mange av de største selskapene på Oslo Børs allerede har eller jobber med å få godkjent SBT. Dette gir et felles sammenligningsgrunnlag og øker gjennomsiktigheten i markedet.