Hva er SBTi? – En komplett guide til Science Based Targets for investorer

Hva er SBTi?

SBTi (Science Based Targets initiative) er et globalt partnerskap som ble lansert i 2015 av CDP, FNs Global Compact, World Resources Institute (WRI) og WWF. Initiativet har som mål å hjelpe selskaper og finansinstitusjoner med å sette klimamål som er i tråd med det vitenskapen sier er nødvendig for å begrense global oppvarming. I praksis betyr dette at målene skal være ambisiøse nok til å holde temperaturstigningen under 1,5°C eller godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå.

SBTi har blitt en av de mest anerkjente standardene for klimamålsetting. Per 2024 har over 5 000 selskaper forpliktet seg til å sette vitenskapsbaserte mål, og mer enn 3 000 av dem har fått målene validert av SBTi. For investorer er dette et viktig verktøy for å vurdere hvor seriøst et selskap tar klimaarbeidet, og for å sammenligne selskaper på tvers av bransjer.

Initiativet er frivillig, men stadig flere investorer og reguleringsmyndigheter forventer at selskaper rapporterer i henhold til SBTi. I Norge har flere store selskaper som Equinor, Telenor og Yara forpliktet seg til SBTi, og det samme har flere finansinstitusjoner som Storebrand og KLP.

Forstå SBTi

For å forstå SBTi må man først kjenne til begrepene Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er direkte utslipp fra kilder selskapet eier eller kontrollerer, som fabrikker eller biler. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi, som elektrisitet. Scope 3 er alle andre indirekte utslipp i verdikjeden, både oppstrøms (innkjøpte varer) og nedstrøms (bruk av produkter). SBTi krever at selskaper setter mål for Scope 1 og 2, og for de fleste bransjer også for Scope 3 dersom disse utslippene utgjør mer enn 40 % av totale utslipp.

SBTi bruker en metode for å oversette selskapets utslippsmål til en implisitt temperaturstigning (implied temperature rise, ITR). Dette er en beregning som viser hvor mye global temperatur selskapets utslippsbane ville føre til hvis alle selskaper hadde samme ambisjonsnivå. ITR uttrykkes i grader Celsius, for eksempel 1,5°C, 1,8°C eller 2,5°C. Bloomberg har utviklet egne ITR-målinger basert på SBTi-metodikk, noe som gjør det enklere for investorer å sammenligne selskaper.

For finansinstitusjoner har SBTi utviklet en egen ramme for porteføljedekarbonisering. Dette innebærer at banker, forsikringsselskaper og fond må sette mål for utslippene i sine utlåns- og investeringsporteføljer. Målet er å redusere porteføljens totale karbonavtrykk i tråd med Parisavtalen.

Tabellen under viser de vanligste måltypene i SBTi og deres krav til årlig reduksjon:

Hvordan fungerer SBTi?

Prosessen for å sette vitenskapsbaserte mål består av flere trinn. Først må selskapet forplikte seg til SBTi ved å sende inn et forpliktelsesbrev. Deretter har selskapet 24 måneder på å utvikle og levere sine mål for validering. SBTi vurderer om målene er i tråd med de nyeste klimavitenskapelige scenariene, og gir deretter en formell godkjenning.

Etter validering må selskapet rapportere årlig på fremdriften. SBTi overvåker også at selskapene faktisk gjennomfører tiltakene de har planlagt. Dersom et selskap ikke oppfyller kravene, kan det bli fjernet fra SBTi-registeret.

SBTi har ulike måltyper: absolutte reduksjonsmål (f.eks. redusere utslipp med 50 % innen 2030) og intensitetsmål (f.eks. redusere utslipp per produsert enhet). For finansinstitusjoner finnes det også mål basert på porteføljedekarbonisering og engasjement med selskaper.

En viktig del av SBTi er at målene må dekke en periode på minst 5 år og maks 15 år frem i tid. Selskapene må også vise at de har en plan for hvordan målene skal nås, inkludert investeringer i ny teknologi og endringer i forretningsmodellen.

Historisk bakgrunn

SBTi ble lansert i 2015, samme år som Parisavtalen ble inngått. Initiativet vokste raskt i takt med økt fokus på klimaendringer. I 2018 lanserte SBTi en egen ramme for finansinstitusjoner, og i 2021 kom en oppdatert versjon med strengere krav. I 2023 hadde SBTi validert mål for over 2 000 selskaper, og tallet fortsetter å stige.

En graf over antall selskaper som har forpliktet seg til SBTi viser en kraftig vekst fra 2015 til 2024, fra noen få titalls til over 5 000. Denne utviklingen skyldes både økt press fra investorer og regulatorer, samt en generell økning i klimabevissthet i næringslivet.

I Norge har SBTi fått stor oppmerksomhet, spesielt etter at Norges Bank Investment Management (NBIM) og flere store pensjonskasser har begynt å stille krav til selskaper om å sette vitenskapsbaserte mål. Regjeringens grønne skattekommisjon har også anbefalt at norske selskaper tar i bruk SBTi.

Internasjonalt har SBTi blitt en referanse for klimamålsetting, og flere land vurderer å gjøre slike mål obligatoriske gjennom bærekraftrapporteringsdirektiver.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk industriselskap, Norsk Industri AS, med en omsetning på 10 milliarder NOK. Selskapet har årlige utslipp på 500 000 tonn CO₂-ekvivalenter (Scope 1 og 2) og 1 million tonn i Scope 3. Selskapet forplikter seg til SBTi og setter et mål om å redusere Scope 1 og 2 med 50 % innen 2030, og Scope 3 med 30 % i samme periode.

Dette tilsvarer en årlig reduksjon på omtrent 6 % for Scope 1 og 2, noe som er i tråd med SBTis krav for 1,5°C-aligned mål. Selskapet må investere i energieffektivisering, fornybar energi og endringer i leverandørkjeden for å nå målene.

Etter validering rapporterer selskapet årlig. Investorer kan følge med på fremdriften via SBTis nettside eller via dataleverandører som Bloomberg. Dersom selskapet ikke når målene, kan det få konsekvenser for omdømme og tilgang til kapital.

For en investor i Norge som vurderer å investere i Norsk Industri AS, vil SBTi-statusen være et nyttig signal om selskapets klimaambisjoner. Det kan også brukes til å sammenligne med konkurrenter som kanskje har svakere eller ingen mål.

Fordeler og ulemper

Fordeler med SBTi inkluderer at det gir en standardisert og vitenskapsbasert tilnærming til klimamålsetting. Dette gjør det enklere for investorer å sammenligne selskaper og vurdere klimarisiko. SBTi har høy troverdighet og anerkjennelse fra både næringsliv og myndigheter. For selskaper kan SBTi bidra til å redusere risiko, tiltrekke seg kapital og forbedre omdømmet.

Ulemper inkluderer at prosessen er tidkrevende og kostbar, spesielt for mindre selskaper. Datakvaliteten for Scope 3-utslipp er ofte usikker, og SBTi tillater bruk av estimater. Noen kritikere mener at SBTi ikke er streng nok, fordi selskaper kan velge mål som er mindre ambisiøse enn 1,5°C.

Det er også en risiko for «greenwashing» dersom selskaper ikke følger opp målene i praksis. Selv om SBTi har overvåkingsmekanismer, er det ikke alltid lett å oppdage manglende fremdrift før det er for sent.

For investorer er det viktig å bruke SBTi som ett av flere verktøy, og ikke som eneste indikator på bærekraft. Kombiner SBTi-data med annen ESG-informasjon og fundamental analyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at SBTi garanterer at et selskap er bærekraftig. SBTi handler kun om klimamål, ikke om andre miljømessige eller sosiale forhold. Et selskap kan ha gode klimamål, men samtidig ha andre problemer som brudd på menneskerettigheter eller dårlig styresett.

En annen misforståelse er at SBTi kun er for store, børsnoterte selskaper. I realiteten kan også små og mellomstore bedrifter forplikte seg, og SBTi har egne forenklede retningslinjer for SMB-er. Det finnes også en egen «SME Climate Hub» for mindre bedrifter.

Noen tror at SBTi er et lovpålagt krav. Det er frivillig, men stadig flere investorer og regulatorer forventer at selskaper følger SBTi. I EU pågår det arbeid med å gjøre slike krav til en del av bærekraftrapporteringsdirektivet (CSRD).

Til slutt tror noen at SBTi kun handler om å sette mål, ikke om å følge dem opp. I virkeligheten krever SBTi årlig rapportering og kan fjerne selskaper som ikke viser fremdrift.

Oppsummering

SBTi er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå og vurdere selskapers klimaengasjement. Ved å sette vitenskapsbaserte mål kan selskaper vise at de tar klimaendringene på alvor, og investorer kan bruke SBTi-data til å identifisere både risiko og muligheter.

Selv om SBTi har noen begrensninger, som avhengighet av estimater og kostnader for små selskaper, er det i dag en av de mest pålitelige standardene for klimamålsetting. For norske investorer er det verdt å sette seg inn i SBTi, både for å vurdere enkeltaksjer og for å bygge en mer bærekraftig portefølje.

Husk at SBTi bør brukes sammen med annen informasjon om selskapets miljø- og samfunnsansvar. En helhetlig tilnærming gir det beste grunnlaget for investeringsbeslutninger.