Hva er sanksjoner og hvordan påvirker de aksjemarkedet?

Hva er sanksjoner?

Sanksjoner er virkemidler som stater eller internasjonale organisasjoner bruker for å straffe eller påvirke atferden til et annet land, en organisasjon eller enkeltpersoner. De kan være økonomiske, diplomatiske eller militære, men i finansiell sammenheng er det først og fremst de økonomiske sanksjonene som påvirker aksjemarkedet. Økonomiske sanksjoner kan omfatte handelsrestriksjoner, frysing av eiendeler, forbud mot investeringer og begrensninger på finansielle transaksjoner.

For en investor er sanksjoner en form for geopolitisk risiko. Når et land eller en gruppe land innfører sanksjoner, kan det få umiddelbare konsekvenser for børser, valutakurser og råvarepriser. Selskaper som har forretningsforbindelser med det sanksjonerte landet, kan oppleve fall i aksjekursen, tapte inntekter og i verste fall bli tvunget til å trekke seg ut av markeder.

Sanksjoner kan også ha ringvirkninger. For eksempel kan sanksjoner mot en stor oljeprodusent føre til høyere oljepriser globalt, noe som påvirker alt fra transportaksjer til forbruksvarer. Derfor er det viktig for investorer å forstå både de direkte og indirekte effektene av sanksjoner.

Forstå sanksjoner

For å forstå sanksjoner må man skille mellom ulike typer. De vanligste er handelssanksjoner (forbud mot import/eksport), finansielle sanksjoner (frysing av eiendeler, stans i lån), reisesanksjoner (innreiseforbud) og våpenembargoer. I tillegg finnes det sektorielle sanksjoner som retter seg mot spesifikke næringer som olje, forsvar eller finans.

Sanksjoner kan være multilaterale (vedtatt av flere land, som FN eller EU) eller unilaterale (innført av ett land, som USA). Multilaterale sanksjoner har ofte større gjennomslagskraft fordi flere land deltar, men unilaterale sanksjoner kan likevel ha stor effekt dersom de kommer fra en stor økonomi som USA.

For investorer er det viktig å følge med på sanksjonsregimer og lister over sanksjonerte enheter. I Norge er det Utenriksdepartementet og Finanstilsynet som gir veiledning om sanksjoner. Mange norske banker og meglerhus har egne avdelinger som overvåker sanksjoner for å unngå å bryte regelverket. Dersom et selskap du har aksjer i blir rammet av sanksjoner, kan det føre til at aksjen blir mindre likvid eller at utbytte stoppes.

Hvordan fungerer sanksjoner?

Sanksjoner fungerer ved å øke kostnadene for den sanksjonerte parten, slik at den endrer atferd. For eksempel kan et land som blir rammet av handelssanksjoner miste tilgang til viktige varer eller markeder, noe som svekker økonomien. Finansielle sanksjoner kan fryse eiendeler i utenlandske banker og hindre tilgang til internasjonal kapital.

Når sanksjoner kunngjøres, reagerer aksjemarkedet ofte umiddelbart. Kursen på aksjer i selskaper som er eksponert mot det sanksjonerte landet, kan falle kraftig. Samtidig kan aksjer i selskaper som antas å tjene på sanksjonene (for eksempel forsvarsaksjer eller alternative energileverandører) stige.

Tabellen under viser ulike typer sanksjoner og hvordan de typisk påvirker aksjemarkedet:

Historisk bakgrunn

Sanksjoner har blitt brukt i flere tiår, men de har fått økt betydning etter den kalde krigen. Et av de mest kjente eksemplene er FN-sanksjonene mot Irak på 1990-tallet, som førte til store økonomiske problemer for landet. I nyere tid har sanksjonene mot Iran og Russland hatt stor påvirkning på globale markeder.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 innførte EU, USA og flere andre land omfattende sanksjoner. Disse inkluderte frysing av russiske sentralbankreserver, eksportkontroll på høyteknologiske varer og forbud mot import av russisk olje og gass. Effekten på aksjemarkedet var umiddelbar: Oslo Børs falt med over 5% på kort tid, men hentet seg inn igjen i løpet av noen uker. Samtidig steg aksjer i forsvarsindustrien som Kongsberg Gruppen og oljeservice-selskaper som受益 fra høyere oljepriser.

En graf over Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) fra januar til mars 2022 viser et markant fall på 5,2% 24. februar, dagen etter invasjonen, etterfulgt av en gradvis oppgang. Sanksjonene ble kunngjort i flere runder, og hver kunngjøring førte til kortsiktige svingninger. For investorer som var eksponert mot russiske aksjer eller norske selskaper med virksomhet i Russland, ble tapene betydelige. Equinor måtte for eksempel skrive ned sine russiske eiendeler med flere milliarder kroner.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. I 2022 hadde Equinor betydelige investeringer i Russland, blant annet i oljefeltet Kharyaga. Da sanksjonene ble innført, besluttet Equinor å trekke seg ut av landet. Selskapet måtte ta en nedskrivning på omtrent 6 milliarder kroner. Aksjekursen falt med over 10% i ukene etter kunngjøringen, men den kom seg senere da oljeprisen steg.

Et annet eksempel er Kongsberg Gruppen. Som forsvarsleverandør opplevde selskapet en kraftig kursstigning etter at sanksjonene mot Russland førte til økt etterspørsel etter forsvarsmateriell. Fra februar til april 2022 steg aksjen med over 30%. Dette viser at sanksjoner kan skape både tapere og vinnere på børsen.

For en norsk investor som hadde aksjer i Equinor, ville det vært lurt å følge med på geopolitisk utvikling og vurdere å redusere eksponeringen før sanksjonene ble kunngjort. Samtidig kunne man ha økt beholdningen i forsvarsaksjer som en sikring. Men det er viktig å understreke at slike beslutninger innebærer risiko, og ingen kan forutsi sanksjoner med sikkerhet.

Fordeler og ulemper

Fordeler med sanksjoner for investorer: De kan skape muligheter for å kjøpe aksjer til lave priser i panikksituasjoner, eller investere i sektorer som tjener på sanksjonene (forsvar, alternativ energi). Sanksjoner kan også bidra til å fremme politiske mål som investorer støtter, som demokrati og menneskerettigheter.

Ulemper: Sanksjoner skaper usikkerhet og volatilitet. De kan føre til brå tap for investorer som er eksponert mot berørte selskaper. I verste fall kan aksjer bli illikvide eller miste all verdi dersom selskapet blir svartelistet. Sanksjoner kan også føre til høyere kostnader for selskaper som må omstille seg, noe som reduserer inntjeningen.

En tabell over fordeler og ulemper:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at sanksjoner alltid er effektive. I virkeligheten kan sanksjoner omgås gjennom tredjeland, eller de kan styrke den sanksjonerte lederens posisjon internt. For eksempel har Russland klart å omgå deler av oljesanksjonene ved å selge olje til India og Kina.

En annen misforståelse er at sanksjoner bare rammer det sanksjonerte landet. I realiteten kan de også ramme selskaper i land som innfører sanksjonene. Norske rederier som frakter russisk olje kan for eksempel bli straffet. Det er også en myte at sanksjoner fører til lavere aksjekurser over lang tid. Ofte er fallet kortsiktig, og markedet tilpasser seg raskt.

Mange investorer tror også at de kan ignorere sanksjoner fordi de kun investerer i norske aksjer. Men norske selskaper er svært internasjonale og kan bli påvirket av sanksjoner mot andre land. Equinor, Yara og Norsk Hydro er alle eksempler på selskaper som har blitt rammet av sanksjoner mot Russland. Derfor bør alle investorer ha en grunnleggende forståelse av sanksjoner.

Oppsummering

Sanksjoner er et viktig geopolitisk verktøy som kan ha stor innvirkning på aksjemarkedet. For investorer er det avgjørende å forstå hvilke typer sanksjoner som finnes, hvordan de fungerer, og hvilke selskaper som er mest utsatt. Historien viser at sanksjoner kan føre til kortsiktige kursfall, men også skape muligheter i andre sektorer.

Norske investorer bør følge med på nyheter om sanksjoner, spesielt de som involverer store handelspartnere som Russland og Kina. Diversifisering og risikostyring er nøkkelen til å navigere i en verden der sanksjoner blir stadig vanligere. Selv om sanksjoner kan virke skremmende, gir de også muligheter for de som er forberedt.

Husk at ingen kan forutsi sanksjoner med sikkerhet, men ved å holde seg informert og spre risikoen kan du redusere de negative effektene på porteføljen din.