Saas rule of 40 – forstå nøkkeltallet for programvareselskaper

Hva er Saas rule of 40?

Saas rule of 40 er en enkel, men kraftfull tommelfingerregel som investorer og ledere i programvarebransjen bruker for å måle om et selskap har en sunn balanse mellom vekst og lønnsomhet. Regelen sier at summen av selskapets årlige inntektsvekst (målt i prosent) og driftsmargin (også i prosent) bør være minst 40. Dersom summen er over 40, anses selskapet som økonomisk bærekraftig; er den under 40, kan det tyde på at veksten koster for mye eller at lønnsomheten er for lav.

Regelen ble først populær blant venturekapitalister og teknologianalytikere i Silicon Valley, men har siden spredt seg til hele den globale programvareindustrien. Den er spesielt nyttig for SaaS-selskaper (Software as a Service) fordi disse ofte har høye faste kostnader i oppstartsfasen og først blir lønnsomme etter hvert som kundebasen vokser. For en norsk investor kan regelen være et nyttig verktøy når man vurderer børsnoterte teknologiselskaper som Visma, Kahoot! eller Otovo, så lenge de har en abonnementsmodell.

Det er viktig å understreke at regelen er en indikator, ikke en fasit. Et selskap i tidlig fase kan ha en score på 20 og likevel være en god investering dersom veksten er ekstremt høy og markedspotensialet stort. Omvendt kan et modent selskap med score 45 være trygt, men mangler vekstpotensial. Regelen må derfor alltid sees i sammenheng med selskapets livssyklus, konkurransesituasjon og langsiktige strategi.

Forstå Saas rule of 40

For å forstå regelen må vi først se på de to komponentene: inntektsvekst og driftsmargin. Inntektsvekst måles som prosentvis økning i årlige gjentakende inntekter (ARR) fra ett år til det neste. Driftsmargin er resultat før renter og skatt (EBIT) delt på omsetning, også i prosent. I SaaS-sammenheng brukes ofte EBITDA-margin eller justert driftsmargin for å få et mer sammenlignbart bilde.

Regelen bygger på en innsikt: et selskap kan oppnå en god score på to måter – enten ved å vokse raskt med lav margin, eller ved å være svært lønnsomt med lavere vekst. For eksempel vil et selskap med 50 prosent vekst og -10 prosent margin gi en score på 40 (50 + (-10) = 40). Et annet selskap med 20 prosent vekst og 20 prosent margin gir også 40. Begge anses som akseptable, men investorer må vurdere risikoen: høyvekstselskapet er mer avhengig av ekstern finansiering, mens det lønnsomme selskapet er mer stabilt.

Tabellen nedenfor viser tre ulike scenarioer og hvordan de scorer:

Hvordan fungerer Saas rule of 40?

Regelen fungerer som et filter i investeringsanalysen. Investoren beregner først selskapets vekstrate og driftsmargin for siste regnskapsår, summerer dem, og sammenligner med 40. En score over 40 gir grønt lys for videre analyse; en score under 40 krever grundigere gransking. Mange venturekapitalister bruker regelen som et første sjekkpunkt før de går videre med due diligence.

Det er viktig å bruke konsistente definisjoner. Noen selskaper rapporterer vekst i totalomsetning, mens andre bruker ARR. Driftsmargin kan være rapportert EBIT eller justert EBITDA. For å få et rettferdig bilde bør investoren selv justere for engangsposter, opsjonskostnader og andre ikke-gjentakende elementer. I Norge er det vanlig at børsnoterte selskaper oppgir justert driftsresultat i kvartalsrapportene, noe som gjør sammenligning enklere.

Regelen kan også brukes til å følge utviklingen over tid. Et selskap som gradvis forbedrer scoren fra 30 til 45 viser at det beveger seg mot en sunnere balanse. Omvendt kan en fallende score være et tidlig varseltegn. For eksempel kan et norsk SaaS-selskap som har økt markedsandeler aggressivt, oppleve at marginen presses, og dermed score synker. Investoren må da vurdere om veksten er verdt den midlertidige marginforverrelsen.

Historisk bakgrunn

Saas rule of 40 ble først introdusert av Brad Feld, en kjent venturekapitalist og medgrunnlegger av Foundry Group, i en bloggpost i 2015. Feld observerte at mange programvareselskaper slet med å balansere vekst og lønnsomhet, og han ønsket en enkel målestokk for å skille de sunne selskapene fra de usunne. Regelen spredte seg raskt i teknologimiljøet og ble etter hvert tatt i bruk av analytikere hos banker og investeringsfond.

Opprinnelig var regelen ment for private, venture-finansierte selskaper, men i dag brukes den også for børsnoterte programvareselskaper. I Norge har regelen fått fotfeste de siste årene, særlig i forbindelse med vurdering av teknologiselskaper på Oslo Børs og Euronext Growth. Flere norske fondsforvaltere oppgir at de bruker rule of 40 som en del av sin screeningprosess.

Regelen har også blitt kritisert for å være for enkel. Noen hevder at den ignorerer forskjeller i forretningsmodell, som kontraktslengde, kundekonsentrasjon og markedspotensial. Likevel har den vist seg å være et nyttig verktøy for raskt å identifisere selskaper som har kontroll på kostnadene samtidig som de vokser. I en tid der mange SaaS-selskaper brenner kontanter, gir regelen investorer et felles språk for å diskutere bærekraft.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk SaaS-selskap, NorskSky AS, som leverer skybasert programvare til byggebransjen. I 2023 hadde selskapet en ARR på 100 millioner kroner, som vokste til 140 millioner kroner i 2024 – en vekst på 40 prosent. Driftsresultatet (EBIT) var 10 millioner kroner i 2024, noe som gir en driftsmargin på 10 prosent (10/100 = 10%). Summen blir 40 + 10 = 50, godt over 40. Ifølge regelen er NorskSky et balansert selskap.

Sammenlign med et annet selskap, VekstFart AS, som hadde ARR på 50 millioner kroner i 2023 og 80 millioner i 2024 (60 prosent vekst). Men driftsunderskuddet var 20 millioner kroner, altså en margin på -25 prosent (20/80 = -25%). Score: 60 + (-25) = 35, under 40. Dette indikerer at veksten koster for mye. En investor bør undersøke hvorfor marginen er så lav – er det investeringer i produktutvikling eller markedsføring som vil gi avkastning senere, eller er det strukturelle problemer?

Tabellen under oppsummerer de to eksemplene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med Saas rule of 40 er flere. Den er enkel å forstå og beregne, selv for nybegynnere. Den gir et raskt overblikk over selskapets økonomiske helse og tvinger investoren til å se på både vekst og margin samtidig. Regelen er også nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje, uavhengig av størrelse. For norske investorer som vurderer flere teknologiselskaper, kan regelen fungere som et første filter.

Ulempene er at regelen er for enkel. Den tar ikke hensyn til selskapets fase, markedspotensial, konkurransesituasjon eller kapitalstruktur. Et ungt selskap med 100 prosent vekst og -60 prosent margin får score 40, men er svært risikabelt. Et modent selskap med 5 prosent vekst og 35 prosent margin får også 40, men har kanskje begrenset vekstmuligheter. Regelen kan også manipuleres gjennom regnskapstekniske justeringer, for eksempel ved å utsette kostnader eller endre avskrivningsmetoder.

En annen ulempe er at regelen er mindre relevant for selskaper med andre forretningsmodeller, som engangssalg eller lisensiering. Den fungerer best for rene SaaS-selskaper med gjentakende inntekter. I Norge finnes det få rendyrkede SaaS-selskaper på børs; mange har en hybridmodell. Derfor bør investoren alltid supplere med andre nøkkeltall som ARR-vekst, netto retention rate og kundeanskaffelseskostnad (CAC).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rule of 40 er en absolutt grense. Mange tror at en score under 40 automatisk betyr at selskapet er en dårlig investering. Det stemmer ikke. Et selskap i en aggressiv vekstfase kan ha score 20 i flere år og likevel bli en suksess. Eksempler som Salesforce og Shopify hadde lenge lave scorer før de ble lønnsomme. Regelen er et signal, ikke en dom.

En annen misforståelse er at regelen måler kontantstrøm. Den bruker driftsmargin, som er et regnskapsmessig resultat, ikke kontantstrøm. Et selskap kan ha god margin, men dårlig kontantstrøm på grunn av store investeringer i kundefordringer eller lager. For SaaS-selskaper er kontantstrøm ofte bedre enn resultatet viser, fordi de får betalt på forskudd. Derfor bør investoren også se på fri kontantstrøm.

Noen investorer tror at regelen er universell for alle teknologiselskaper. Den er utviklet for SaaS, men brukes i dag også på andre abonnementsbaserte modeller som strømmetjenester og programvare. For tradisjonell programvare med engangslisenser er regelen mindre egnet, fordi inntektene er ujevne. I norsk sammenheng bør man være forsiktig med å bruke regelen på selskaper som hovedsakelig selger konsulenttjenester eller maskinvare.

Oppsummering

Saas rule of 40 er et nyttig, men enkelt verktøy for investorer som ønsker å vurdere programvareselskaper. Ved å summere vekstrate og driftsmargin får man en indikasjon på om selskapet har en bærekraftig balanse. Regelen er spesielt relevant for SaaS-selskaper, men kan også brukes på andre abonnementsbaserte virksomheter.

For norske investorer kan regelen være et godt utgangspunkt når man analyserer selskaper som Visma, Kahoot! eller mindre vekstselskaper på Euronext Growth. Men den bør aldri stå alene. Kombiner den med andre nøkkeltall som churn rate, ARR-vekst, kundetilfredshet og kontantstrøm. Husk også at regelen må tilpasses selskapets livssyklus – en score på 30 kan være helt greit for et ungt selskap med enormt markedspotensial.

Til syvende og sist er rule of 40 et verktøy for å stille de riktige spørsmålene, ikke for å gi de endelige svarene. En grundig investor vil alltid grave dypere og forstå historien bak tallene.