Hva er SaaS finansiell gearing?

SaaS finansiell gearing er et begrep som beskriver hvor mye gjeld et programvareselskap (Software as a Service) bruker for å finansiere driften, i forhold til egenkapitalen. Gearing måles ofte med nøkkeltall som debt-to-equity ratio (D/E), som viser hvor mange kroner gjeld selskapet har per krone egenkapital. For SaaS-selskaper er dette spesielt interessant fordi de har en forretningsmodell med faste kostnader (utvikling, servere) og gjentakende inntekter fra abonnementer.

Når et SaaS-selskap tar opp gjeld, kan det bruke pengene til å investere i vekst, for eksempel å ansette flere utviklere eller satse på markedsføring. Hvis inntektene øker mer enn rentekostnadene, kan gearingen gi høyere avkastning til aksjonærene. Men hvis inntektene svikter, blir rentekostnadene tyngre å bære, og selskapet kan få problemer.

I Norge har vi flere børsnoterte SaaS-selskaper som Visma, Kahoot! og Zwipe. Deres gearing varierer mye. For eksempel hadde Visma i 2023 en D/E-ratio på rundt 1,2, mens Kahoot! hadde lavere gearing fordi de har mindre gjeld og mer egenkapital. For investorer er det viktig å forstå at gearing ikke er bra eller dårlig i seg selv – det avhenger av selskapets evne til å betjene gjelden.

Forstå SaaS finansiell gearing

For å forstå finansiell gearing i SaaS-selskaper må vi først se på hva som skiller dem fra tradisjonelle selskaper. Tradisjonelle industriselskaper har ofte store investeringer i maskiner, bygninger og varelager, som de finansierer med gjeld. SaaS-selskaper har derimot lavere kapitalbehov for fysiske eiendeler, men høyere behov for å investere i programvareutvikling og kundeanskaffelse.

Gearing i SaaS handler derfor mer om hvordan selskapet balanserer mellom egenkapital og gjeld for å finansiere vekst. Et SaaS-selskap med høy gearing kan vokse raskere fordi det får tilgang til mer kapital, men det blir også mer sårbart for nedgangstider. Hvis kundene sier opp abonnementene (høy churn rate), faller inntektene, mens rentekostnadene forblir de samme.

En viktig faktor for SaaS-selskaper er at de ofte har negative kontantstrømmer i starten fordi de bruker mye penger på å skaffe kunder som betaler over tid. Da kan gjeld være et nyttig verktøy for å overleve inntil inntektene tar seg opp. Men investorer må være oppmerksomme på at for høy gearing kan føre til at selskapet må hente ny egenkapital på ugunstige vilkår eller i verste fall gå konkurs.

Hvordan fungerer SaaS finansiell gearing?

Finansiell gearing fungerer som en multiplikatoreffekt på avkastningen. Hvis et SaaS-selskap har 100 millioner kroner i egenkapital og låner 50 millioner kroner til en rente på 5 %, har det totalt 150 millioner kroner å investere. Hvis investeringen gir en avkastning på 15 %, blir resultatet før renter 22,5 millioner kroner. Etter å ha betalt 2,5 millioner i renter, sitter selskapet igjen med 20 millioner kroner til eierne. Det gir en avkastning på egenkapitalen på 20 %, som er høyere enn de 15 % selskapet tjente på investeringen.

Den matematiske formelen for gearingseffekten kan uttrykkes slik:

Avkastning på egenkapital (ROE) = Driftsresultat / Egenkapital

Men med gjeld blir formelen mer kompleks. En enkel måte å måle gearing på er debt-to-equity ratio:

D/E-ratio = Gjeld / Egenkapital

For eksempel: Hvis et selskap har 30 millioner kroner i gjeld og 60 millioner i egenkapital, er D/E-ratio 0,5. Det betyr at selskapet har 50 øre gjeld per krone egenkapital.

Et annet viktig nøkkeltall er interest coverage ratio, som måler selskapets evne til å betale renter:

Interest coverage ratio = Driftsresultat / Rentekostnader

En ratio under 1,5 er ofte et faresignal, spesielt for SaaS-selskaper med variable inntekter. Norske investorer bør også se på kontantstrømmen fra driften, fordi SaaS-selskaper ofte har store forskjeller mellom resultat og kontantstrøm.

Historisk bakgrunn

Finansiell gearing har vært et sentralt begrep i finansanalyse i flere tiår, men for SaaS-selskaper ble det først relevant etter at programvarebransjen gikk over til skybaserte tjenester rundt 2010. Før det solgte programvareselskaper lisenser som engangsinntekter, og hadde ofte høye faste kostnader. Med abonnementsmodellen fikk de jevnere inntekter, noe som gjorde det tryggere å ta opp gjeld.

I perioden 2015–2020 vokste mange SaaS-selskaper raskt med hjelp av venture capital og gjeld. For eksempel tok det norske selskapet Visma opp betydelig gjeld for å finansiere oppkjøp av andre programvareselskaper. Dette førte til høy gearing, men også til sterk vekst. I 2022, da rentene steg, ble mange SaaS-selskaper med høy gearing presset, og investorer ble mer forsiktige.

I dag er gearing et nøkkeltall for alle som analyserer SaaS-selskaper. Norske investorer ser ofte på gearing i kombinasjon med ARR (Annual Recurring Revenue) og churn rate for å vurdere risiko. Historien viser at SaaS-selskaper med moderat gearing (D/E under 1,0) ofte klarer seg bedre i nedgangstider enn de med høy gearing.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk SaaS-selskap, «NorskSky», som tilbyr regnskapsprogramvare. Selskapet har 50 millioner kroner i egenkapital og 25 millioner kroner i gjeld, med en årlig rente på 6 %. Driftsresultatet (EBIT) er 10 millioner kroner.

Først beregner vi D/E-ratio: 25 / 50 = 0,5. Det betyr at selskapet har 50 øre gjeld per krone egenkapital, noe som er moderat.

Interest coverage ratio: 10 / (25 * 0,06) = 10 / 1,5 = 6,67. Dette er en god dekning, langt over faresignalet på 1,5.

Hvis NorskSky i stedet hadde tatt opp 50 millioner i gjeld (samme egenkapital), ville D/E-ratio blitt 1,0, og rentekostnadene 3 millioner. Interest coverage ratio ville da vært 10 / 3 = 3,33, fremdeles akseptabelt, men mer risikabelt.

Nå ser vi på hvordan gearing påvirker avkastningen. Uten gjeld ville avkastningen på egenkapitalen vært 10 / 50 = 20 %. Med 25 millioner i gjeld blir resultatet etter renter 10 – 1,5 = 8,5 millioner, og ROE blir 8,5 / 50 = 17 %. Her ser vi at gearing faktisk reduserer ROE fordi rentekostnadene spiser av overskuddet. Men hvis driftsresultatet var 15 millioner, ville ROE med gjeld blitt (15 – 1,5) / 50 = 27 %, mot 30 % uten gjeld. Gearingen demper altså både opp- og nedside.

Dette eksemplet viser at gearing ikke alltid gir høyere avkastning – det avhenger av om selskapet tjener mer på investeringene enn rentekostnaden.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Gir mulighet til å finansiere vekst uten å utvanne aksjonæreneØker finansiell risiko; ved inntektssvikt kan renter bli tunge å bære
Skattemessig fradrag for rentekostnader reduserer skattekostnadenKreditorer kan stille strenge vilkår og begrense handlefrihet
Kan gi høyere avkastning på egenkapitalen hvis avkastningen på investert kapital overstiger rentenGjør selskapet mer sårbart for renteøkninger
Forutsigbare abonnementsinntekter gjør det lettere å betjene gjeld enn for tradisjonelle selskaperHøy gearing kan skremme bort investorer i nedgangstider
For SaaS-selskaper er fordelen med forutsigbare inntekter en viktig faktor. Men ulempen er at mange SaaS-selskaper har høye faste kostnader (lønn, servere) som ikke reduseres like raskt som inntektene ved en nedgang. Derfor bør gearingen være moderat, spesielt for selskaper med høy churn rate.

En tommelfingerregel for norske investorer er at et SaaS-selskap med D/E-ratio under 1,0 og interest coverage ratio over 3,0 anses som lavrisiko. Over 2,0 i D/E-ratio bør vekke bekymring med mindre selskapet har eksepsjonelt sterke kontantstrømmer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav gearing alltid er bra for et SaaS-selskap. Selv om lav gearing reduserer risiko, kan det også bety at selskapet går glipp av vekstmuligheter. For eksempel kan et selskap med null gjeld ha for lite kapital til å satse på nye markeder, noe som kan føre til lavere vekst og dårligere avkastning på sikt.

En annen misforståelse er at gearing er det samme for alle bransjer. SaaS-selskaper har helt andre forutsetninger enn for eksempel et oljeselskap. Oljeselskaper har store fysiske eiendeler som kan pantsettes, mens SaaS-selskaper har immaterielle eiendeler og kundekontrakter. Derfor kan en D/E-ratio på 1,5 være akseptabel for et oljeselskap, men risikabel for et SaaS-selskap.

Mange investorer tror også at interest coverage ratio alene er nok til å vurdere gearing. Men for SaaS-selskaper er kontantstrømmen viktigere enn resultatet, fordi de ofte har store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og faktisk kontantstrøm (for eksempel på grunn av opptjente, men ikke betalte inntekter). Derfor bør man alltid se på fri kontantstrøm i tillegg til interest coverage ratio.

Oppsummering

SaaS finansiell gearing er et viktig verktøy for å vurdere risiko og potensiell avkastning i programvareselskaper. Gearing måles ofte med D/E-ratio og interest coverage ratio, og for SaaS-selskaper er det spesielt viktig å ta hensyn til abonnementsinntekter, churn rate og kontantstrøm.

Høy gearing kan gi raskere vekst, men øker også risikoen for tap i nedgangstider. Lav gearing gir trygghet, men kan begrense veksten. Norske investorer bør derfor alltid vurdere gearing i sammenheng med selskapets forretningsmodell, markedsposisjon og ledelsens strategi.

Husk at det ikke finnes en universell «riktig» gearing – det som er bra for ett selskap, kan være risikabelt for et annet. Ved å kombinere gearingstall med andre nøkkeltall som ARR, NRR (Net Revenue Retention) og vekstrate, kan du få et mer helhetlig bilde av selskapets finansielle helse.