Rullerende 12 måneder same-store sales – forklaring og eksempel

Hva er rullerende 12 måneder same-store sales?

Rullerende 12 måneder same-store sales, ofte forkortet TTM SSS (trailing twelve months same-store sales), er et nøkkeltall som brukes i detaljhandelen for å måle salgsutviklingen i butikker som har vært åpne i minst 12 måneder. Målet beregnes over en rullerende 12-månedersperiode, det vil si at det oppdateres hver måned ved å ta med den nyeste måneden og droppe den eldste. Dette gir et glidende gjennomsnitt som demper kortsiktige svingninger.

Hovedformålet med målet er å isolere den organiske veksten i en butikkjede. Når en kjede åpner nye butikker, øker totalomsetningen automatisk, men det sier lite om hvor godt de eksisterende butikkene presterer. Same-store sales fjerner effekten av nye åpninger og nedleggelser, og viser om kundene handler mer eller mindre i de butikkene som allerede var i drift.

I praksis rapporterer børsnoterte detaljister som Europris, XXL og Norgesgruppen dette tallet kvartalsvis eller månedlig. Investorer følger det tett fordi det gir et rent bilde av underliggende etterspørsel og butikkenes evne til å vokse uten å investere i nye lokasjoner. Et positivt tall indikerer at kjeden vinner markedsandeler eller øker salget per butikk, mens et negativt tall kan være et tidlig varsel om sviktende konkurransekraft.

Forstå rullerende 12 måneder same-store sales

For å forstå verdien av rullerende 12 måneder same-store sales må man først skille mellom totalomsetning og organisk vekst. Totalomsetningen i en butikkjede kan øke selv om hver enkelt butikk selger mindre, så lenge kjeden åpner nok nye butikker. Same-store sales avslører om veksten er reell eller bare et resultat av butikkekspansjon.

Tenk på en norsk kleskjede som i 2023 hadde 100 butikker og en totalomsetning på 1 milliard kroner. I 2024 åpner de 10 nye butikker og totalomsetningen stiger til 1,1 milliarder. Det høres ut som 10 prosent vekst, men hvis de 100 gamle butikkene bare solgte for 950 millioner kroner i 2024, er same-store sales faktisk -5 prosent. Investorer som kun så på totalomsetningen ville blitt lurt, mens de som så på same-store sales ville sett at kjeden mister fotfeste.

Rullerende 12 måneder er spesielt nyttig fordi det tar høyde for sesongvariasjoner. I stedet for å sammenligne en enkelt måned med samme måned året før (som kan være påvirket av spesielle hendelser), ser man på et helt års salg. Dette gjør tallet mer robust og lettere å trendanalysere. For eksempel vil en julemåned med ekstraordinært høyt salg bare påvirke den rullerende summen i 12 måneder, ikke skape et permanent hopp i sammenligningsgrunnlaget.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder same-store sales?

Beregningen av rullerende 12 måneder same-store sales foregår i to trinn. Først identifiserer man butikker som har vært åpne i minst 12 måneder ved slutten av den aktuelle perioden. Butikker som er åpnet eller stengt i løpet av de siste 12 månedene, ekskluderes. Deretter summerer man salget fra disse butikkene for de siste 12 månedene og sammenligner med summen for de foregående 12 månedene.

Formelen kan uttrykkes slik:

TTM SSS (%) = ((Salg siste 12 måneder i eksisterende butikker / Salg foregående 12 måneder i samme butikker) – 1) × 100

La oss ta et konkret eksempel med en fiktiv norsk dagligvarekjede, «Matkroken». Kjeden har 200 butikker som har vært åpne i over ett år. I perioden juli 2023 til juni 2024 solgte disse butikkene for 2,4 milliarder kroner. I perioden juli 2022 til juni 2023 solgte de samme butikkene for 2,3 milliarder kroner. Da blir TTM SSS = (2,4 / 2,3 – 1) × 100 = 4,35 prosent.

Det rullerende aspektet betyr at hver måned legges en ny måned til og den eldste måneden fjernes. Hvis Matkroken i juli 2024 har salg på 200 millioner kroner i de eksisterende butikkene, mens salget i juli 2023 var 190 millioner, så vil den nye TTM-perioden (august 2023 – juli 2024) ha en sum på 2,41 milliarder (2,4 mrd – 190 mill + 200 mill = 2,41 mrd). Den foregående perioden (august 2022 – juli 2023) må også justeres tilsvarende. Dette gir et oppdatert veksttall hver måned.

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales oppsto i USA på 1990-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og Target begynte å rapportere «comparable store sales» for å gi investorer et mer presist bilde av organisk vekst. Før dette fokuserte man stort sett på totalomsetning, noe som ofte ga et misvisende inntrykk av kjedenes underliggende helse. Etter hvert som detaljhandelen ble mer kapitalintensiv og analytikere krevde bedre data, ble målet standard i kvartalsrapporter.

I Norge ble same-store sales vanlig på 2000-tallet, i takt med at flere detaljister ble børsnotert. Europris, som ble børsnotert i 2015, rapporterer jevnlig «like-for-like»-vekst, og XXL har gjort det samme siden noteringen i 2012. Norgesgruppen, som ikke er børsnotert, bruker også målet internt for å vurdere utviklingen i kjeder som Kiwi, Meny og Joker.

Rullerende 12 måneder-versjonen ble populær fordi den reduserer støyen fra engangshendelser og sesongsvingninger. I motsetning til en enkel årsvekst (sammenligne ett helt år med forrige år), gir den rullerende metoden et mer kontinuerlig og oppdatert bilde. I dag er TTM SSS et standard nøkkeltall i investeringsanalyser av detaljhandel over hele verden, også i Norge.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk møbelkjede, «Nordisk Møbel», som har 80 butikker. Tabellen under viser månedlig salg i millioner kroner for butikker som har vært åpne i minst 12 måneder. Vi beregner rullerende 12 måneder same-store sales for juni 2024.

Dette betyr at de eksisterende butikkene i Nordisk Møbel økte salget med 2,43 prosent i løpet av det siste året, justert for sesongvariasjoner. Hvis kjeden samtidig åpnet fem nye butikker, kunne totalomsetningen ha vokst langt mer, men same-store sales viser at den organiske veksten var moderat. En investor ville da spørre seg om veksten er bærekraftig eller om den skyldes prisøkninger fremfor volumvekst.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med rullerende 12 måneder same-store sales er at det gir et rent mål på underliggende driftsutvikling. Det fjerner støyen fra butikkåpninger, nedleggelser og oppkjøp, og lar investorer fokusere på om kjeden faktisk selger mer i sine eksisterende butikker. I tillegg jevner den rullerende metoden ut sesongsvingninger, noe som gjør det lettere å oppdage trender over tid.

En annen fordel er at tallet er sammenlignbart på tvers av selskaper og bransjer. En investor kan sammenligne TTM SSS for Europris med tilsvarende tall for Biltema eller XXL, forutsatt at de rapporterer på samme måte. Dette gir innsikt i markedsandeler og konkurranseposisjon.

Ulempene er flere. For det første påvirkes same-store sales av prisendringer like mye som volumendringer. Hvis en kjede øker prisene med 5 prosent, vil same-store sales vise en vekst på 5 prosent selv om kundene kjøper færre varer. For det andre kan butikknedleggelser eller store renoveringer påvirke tallet, siden butikker som stenges i perioden ekskluderes, men de kan ha hatt lavt salg før stenging. Dette kan gi et for optimistisk bilde.

Videre tar ikke målet hensyn til inflasjon eller valutaeffekter for kjeder med internasjonal eksponering. I Norge har vi lav inflasjon, men i perioder med høy prisvekst kan same-store sales overvurdere den reelle veksten. Til slutt er det viktig å huske at målet bare sier noe om fortiden – det er ingen garanti for fremtidig utvikling.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at same-store sales er det samme som total salgsvekst. Det stemmer ikke – total salgsvekst inkluderer alle butikker, mens same-store sales kun ser på butikker som har vært åpne i minst 12 måneder. En kjede kan ha høy totalvekst på grunn av mange nye butikker, men samtidig ha negativ same-store sales. Investorer som blander disse begrepene, risikerer å feiltolke selskapets helse.

En annen misforståelse er at rullerende 12 måneder same-store sales alltid er et mål på lønnsomhet. Det er feil – tallet måler kun omsetning, ikke kostnader eller margin. En kjede kan ha positiv same-store sales samtidig som overskuddet faller på grunn av økte kostnader eller priskrig. Derfor bør same-store sales alltid sees i sammenheng med marginer og kontantstrøm.

Noen tror også at negativ same-store sales automatisk er et faresignal. Det kan være tilfelle, men det kan også skyldes midlertidige faktorer som dårlig vær, streik eller at kjeden bevisst stenger ulønnsomme butikker (som da fjernes fra beregningen). Det er viktig å forstå årsaken bak tallet før man trekker konklusjoner. Endelig er det en misforståelse at TTM SSS kan sammenlignes direkte mellom selskaper uten å justere for forskjeller i regnskapsprinsipper eller butikkstruktur.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder same-store sales er et av de viktigste nøkkeltallene for investorer i detaljhandel. Det gir et rent bilde av organisk vekst ved å fjerne effekten av nye og nedlagte butikker, og den rullerende metoden demper sesongsvingninger. For norske investorer er det relevant å følge med på dette tallet i rapporter fra selskaper som Europris, XXL, Norgesgruppens kjeder og andre børsnoterte detaljister.

For å bruke tallet riktig må man forstå at det måler omsetningsvekst, ikke lønnsomhet, og at det kan påvirkes av prisendringer og inflasjon. Sammenlign alltid same-store sales med bransjesnittet og se på utviklingen over flere kvartaler for å skille mellom kortsiktige svingninger og varige trender.

Som investor bør du aldri basere en investeringsbeslutning utelukkende på same-store sales. Kombiner det med andre nøkkeltall som driftsmargin, kontantstrøm og gjeldsgrad for å få et helhetlig bilde. Men som et tidlig signal om hvorvidt en butikkjede vinner eller taper terreng, er rullerende 12 måneder same-store sales et uvurderlig verktøy.