Rullerende 12 måneder P/E – enkel forklaring med eksempler

Hva er rullerende 12 måneder P/E?

Rullerende 12 måneder P/E er en variant av det klassiske pris/inntjening-forholdet (P/E). Mens den tradisjonelle P/E ofte baseres på siste årsrapport, oppdateres den rullerende versjonen for hvert nytt kvartal. Den tar utgangspunkt i selskapets faktiske inntjening per aksje (EPS) de siste 12 månedene – altså de fire siste kvartalene samlet.

For å forstå forskjellen kan du tenke på en bil: Vanlig P/E er som å se på fjorårets kjørelengde, mens rullerende P/E er som å se på hvor langt du har kjørt de siste 12 månedene. Hvis du kjørte mye for to år siden, men mindre i fjor, gir fjorårets tall et mer rettferdig bilde. På samme måte gir rullerende P/E et mer rettferdig bilde av selskapets nåværende inntjeningsevne.

Målet brukes mye av aksjeanalytikere og investorer fordi det er lett tilgjengelig og basert på faktiske tall, ikke estimater. Det er derfor et nyttig verktøy for å sammenligne verdsettelsen av selskaper innen samme bransje eller over tid.

Forstå rullerende 12 måneder P/E

Rullerende P/E gir et øyeblikksbilde av hvor mye markedet er villig til å betale for hver krone selskapet har tjent det siste året. En høy verdi kan bety at investorene forventer sterk vekst fremover, mens en lav verdi kan tyde på at selskapet er undervurdert eller at det sliter.

Det er viktig å skille mellom rullerende P/E og forward P/E. Forward P/E bruker anslått fremtidig inntjening, ofte for neste regnskapsår. Rullerende P/E er historisk og mindre spekulativt. Mange investorer ser på begge for å få et helhetlig bilde: Hvis rullerende P/E er høy og forward P/E er lav, kan det tyde på at inntjeningen forventes å øke.

I Norge publiserer de fleste børsnoterte selskaper kvartalsrapporter, noe som gjør det enkelt å beregne rullerende P/E. Du finner ofte tallet på finansnettsteder som Oslo Børs, E24 eller Yahoo Finance. For å regne det ut selv trenger du bare aksjekursen og EPS for de fire siste kvartalene.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder P/E?

Beregningen er enkel: Del aksjekursen på summen av EPS for de fire siste kvartalene. EPS står for earnings per share (inntjening per aksje) og finner du i selskapets resultatregnskap.

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Teknologi AS. Aksjekursen er 150 kroner. Selskapet har rapportert følgende EPS de siste fire kvartalene:

Det er vanlig å oppgi rullerende P/E som et tall uten enhet. For eksempel sier man at aksjen handles til 13 ganger inntjeningen. Jo lavere tall, jo færre år tar det før inntjeningen har betalt tilbake kjøpesummen – forutsatt at inntjeningen holder seg stabil.

Historisk bakgrunn

P/E-forholdet ble først popularisert av investorene Benjamin Graham og David Dodd i boken Security Analysis fra 1934. De argumenterte for at aksjens pris burde vurderes opp mot selskapets inntjening. I begynnelsen ble P/E nesten utelukkende beregnet på årsbasis, siden selskaper kun rapporterte årlig.

Etter hvert som kvartalsrapportering ble standard i USA på 1970-tallet og i Norge på 1990-tallet, fikk investorene tilgang til mer oppdaterte tall. Dette førte til at rullerende P/E ble et vanlig verktøy. I dag publiserer de fleste finansportaler rullerende P/E som standard, ofte kalt «TTM P/E» (trailing twelve months).

I Norge har Oslo Børs hatt kvartalsrapportering i mange år, og rullerende P/E er lett tilgjengelig for de fleste aksjer. Tallene oppdateres automatisk etter hvert kvartalsslipp, noe som gjør at investorene alltid har et ferskt bilde av verdsettelsen.

Praktisk eksempel

La oss se på et reelt norsk selskap: Equinor (aksjekurs per mars 2025: 320 kroner). Equinor rapporterer kvartalsvis. Anta at EPS for de fire siste kvartalene er:

En tabell som sammenligner de to målene kan se slik ut:

Fordeler og ulemper

Rullerende P/E har flere fordeler. Det er basert på faktiske tall, ikke estimater, og oppdateres hvert kvartal. Det er enkelt å beregne og lett tilgjengelig på de fleste finansplattformer. For selskaper med stabil inntjening gir det et godt bilde av verdsettelsen.

Ulempene er også verdt å merke seg. Fordi det er historisk, fanger det ikke opp plutselige endringer i selskapets utsikter. Engangsposter – som salg av virksomhet eller store nedskrivninger – kan forvrenge EPS og dermed P/E. Derfor ser mange på justert EPS, som ekskluderer slike poster.

En oppsummering i tabellform:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rullerende P/E er det samme som P/E basert på siste årsrapport. Det stemmer bare hvis siste årsrapport dekker de samme 12 månedene. Hvis det har gått flere måneder siden årsslutt, kan forskjellen være stor.

En annen misforståelse er at lav rullerende P/E alltid betyr at aksjen er billig. Det er ikke nødvendigvis sant. Inntjeningen kan være høy på grunn av en engangshendelse, eller selskapet kan stå overfor strukturelle problemer som vil svekke fremtidig inntjening. Derfor må man alltid undersøke hvorfor P/E er lav.

Tilsvarende er høy rullerende P/E ikke automatisk et tegn på overvurdering. Et selskap med sterke vekstutsikter kan fortjene en høy P/E fordi investorene betaler for fremtidig vekst. Teknologiselskaper har ofte høyere P/E enn mer etablerte selskaper. Kontekst og sammenligning med bransjen er avgjørende.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder P/E er et nyttig og lett tilgjengelig verktøy for å vurdere aksjeverdsettelse. Det gir et oppdatert bilde basert på faktisk inntjening de siste 12 månedene, og det er enkelt å beregne selv.

For å bruke det effektivt bør du kombinere det med forward P/E, justert EPS og andre nøkkeltall som pris/bok og gjeld/egenkapital. Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten – rullerende P/E er ett av flere verktøy i verktøykassen.

Enten du er nybegynner eller mer erfaren, kan rullerende P/E hjelpe deg å ta mer informerte investeringsbeslutninger. Start med å finne TTM EPS for aksjene du følger, og sammenlign med historiske verdier og bransjesnitt.