Rullerende 12 måneder earnings yield – forklart for norske investorer

Hva er rullerende 12 måneder earnings yield?

Rullerende 12 måneder earnings yield, ofte forkortet til rullerende EY, er et nøkkeltall som måler hvor mye et selskap tjener per aksje i forhold til aksjekursen, basert på de siste tolv månedenes faktiske resultater. Tallet uttrykkes som en prosent og gir investoren et direkte bilde av hvor mye avkastning selskapets inntjening gir på dagens kurs. For eksempel: Hvis et selskap har en earnings yield på 8 prosent, betyr det at du som aksjonær teoretisk sett får 8 kroner tilbake i inntjening per 100 kroner du investerer, forutsatt at inntjeningen holder seg stabil.

Begrepet er nært beslektet med P/E-forholdet (pris/inntjening). Faktisk er earnings yield det matematiske motsatte: Earnings yield = 1 / P/E. Mens P/E forteller hvor mange år det tar før inntjeningen har tjent inn aksjekursen, forteller earnings yield hvor stor prosentandel av kursen som tjenes inn hvert år. En P/E på 12,5 gir for eksempel en earnings yield på 8 prosent (1/12,5 = 0,08).

Det rullerende aspektet er avgjørende. I motsetning til «trailing» P/E, som ofte bruker siste fire kvartaler, presiserer «rullerende» at beregningen oppdateres hver gang et nytt kvartalsresultat offentliggjøres. Da erstattes det eldste kvartalet med det nyeste, slik at man alltid har et bilde av de siste tolv månedene. Dette gjør tallet mer dynamisk og relevant for investorer som ønsker å følge utviklingen i sanntid.

Rullerende 12 måneder earnings yield er særlig nyttig i en norsk kontekst fordi mange børsnoterte selskaper rapporterer kvartalsvis. Oljeselskaper som Equinor og bankene som DNB har ofte volatile resultater, og et rullerende mål fanger opp svingningene raskere enn en statisk årsberegning. Det er også et nyttig verktøy når du skal sammenligne aksjer med alternative plasseringer som obligasjoner eller bankinnskudd.

Forstå rullerende 12 måneder earnings yield

For å virkelig forstå rullerende earnings yield må du se det som et avkastningsmål på linje med renten på en obligasjon. Når du kjøper en obligasjon, vet du omtrent hvilken rente du får. Når du kjøper en aksje, er fremtidig avkastning usikker, men earnings yield gir et øyeblikksbilde av hvor mye selskapet faktisk har tjent det siste året i forhold til prisen du betaler. Jo høyere earnings yield, jo mer inntjening får du per krone investert – men det betyr ikke nødvendigvis at aksjen er et bedre kjøp, fordi høy yield ofte gjenspeiler høyere risiko eller lavere vekstforventninger.

Det er viktig å skille mellom rullerende earnings yield og «forward» earnings yield. Forward EY bruker analytikernes forventninger til fremtidig inntjening, mens rullerende EY utelukkende bygger på historiske, realiserte tall. Rullerende EY er derfor mer objektiv og mindre spekulativ, men den ser bakover og fanger ikke opp endringer i selskapets utsikter. For et syklisk selskap som et rederi eller et oljeselskap kan rullerende EY være høy like før bunnen av en syklus og lav på toppen – det motsatte av hva man intuitivt skulle tro.

En annen viktig nyanse er at earnings yield ikke tar hensyn til selskapets gjeldsgrad eller kapitalstruktur. To selskaper med samme earnings yield kan ha helt forskjellig risikoprofil. Derfor bør du alltid supplere earnings yield med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, gjeld/EBITDA og kontantstrøm. I Norge er det også vanlig å justere for engangsposter, for eksempel nedskrivninger eller salg av virksomhet, for å få et mer normalisert bilde.

Til slutt: Rullerende 12 måneder earnings yield er et utmerket verktøy for å sammenligne aksjer på tvers av sektorer og land, fordi det er et standardisert prosenttall. Du kan for eksempel sammenligne earnings yield for Telenor med yielden på en 10-årig norsk statsobligasjon. Hvis Telenor har en EY på 7 prosent og statsobligasjonen gir 3 prosent, kan aksjen virke attraktiv – men du må også vurdere risikoen for at Telenors inntjening faller.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder earnings yield?

Beregningen er enkel i teorien, men krever nøyaktige data i praksis. Formelen er:

Earnings yield = (Resultat per aksje siste 12 måneder / Aksjekurs) × 100 %

Resultat per aksje (EPS) siste 12 måneder finner du ved å summere de fire siste kvartalenes EPS. For norske selskaper rapporteres EPS i henhold til IFRS, og du kan finne tallene i kvartalsrapportene eller på finansnettsteder som Oslo Børs, E24 eller Finansavisen. Aksjekursen er gjeldende børskurs på beregningstidspunktet.

La oss ta et konkret eksempel med et tenkt norsk selskap, Norsk Industri AS. Selskapet har rapportert følgende EPS for de siste fire kvartalene: Q1: 2,50 kr, Q2: 3,00 kr, Q3: 2,75 kr, Q4: 3,25 kr. Summen blir 11,50 kroner per aksje. Dagens aksjekurs er 115 kroner. Da blir earnings yield = (11,50 / 115) × 100 % = 10,0 %.

Det rullerende prinsippet innebærer at når Norsk Industri legger frem Q1-resultatet for neste år, vil du erstatte Q1-tallene fra forrige år med de nye. Hvis ny Q1-EPS er 2,80 kr, blir summen for de siste 12 månedene 3,00 + 2,75 + 3,25 + 2,80 = 11,80 kr. Med samme aksjekurs blir ny EY 10,26 %. Slik oppdateres tallet kontinuerlig.

Mange investorer foretrekker å bruke justert EPS, der engangsposter er fjernet. For eksempel kan et salg av en eiendom gi et kunstig høyt resultat ett kvartal. Ved å bruke justert EPS får du et mer representativt bilde av den underliggende driften. I Norge er det vanlig at selskaper oppgir både rapportert og justert EPS i sine kvartalspresentasjoner.

Historisk bakgrunn

Konseptet earnings yield har røtter tilbake til 1930-tallet og Benjamin Graham, far til verdiorientert investering. Graham argumenterte for at aksjer burde vurderes på samme måte som obligasjoner – ved å se på avkastningen de gir. Han utviklet «earnings yield» som et alternativ til P/E, fordi prosenttall er lettere å sammenligne med renter. I sin bok «Security Analysis» fra 1934 brukte han earnings yield for å identifisere undervurderte aksjer.

På 1980- og 1990-tallet ble earnings yield populært i forbindelse med «Fed-modellen», en sammenligning av S&P 500s earnings yield med renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner. Modellen antydet at aksjer var rimelige når earnings yield var høyere enn obligasjonsrenten, og dyre når den var lavere. Selv om modellen har fått kritikk for å være for enkel, lever prinsippet videre i mange investorers verktøykasse.

I Norge har earnings yield tradisjonelt vært mindre brukt enn P/E, men interessen har økt de siste årene i takt med at flere norske investorer har tatt i bruk internasjonale analysemetoder. Spesielt i perioder med lave renter har earnings yield blitt et nyttig verktøy for å sammenligne aksjer med alternative plasseringer. For eksempel viste en undersøkelse fra Oslo Børs i 2023 at gjennomsnittlig earnings yield for OBX-indeksen var 6,8 prosent, mot en 10-årig statsobligasjonsrente på 3,2 prosent – noe som indikerte at aksjer var relativt rimelige.

I dag er rullerende 12 måneder earnings yield standard i mange finansielle databaser og skjermtjenester. Det er også et av nøkkeltallene som brukes i verdsettelsesmodeller som Graham-tallet og i screeningverktøy for å finne aksjer med høy inntjeningsavkastning.

Praktisk eksempel

La oss se på et reelt norsk selskap for å illustrere hvordan rullerende earnings yield fungerer i praksis. Vi bruker Telenor per mars 2025. For enkelhets skyld antar vi at Telenor har rapportert følgende EPS for de siste fire kvartalene (fiktive tall, men realistiske):

(12,10 / 130) × 100 % = 9,31 %

Dette betyr at for hver 100 kroner du investerer i Telenor til dagens kurs, har selskapet tjent inn 9,31 kroner det siste året. Til sammenligning gir en 10-årig norsk statsobligasjon omtrent 3,5 prosent rente. Telenors earnings yield er altså betydelig høyere, men husk at aksjeinntjening er usikker og kan falle.

Nå kan vi sammenligne Telenor med andre norske selskaper. Her er en tabell med tre hypotetiske, men representative selskaper:

Tenk deg også en graf som viser utviklingen av Telenors rullerende earnings yield over de siste tre årene, sammen med 10-årig statsobligasjonsrente. Grafen vil typisk vise at earnings yield svinger med resultatene og kursen, mens obligasjonsrenten er mer stabil. I perioder med kursfall (som i 2022) stiger earnings yield, og omvendt. En slik graf hjelper deg å se om aksjen blir relativt billigere eller dyrere over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkel å forstå og beregne. Du trenger bare to tall: EPS og aksjekurs.
• Gjør det lett å sammenligne aksjer med rentebærende instrumenter som obligasjoner, fordi begge uttrykkes i prosent.
• Rullerende aspekt gjør at tallet alltid er oppdatert med de nyeste kvartalstallene, i motsetning til statiske årsgjennomsnitt.
• Nyttig for å screene etter potensielt undervurderte aksjer, spesielt i kombinasjon med andre nøkkeltall.
• Kan brukes på tvers av sektorer og land, siden det er et standardisert mål.

Ulemper:

• Historisk inntjening er ingen garanti for fremtiden. Sykliske selskaper kan ha høy earnings yield like før inntjeningen faller.
• Tar ikke hensyn til selskapets gjeldsgrad, kontantstrøm eller vekstpotensial. To selskaper med samme EY kan ha helt forskjellig risiko.
• Kan påvirkes av engangsposter som salg av eiendeler eller nedskrivninger. Derfor bør justert EPS brukes.
• Fungerer dårlig for selskaper med negativ inntjening, da earnings yield blir negativ og vanskelig å tolke.
• I perioder med svært lave renter kan earnings yield være kunstig høy fordi aksjekursene er presset opp, noe som gir et misvisende bilde.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy earnings yield betyr alltid at aksjen er billig. Sannheten er at høy EY kan skyldes at inntjeningen er på vei ned, eller at selskapet har høy risiko. For eksempel kan et oljeselskap ha høy EY like før oljeprisen kollapser. Se alltid på trender og fremtidsutsikter.

Misforståelse 2: Rullerende earnings yield er det samme som trailing earnings yield. Mange bruker begrepene om hverandre, men trailing P/E refererer ofte til de fire siste rapporterte kvartalene uten nødvendigvis å oppdatere hver gang et nytt kvartal kommer. Rullerende presiserer at det eldste kvartalet byttes ut med det nyeste fortløpende. I praksis er forskjellen liten, men rullerende er mer presist.

Misforståelse 3: Earnings yield kan brukes som eneste beslutningsgrunnlag. Det er farlig å kjøpe en aksje kun basert på høy EY. Du må også vurdere balanse, kontantstrøm, konkurranseposisjon, ledelse og makroforhold. Earnings yield er et utgangspunkt, ikke en fasit.

Misforståelse 4: Negativ earnings yield er meningsløs. Når et selskap taper penger, blir earnings yield negativ. Tallet kan fortsatt være nyttig – for eksempel kan en sterkt negativ EY indikere at selskapet er i krise, men det kan også bety at investorer priser inn en fremtidig snuoperasjon. Bruk negativ EY med forsiktighet.

Misforståelse 5: Earnings yield fungerer best for vekstselskaper. Tvert imot. For selskaper med høy vekst er inntjeningen ofte lav eller negativ i starten, noe som gir lav eller negativ EY. Earnings yield er mest relevant for modne, stabile selskaper med forutsigbar inntjening.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder earnings yield er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere aksjer på en måte som ligner på renteanalyse. Ved å sammenligne et selskaps inntjening per aksje de siste tolv månedene med aksjekursen, får du en prosentsats som direkte kan sammenlignes med obligasjonsrenter og andre avkastningsmål.

Husk at rullerende EY alltid ser bakover. Den fanger opp historiske resultater, men ikke fremtidige endringer. Derfor bør du alltid kombinere earnings yield med andre analysemetoder, som kontantstrømanalyse, gjeldssituasjon og vekstutsikter. For norske investorer er det spesielt nyttig å sammenligne EY med Norges Banks styringsrente eller renten på statsobligasjoner for å få et inntrykk av om aksjemarkedet er rimelig priset.

Til slutt: Ikke la deg friste til å kjøpe en aksje bare fordi earnings yield er høy. Grav i årsakene bak tallet, les kvartalsrapportene og vurder selskapets konkurransefortrinn. Rullerende 12 måneder earnings yield er et kompass, ikke et kart – det peker i en retning, men du må selv finne veien.