Hva er rule of 40 investorbruk?

Rule of 40 er et enkelt, men kraftig nøkkeltall som investorer bruker for å måle helsen til programvareselskaper, spesielt SaaS-virksomheter (Software as a Service). Tallet kombinerer inntektsvekst og lønnsomhet i én prosentsats. Ideen er at et selskap bør ha en sum av årlig inntektsvekst og lønnsomhetsmargin på minst 40 prosent for å være attraktivt for investorer.

For investorer som vurderer vekstselskaper, er rule of 40 et raskt filter. I stedet for å se på vekst og margin hver for seg, gir dette målet et samlet bilde av om selskapet klarer å balansere ekspansjon med lønnsom drift. Mange venturekapitalfond og børsanalytikere bruker det som en standard i sine analyser av teknologiselskaper.

I Norge har rule of 40 blitt stadig mer relevant ettersom flere norske SaaS-selskaper som Visma (dog ikke børsnotert), Zwipe og Elliptic Labs har fått internasjonal oppmerksomhet. Selv om begrepet kommer fra USA, har norske investorer tatt det i bruk for å vurdere både oppstartsbedrifter og modne teknologiselskaper på Oslo Børs.

Forstå rule of 40 investorbruk

For å forstå hvordan rule of 40 fungerer, må vi først se på de to komponentene: inntektsvekst og lønnsomhetsmargin. Inntektsvekst måles vanligvis som år-over-år vekst i omsetning. Lønnsomhetsmargin kan være EBITDA-margin, driftsmargin (EBIT) eller fri kontantstrøm-margin, avhengig av hva investoren foretrekker. Det vanligste er å bruke EBITDA-margin fordi den fjerner effekten av avskrivninger og finansielle poster og dermed gir et bedre bilde av den underliggende driften.

Formelen er enkel: Rule of 40 = inntektsvekst (%) + lønnsomhetsmargin (%). Hvis et selskap har 30 prosent inntektsvekst og 15 prosent EBITDA-margin, blir rule of 40 = 45. Dette er over 40, noe som indikerer et sunt selskap. Hvis summen er under 40, kan det være et faresignal, men ikke nødvendigvis – unge selskaper i sterk vekst kan ha negativ margin og likevel være gode investeringer.

Investorer bruker rule of 40 for å sammenligne selskaper i samme bransje eller fase. For eksempel kan et selskap med høy vekst og lav margin likevel ha en høyere score enn et selskap med lav vekst og høy margin. Dette gjør at man kan rangere selskaper på tvers av ulike strategier – de som satser på vekst før lønnsomhet, og de som prioriterer lønnsomhet.

Hvordan fungerer rule of 40 investorbruk?

I praksis beregner investorer rule of 40 for et selskap ved å hente de siste fire kvartalenes tall (eller siste regnskapsår). For børsnoterte selskaper er dette lett tilgjengelig i kvartalsrapporter. For private selskaper må man stole på data fra selskapet selv eller fra investornettverk.

Når tallet er beregnet, brukes det ofte i en sammenligningstabell. Investorer lager en matrise der de plotter selskaper basert på vekst og margin, og rule of 40 blir en diagonal linje. Selskaper over linjen (sum > 40) anses som sterke, mens de under linjen kan være risikable. Mange venturekapitalfond setter et minimumskrav på 40 for å investere i senere faser.

Et eksempel fra norsk sammenheng: La oss si at NorskSaaS AS har en inntektsvekst på 50 prosent og en EBITDA-margin på -10 prosent. Rule of 40 = 50 + (-10) = 40. Dette er akkurat på grensen. En annen bedrift, StabilSaaS AS, har 20 prosent vekst og 25 prosent margin, sum = 45. Investoren vil trolig foretrekke StabilSaaS fordi den har en høyere score og er mer lønnsom, selv om veksten er lavere.

SelskapInntektsvekstEBITDA-marginRule of 40
NorskSaaS50 %-10 %40
StabilSaaS20 %25 %45
Tabellen viser at to svært ulike selskaper kan ha samme rule of 40, men investorer må også vurdere kvaliteten på veksten og marginens bærekraft.

Historisk bakgrunn

Rule of 40 ble først popularisert av Brad Feld, en amerikansk venturekapitalist og medgründer av Foundry Group, i begynnelsen av 2000-tallet. Feld observerte at mange programvareselskaper hadde en tendens til å ofre lønnsomhet for vekst, eller omvendt. Han utviklet regelen som en tommelfingerregel for å raskt vurdere om et selskap var på rett spor.

I løpet av 2010-tallet, da SaaS-modellen eksploderte i popularitet, ble rule of 40 en standard i venturekapitalmiljøet. Analytikere hos investeringsbanker som Goldman Sachs og Morgan Stanley begynte å bruke det i rapporter om teknologiselskaper. I dag er det en av de mest siterte metrikkene i software-verdsettelse.

I Norge har rule of 40 fått fotfeste de siste fem årene, særlig i forbindelse med børsnoteringer av teknologiselskaper. For eksempel da selskaper som Kahoot! (nå børsnotert) og Gelato (norsk, men med internasjonal virksomhet) ble analysert, var rule of 40 sentral i investorenes vurdering. Selv om Kahoot! hadde høy vekst, var marginene negative lenge, noe som ga en lav rule of 40 og førte til forsiktighet blant enkelte investorer.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk SaaS-selskap, «FjordCloud AS», som leverer skylagring til norske bedrifter. Vi har følgende tall for regnskapsåret 2024:

  • Inntekt 2024: 100 millioner kroner
  • Inntekt 2023: 70 millioner kroner → vekst = (100-70)/70 = 42,9 %
  • EBITDA 2024: 15 millioner kroner → EBITDA-margin = 15/100 = 15 %
  • Rule of 40 = 42,9 % + 15 % = 57,9 %
Dette er en svært god score, over 40. Investorer vil trolig se positivt på FjordCloud fordi det kombinerer høy vekst med solid lønnsomhet. Selskapet kan sammenlignes med en konkurrent, «SkyNorge AS», som har 60 prosent vekst og -25 prosent margin (sum = 35). SkyNorge vokser raskere, men har dårligere rule of 40. En investor som søker bærekraftig vekst, vil foretrekke FjordCloud.

For å illustrere hvordan rule of 40 kan endre seg over tid, kan vi se på en graf. Tenk deg en linje som viser FjordClouds rule of 40-kvartalsvis fra 2022 til 2024: den starter på 30, stiger til 45 i 2023 og deretter til 58 i 2024. En slik positiv trend indikerer at selskapet blir stadig sunnere. Motsatt ville en fallende trend være bekymringsfull.

PeriodeVekstMarginRule of 40
202260 %-30 %30
202350 %-5 %45
202443 %15 %58
Tabellen viser tydelig forbedringen. Investorer kan bruke slike historiske data for å vurdere ledelsens evne til å skalere lønnsomt.

Fordeler og ulemper

Fordelene med rule of 40 er flere. For det første er det enkelt å beregne og forstå, selv for nybegynnere. Det gir et raskt helhetsbilde av et selskaps ytelse uten å måtte dykke ned i kompliserte regnskapsposter. For det andre er det nyttig for å sammenligne selskaper i ulike størrelser og faser, fordi det normaliserer for vekst og margin. For det tredje oppmuntrer det ledelsen til å balansere vekst og lønnsomhet, noe som kan føre til mer bærekraftig forretningsdrift.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Rule of 40 tar ikke hensyn til kontantstrøm, gjeld eller kapitalbehov. Et selskap kan ha høy EBITDA-margin, men likevel bruke store mengder kontanter på investeringer. I tillegg kan marginen manipuleres gjennom engangsposter eller endringer i regnskapsprinsipper. Målet er også mindre relevant for selskaper med lave bruttomarginer, som forhandlere eller produksjonsbedrifter, fordi det er skreddersydd for SaaS med høye marginer.

En annen ulempe er at 40-prosentgrensen er vilkårlig. For noen selskaper kan 30 være akseptabelt hvis de er i en tidlig fase med enorm vekst, mens andre kan ha 50 og likevel være dårlige investeringer på grunn av svak konkurranseposisjon. Investorer bør derfor aldri bruke rule of 40 isolert, men alltid kombinere det med andre analyser som kundelojalitet, markedsstørrelse og ledelseskvalitet.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at rule of 40 må være over 40 for at selskapet skal være en god investering. I virkeligheten er 40 bare en tommelfingerregel. Mange suksessrike SaaS-selskaper har hatt lavere score i perioder med massiv vekst. For eksempel hadde Snowflake i 2020 en rule of 40 på rundt 30, men ble likevel svært høyt verdsatt på grunn av sin markedsposisjon og vekstpotensial. Investorer må vurdere konteksten.

En annen misforståelse er at rule of 40 kun gjelder for SaaS. Selv om det er mest brukt der, kan det også anvendes på andre abonnementsbaserte virksomheter som medieplattformer eller strømmetjenester. Men for tradisjonelle industribedrifter med lave marginer og høye kapitalkostnader, gir målet mindre mening.

Noen tror også at en høyere rule of 40 alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et selskap med 80 i score kan ha for høy lønnsomhet på bekostning av investeringer i vekst, noe som kan hemme langsiktig verdiskaping. Det ideelle er en balanse som passer selskapets strategi og marked. Investorer bør derfor se på trenden over tid, ikke bare øyeblikksbildet.

Oppsummering

Rule of 40 er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å raskt vurdere helsen til programvareselskaper. Det kombinerer to sentrale faktorer – inntektsvekst og lønnsomhet – i ett tall, og gjør det enklere å sammenligne selskaper på tvers av størrelser og strategier. Spesielt i SaaS-sektoren har det blitt en bransjestandard.

For norske investorer er rule of 40 relevant i møte med stadig flere teknologiselskaper på Oslo Børs og i venturekapitalmarkedet. Ved å forstå styrkene og begrensningene ved målet, kan man ta mer informerte beslutninger. Husk at rule of 40 aldri bør stå alene – den bør suppleres med grundig analyse av forretningsmodell, konkurransefortrinn og markedstrender.

Ved å bruke rule of 40 som et første filter, kan investorer raskt identifisere selskaper som balanserer vekst og lønnsomhet på en bærekraftig måte. Deretter kan man dykke dypere for å bekrefte om investeringen er verdt å forfølge. På den måten blir rule of 40 en effektiv del av verktøykassen for enhver aksjeinvestor.