Hva er rule of 40 benchmark?

Rule of 40 benchmark er et analyseverktøy som brukes for å vurdere helsen til programvareselskaper, spesielt innen SaaS (Software as a Service). Det bygger på den enkle regelen at summen av selskapets årlige vekstrate i omsetning og dets lønnsomhetsmargin (ofte EBITDA-margin) bør være minst 40 prosent. Når vi snakker om en benchmark, mener vi at vi sammenligner denne summen med en referanse – for eksempel gjennomsnittet for en gruppe sammenlignbare selskaper, et bransjeindeks eller et ideelt mål basert på selskapets modenhetsnivå.

For en norsk investor som vurderer aksjer i et vekstselskap som Visma eller en mindre SaaS-bedrift, gir benchmarken et raskt bilde av om selskapet klarer å balansere vekst og lønnsomhet. En sum over 40 indikerer vanligvis et sunt selskap, mens en sum under 40 kan bety at selskapet enten vokser for sakte eller har for dårlig margin. Benchmarken setter dette i perspektiv: Er 35 bra eller dårlig? Det kommer an på hva andre tilsvarende selskaper oppnår.

I praksis brukes rule of 40 benchmark ofte av venturekapitalister og aksjeanalytikere for å sammenligne selskaper i samme fase – for eksempel tidligfase vs. modne selskaper. En oppstart med 100 % vekst og -60 % margin har rule of 40 = 40, mens et modent selskap med 10 % vekst og 30 % margin også har 40. Benchmarken hjelper oss å forstå at begge kan være sunne, men i ulike faser.

Forstå rule of 40 benchmark

For å bruke benchmarken riktig må du først forstå de to komponentene i rule of 40. Vekstraten er vanligvis årlig omsetningsvekst (revenue growth), ofte målt som år-over-år (YoY). Lønnsomhetsmarginen kan være EBITDA-margin (resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger delt på omsetning) eller fri kontantstrøm-margin. Valget av margin påvirker resultatet, men de fleste analytikere foretrekker EBITDA fordi den er mindre påvirket av kapitalstruktur.

Benchmarken kan være intern (selskapets eget historiske mål) eller ekstern (sammenligning med konkurrenter). For eksempel kan et norsk SaaS-selskap som leverer regnskapssystemer sammenligne sin rule of 40 med gjennomsnittet for nordiske SaaS-selskaper. Ifølge offentlige data fra bransjerapporter (f.eks. fra Nordic SaaS Report) ligger gjennomsnittlig rule of 40 for nordiske SaaS-selskaper rundt 30-35, med store variasjoner.

Det er også vanlig å bruke en grafisk benchmark: plott vekstraten på x-aksen og marginen på y-aksen, og tegn en linje der summen er 40. Selskaper over linjen anses som sterke, de under som svakere. Denne visuelle framstillingen gjør det lett å sammenligne flere selskaper samtidig.

Hvordan fungerer rule of 40 benchmark?

Funksjonen er enkel: beregn rule of 40-verdien for selskapet, og sammenlign den med en benchmark. Hvis selskapets verdi er over benchmark, er det et positivt signal; hvis under, kan det tyde på utfordringer. Men benchmarken må velges med omhu. Vanlige benchmarks inkluderer:

  • Bransjegjennomsnittet for sammenlignbare selskaper (f.eks. alle børsnoterte SaaS-selskaper i Norden).
  • Et historisk mål for selskapet selv (f.eks. gjennomsnittet de siste tre årene).
  • En teoretisk grense på 40, som ofte brukes som tommelfingerregel for modne selskaper.
For å illustrere, la oss si at du vurderer et norsk selskap med 25 % vekst og 10 % EBITDA-margin. Rule of 40 = 35. Hvis bransjegjennomsnittet er 30, er selskapet over benchmark – bra. Men hvis gjennomsnittet er 40, er det under – svakt. Du må også ta hensyn til selskapets fase: et selskap i tidlig vekstfase kan ha rule of 40 på 50 med 80 % vekst og -30 % margin, mens et modent selskap med 5 % vekst og 35 % margin også har 40. Benchmarken bør derfor justeres for modenhet.

En tabell kan oppsummere ulike scenarioer:

Historisk bakgrunn

Rule of 40 ble først popularisert av Brad Feld, en amerikansk venturekapitalist, på begynnelsen av 2000-tallet. Han observerte at SaaS-selskaper som klarte å holde summen av vekst og margin over 40, hadde større sannsynlighet for å lykkes på lang sikt. Tallet 40 var ikke vitenskapelig utledet, men basert på empiriske observasjoner av mange selskaper.

I Norge har benchmarken blitt stadig mer relevant etter hvert som SaaS-sektoren har vokst. Selskaper som Visma, Cognite og Gelato har alle blitt analysert med rule of 40-rammeverket. Norske investorer har tatt det i bruk for å sammenligne børsnoterte teknologiselskaper som Kahoot! (før det ble tatt av børs) og Nordic Semiconductor (som er mer hardware, men likevel relevant).

Benchmark-aspektet har utviklet seg i takt med at flere datakilder har blitt tilgjengelige. I dag finnes det indekser som Nordic SaaS Index, der man kan hente ut gjennomsnittlig rule of 40 for en portefølje av selskaper. Dette gjør det enklere for investorer å sette tallene i perspektiv.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske SaaS-selskaper: Vekst AS og Stabil AS. Vekst AS har en omsetning på 50 millioner NOK i år, opp fra 30 millioner i fjor – en vekst på 66,7 %. EBITDA er -10 millioner, så marginen er -20 %. Rule of 40 = 66,7 + (-20) = 46,7. Stabil AS har omsetning 200 millioner, vekst 8 %, EBITDA 60 millioner (margin 30 %). Rule of 40 = 8 + 30 = 38.

Hvis benchmarken er 40, er Vekst AS over (46,7) og Stabil AS under (38). Men er det riktig å dømme Stabil AS som svakere? Nei, fordi Stabil AS er modent og har god lønnsomhet, mens Vekst AS er i høyvekstfase med store investeringer. Derfor bør benchmarken justeres: for modne selskaper kan 30-35 være akseptabelt, for vekstselskaper er 40+ forventet.

En tabell kan sammenfatte:

Fordeler og ulemper

Fordelene med rule of 40 benchmark er flere. Den gir et enkelt, helhetlig bilde av både vekst og lønnsomhet. Den tvinger investoren til å ikke bare fokusere på topplinjevekst, men også på bunnlinjen. Videre er den lett å kommunisere og sammenligne på tvers av selskaper. Den er spesielt nyttig i SaaS-bransjen der mange selskaper har negative marginer i oppstartsfasen.

Ulempene er også viktige. For det første ignorerer den kontantstrøm og kapitalstruktur – et selskap med høy vekst og negativ margin kan likevel ha god kontantstrøm hvis faktureringen er forskuddsbetalt. For det andre kan benchmarken være misvisende hvis man ikke justerer for modenhet. For det tredje sier den ingenting om markedsstørrelse, konkurransefortrinn eller ledelseskvalitet.

Derfor bør rule of 40 benchmark alltid brukes sammen med andre analyser, for eksempel kundelivstidsverdi (LTV), churn rate og netto promoter score (NPS). En klok investor ser på benchmarken som et filter, ikke en fasit.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rule of 40 må være over 40 for at selskapet skal være bra. Dette stemmer ikke for unge selskaper som bevisst investerer for vekst. Mange suksessrike SaaS-selskaper har hatt rule of 40 under 40 i flere år før de ble lønnsomme. Benchmarken må alltid sees i lys av selskapets fase.

En annen misforståelse er at benchmarken er universell. Den er utviklet for SaaS og passer dårlig for fysiske produkter, råvarer eller finansielle tjenester. For eksempel vil et norsk oljeselskap med 5 % vekst og 20 % margin ha rule of 40 = 25, men det er ikke nødvendigvis et dårlig selskap – bransjen har andre nøkkeltall.

Til slutt tror noen at man kan bruke hvilken som helst margin. Det er viktig å være konsekvent: bruk enten EBITDA-margin eller fri kontantstrøm-margin, og sammenlign med selskaper som bruker samme definisjon. Ulike definisjoner kan gi store utslag og gjøre benchmarken meningsløs.

Oppsummering

Rule of 40 benchmark er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere SaaS-selskaper raskt og helhetlig. Ved å summere vekstrate og lønnsomhetsmargin får man et enkelt tall som kan sammenlignes med bransjegjennomsnitt eller egne mål. Men verktøyet har begrensninger: det må justeres for modenhet, og det erstatter ikke dybdeanalyse.

For norske investorer gir benchmarken en praktisk måte å skille mellom selskaper som balanserer vekst og lønnsomhet, og de som er ute av balanse. Bruk den sammen med andre nøkkeltall, og vær oppmerksom på at kontekst er avgjørende. Med riktig bruk kan rule of 40 benchmark hjelpe deg å ta mer informerte beslutninger i et marked preget av høy usikkerhet.