Risikoveid same-store sales – forklaring, beregning og eksempler

Hva er risikoveid same-store sales?

Risikoveid same-store sales er en videreutvikling av det tradisjonelle nøkkeltallet same-store sales (også kalt sammenlignbare butikksalg). Mens vanlig same-store sales måler prosentvis endring i omsetning fra butikker som har vært åpne i minst ett år, tar risikoveid same-store sales også hensyn til at ulike butikker har forskjellig risiko. Risiko kan for eksempel knytte seg til beliggenhet (senter vs. gate), leiekontraktens lengde, konkurransesituasjon eller sesongvariasjoner.

Ved å justere for risiko får man et bilde av hvor mye av salgsveksten som skyldes dyktig drift, og hvor mye som skyldes at selskapet har tatt høy risiko. Dette er spesielt nyttig når man sammenligner to detaljhandelsselskaper med svært ulik butikkportefølje. For eksempel kan en kjede med mange usikre bybutikker vise høy vekst i same-store sales, men den risikoveide versjonen kan være lavere fordi veksten er oppnådd i risikoutsatte enheter.

Begrepet er ikke standardisert i regnskapsregler, men er et analyseverktøy utviklet av investeringsbanker og finansanalytikere. I Norge har det blitt mer vanlig i rapporter fra meglerhus som analyserer aksjer som Europris, XXL eller Norwegian Outlet.

Forstå risikoveid same-store sales

For å forstå risikoveid same-store sales må man først være trygg på vanlig same-store sales. Dette målet fjerner støyen fra nyåpnede og nedlagte butikker, og viser om de eksisterende butikkene faktisk selger mer. Men det tar ikke hensyn til at noen butikker er mer risikable enn andre. En butikk i et kjøpesenter med lang leiekontrakt og stabil kundestrøm har lavere risiko enn en butikk i en gate med høy turnover og kort leieavtale.

Risikoveid same-store sales justerer for dette ved å vekte hver butikks salgsvekst med en risikofaktor. Jo høyere risiko, desto lavere vekt får veksten – eller omvendt, avhengig av modell. Formålet er å isolere den underliggende driftskvaliteten. Hvis et selskap oppnår høy vekst i lavrisikobutikker, er det mer imponerende enn om veksten kommer fra høyrisikobutikker.

For investorer gir dette et mer nyansert bilde. Det kan avsløre om en tilsynelatende sterk vekst faktisk er drevet av risikofylte strategier, eller om et selskap med moderat same-store sales vekst faktisk presterer godt i sine tryggeste butikker. I praksis brukes ofte en kombinasjon av faktorer som butikkstørrelse, leiekostnad i prosent av omsetning, og historisk salgsvolatilitet for å sette risikovekter.

Hvordan fungerer risikoveid same-store sales?

Beregningen av risikoveid same-store sales kan gjøres på flere måter, men en vanlig tilnærming er å følge disse trinnene:

1. Identifiser alle butikker som har vært åpne i minst 12 måneder (same-store-universet). 2. Beregn individuell salgsvekst for hver butikk i prosent. 3. Tildel hver butikk en risikofaktor basert på forhåndsdefinerte kriterier (for eksempel 0,8 for lav risiko, 1,0 for middels risiko, 1,2 for høy risiko). 4. Beregn vektet gjennomsnittlig salgsvekst der vekten er butikkens andel av totalomsetning multiplisert med risikofaktoren (eller en invers av risikofaktoren, avhengig av modell).

En enkel formel kan se slik ut:

Risikoveid same-store sales = (Σ (butikk i sin salgsvekst × butikk i sin risikovekt)) / (Σ butikk i sin risikovekt)

Her er risikovekten ofte satt som 1 / risikofaktor, slik at butikker med høy risiko får lavere vekt. Alternativt kan man bruke risikofaktoren direkte som vekt, men da må man tolke resultatet annerledes.

Eksempel: En kjede har to butikker. Butikk A (lav risiko, risikofaktor 0,8) har 10 % vekst og 60 % av omsetningen. Butikk B (høy risiko, risikofaktor 1,2) har 20 % vekst og 40 % av omsetningen. Vanlig same-store sales = (0,6×10 % + 0,4×20 %) = 14 %. Risikoveid med invers vekting: vekter = (1/0,8)=1,25 for A og (1/1,2)=0,833 for B. Vektet sum = (1,25×10 % + 0,833×20 %) = 12,5 % + 16,7 % = 29,2 %. Sum vekter = 1,25+0,833=2,083. Risikoveid vekst = 29,2 % / 2,083 ≈ 14,0 %. Her ble resultatet likt fordi risiko og vekst balanserte hverandre. I praksis vil resultatet avvike.

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales har røtter tilbake til 1980-tallet da amerikanske detaljhandelskjeder som Walmart og Target begynte å rapportere dette målet for å vise underliggende vekst. Investorene ønsket et rent mål på driftseffektivitet uten påvirkning av butikkåpninger og -stengninger.

Risikoveid same-store sales oppstod senere, først på 1990-tallet, da analytikere i investeringsbanker som Goldman Sachs og Morgan Stanley innså at same-store sales alene ikke fanget opp forskjeller i butikkrisiko. Spesielt i sektorer som kjøpesentre og dagligvare, der butikkene har svært ulike leieforhold og kundegrunnlag, var det behov for en justering.

I Norge ble begrepet først tatt i bruk av meglerhusene i forbindelse med børsnoteringer av detaljhandelsselskaper på 2000-tallet. For eksempel i analyser av Europris og XXL ble risikoveid same-store sales brukt for å sammenligne deres vekst med internasjonale konkurrenter. I dag er det fortsatt et nisjeverktøy, men det dukker opp i stadig flere selskapsrapporter og investorpresentasjoner.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Kjøpesenter AS, som driver tre butikker i Oslo-området. Butikkene har ulik risiko:

For risikoveid same-store sales bruker vi invers risikovekt (1/risikofaktor):

• Butikk A: vekt = 1/1,0 = 1,0
• Butikk B: vekt = 1/1,5 = 0,667
• Butikk C: vekt = 1/0,8 = 1,25

Vektet sum av salgsvekst = (1,0×5 %) + (0,667×12 %) + (1,25×8 %) = 5 % + 8 % + 10 % = 23 %. Sum vekter = 1,0 + 0,667 + 1,25 = 2,917. Risikoveid vekst = 23 % / 2,917 ≈ 7,9 %.

Forskjellen er liten her, men hvis butikk B (høy risiko) hadde hatt 20 % vekst i stedet for 12 %, ville vanlig same-store sales blitt 9,7 %, mens risikoveid bare 8,5 %. Det viser at risikoveid straffer høyrisikobutikker og belønner lavrisikobutikker.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettferdig bilde av underliggende drift ved å justere for risiko.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper med ulik butikkprofil.
• Kan avsløre om vekst er drevet av sunn drift eller risikotaking.
• Nyttig for porteføljeforvaltere som ønsker å justere for risiko i sine analyser.

Ulemper:

• Fastsettelse av risikofaktorer er subjektivt og kan variere mellom analytikere.
• Selskaper kan manipulere risikoklassifiseringen for å fremstå bedre.
• Krever mer data og tid å beregne enn vanlig same-store sales.
• Ikke et standardisert regnskapsmål, så investorer må stole på selskapets eller analytikerens definisjon.
• Mindre egnet for selskaper med få butikker eller svært homogene butikker.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at risikoveid same-store sales er det samme som same-store sales, bare med et annet navn. Det stemmer ikke – det er en justering for risiko, og resultatet kan avvike betydelig.

En annen misforståelse er at risikoveid same-store sales måler total salgsvekst i hele selskapet. Det gjør det ikke; det måler kun vekst i butikker som har vært åpne i mer enn ett år, akkurat som vanlig same-store sales.

Noen tror også at risikovektene er objektive og kan hentes fra offentlige kilder. I virkeligheten er de ofte basert på analytikerens skjønn, og to analytikere kan komme til ulike konklusjoner for samme selskap.

Endelig forveksler enkelte risikoveid same-store sales med risikovektet avkastning i porteføljeteori. Selv om navnet ligner, er det helt forskjellige konsepter.

Oppsummering

Risikoveid same-store sales er et avansert nøkkeltall som gir investorer et mer nyansert bilde av en detaljhandelskjedes underliggende vekst. Ved å justere for forskjeller i butikkrisiko, kan man skille mellom vekst skapt av dyktig drift og vekst som følge av høy risikotaking.

Selv om beregningen krever skjønn og ekstra data, er det et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å gå dypere i analysen av detaljhandelsaksjer. For norske investorer kan det være spesielt nyttig når man vurderer selskaper som Europris, XXL, eller mindre kjeder med variert butikkportefølje.

Husk at risikoveid same-store sales ikke er et fasitsvar, men en indikator som må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som marginer, kontantstrøm og markedsandeler. Bruk det som en del av en helhetlig analyse, ikke som eneste beslutningsgrunnlag.