Risikoveid ROE – forstå avkastning justert for risiko

Hva er Risikoveid ROE?

Risikoveid ROE er en variant av den tradisjonelle egenkapitalavkastningen (ROE) som tar hensyn til risikoen i selskapets eiendeler. Mens vanlig ROE måler hvor mange kroner overskudd selskapet genererer per krone egenkapital, justerer risikoveid ROE for at ikke alle eiendeler har samme risiko. Dette er spesielt viktig i bank- og forsikringssektoren, hvor regulatoriske kapitalkrav er basert på risikovektede eiendeler (RWA).

I praksis viser risikoveid ROE hvor effektivt selskapet bruker sin risikokapital – altså den egenkapitalen som må holdes for å dekke uventede tap. Et høyt tall tyder på at selskapet klarer å skape god avkastning uten å ta uforholdsmessig stor risiko. Motsatt kan en lav risikoveid ROE bety at selskapet binder for mye kapital i forhold til avkastningen.

Begrepet er ikke like utbredt som vanlig ROE, men det har blitt stadig mer relevant etter finanskrisen i 2008, da investorer og regulatorer fikk økt fokus på risikostyring. I Norge brukes det ofte i analyser av bankaksjer, for eksempel når man sammenligner DNB, Sparebank 1 og andre sparebanker.

Forstå Risikoveid ROE

For å forstå risikoveid ROE må man først kjenne til to sentrale begreper: egenkapitalavkastning (ROE) og risikovektede eiendeler (RWA). ROE beregnes som nettoresultat delt på gjennomsnittlig egenkapital. Det sier noe om hvor mye overskudd selskapet klarer å skape av eiernes penger. RWA er derimot et regulatorisk mål på hvor mye risiko selskapet har tatt, der hver eiendel (for eksempel et boliglån eller en obligasjon) vektes etter hvor risikabel den er. Jo høyere risiko, desto høyere vekt.

Risikoveid ROE kombinerer disse to ved å justere ROE for andelen risikovektede eiendeler i forhold til totale eiendeler. Matematisk uttrykkes det slik:

Risikoveid ROE = ROE × (Totale eiendeler / Risikovektede eiendeler)

Dersom et selskap har totale eiendeler på 100 milliarder kroner og RWA på 50 milliarder, blir forholdstallet 2. En ROE på 10 % gir da en risikoveid ROE på 20 %. Justeringen reflekterer at selskapet bruker mindre risikokapital per krone eiendeler, og dermed oppnår høyere avkastning på den kapitalen som faktisk er bundet opp av risiko.

Det er viktig å merke seg at risikoveid ROE ikke er et standardisert nøkkeltall i regnskapsstandarder som IFRS. Det er snarere et analyseverktøy som investorer og analytikere selv beregner basert på selskapets rapporterte tall. Derfor kan det variere hvordan man definerer og beregner det, noe som krever varsomhet ved sammenligninger.

Hvordan fungerer Risikoveid ROE?

Risikoveid ROE fungerer som et korrektiv til vanlig ROE ved å ta hensyn til at selskaper med ulik risikoprofil må holde forskjellig mengde egenkapital. I banksektoren er dette spesielt tydelig fordi myndighetene stiller krav om minimum kapitaldekning basert på RWA. En bank med mange lavrisiko boliglån vil ha lavere RWA i forhold til totale eiendeler enn en bank med mange høyrisiko bedriftslån. Dermed kan førstnevnte bank oppnå høyere risikoveid ROE selv om vanlig ROE er lik.

Mekanismen kan illustreres med et forenklet eksempel: To banker har samme nettoresultat og samme egenkapital, men ulik sammensetning av eiendeler. Bank A har 80 % boliglån (risikovekt 35 %) og 20 % bedriftslån (risikovekt 100 %). Bank B har 20 % boliglån og 80 % bedriftslån. RWA for Bank A blir lavere, og dermed blir risikoveid ROE høyere. Dette viser at risikoveid ROE belønner en konservativ risikoprofil – så lenge avkastningen ikke blir for lav.

I praksis bruker investorer risikoveid ROE for å vurdere om en bank klarer å generere tilstrekkelig avkastning på den kapitalen som regulatorene krever. Hvis risikoveid ROE er lavere enn egenkapitalkostnaden, kan det signalisere at banken ikke skaper verdi for aksjonærene. Motsatt kan en høy risikoveid ROE indikere at banken har et konkurransefortrinn, for eksempel gjennom effektiv drift eller gunstig risikoprofil.

Historisk bakgrunn

Begrepet risikoveid ROE vokste frem i kjølvannet av finanskrisen 2008–2009. Før krisen var vanlig ROE den dominerende målestokken for lønnsomhet i banksektoren. Mange banker hadde svært høy ROE, men det viste seg at denne avkastningen var oppnådd ved å ta stor skjult risiko gjennom komplekse finansielle produkter og høy gearing. Da krisen inntraff, ble det klart at tradisjonell ROE ikke fanget opp risikoen.

Basel III-regelverket, som ble innført gradvis fra 2013, skjerpet kravene til kapitaldekning og innførte mer risikosensitive vekter for eiendeler. Dette førte til økt fokus på forholdet mellom avkastning og risikovektet kapital. Analytikere og investorer begynte å beregne risikoveid ROE for å få et bedre bilde av bærekraften i bankenes inntjening.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank lenge påpekt viktigheten av å se på risikojustert lønnsomhet. Flere norske sparebanker og forretningsbanker rapporterer i dag risikoveid ROE frivillig i sine årsrapporter. For eksempel presenterte Brage Finans i 2024 en egenkapitalavkastning på 9,3 %, men uten å oppgi risikoveid ROE. Likevel er det vanlig at investorer selv regner ut tallet basert på oppgitte RWA-tall.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske banker, Bank X og Bank Y, for å se hvordan risikoveid ROE kan gi et annet bilde enn vanlig ROE. Begge har et nettoresultat på 2 milliarder kroner og en egenkapital på 20 milliarder kroner, noe som gir en ROE på 10 % for begge. Men de har ulik eiendelsmasse:

Selv om begge banker har samme ROE, viser risikoveid ROE at Bank X er mer effektiv i bruken av risikokapital. Bank X har en lavere andel risikovektede eiendeler, for eksempel fordi den har flere boliglån og færre bedriftslån. Dette gjør Bank X mer attraktiv for investorer som ønsker høy avkastning per risikokrone. Eksemplet viser hvorfor det er viktig å se utover vanlig ROE når man analyserer finansielle selskaper.

Fordeler og ulemper

Fordelen med risikoveid ROE er at den gir et mer nyansert bilde av lønnsomhet i risikoutsatte bransjer. Den hjelper investorer med å skille mellom banker som oppnår høy ROE gjennom høy risiko, og banker som oppnår samme ROE med lav risiko. Dermed kan man ta bedre investeringsbeslutninger. I tillegg er tallet tett knyttet til regulatoriske krav, noe som gjør det relevant for å vurdere kapitaldekning og soliditet.

Ulempene er flere. For det første er risikoveid ROE ikke et offisielt regnskapstall, og beregningsmetoden kan variere. Noen bruker gjennomsnittlig RWA, andre bruker RWA ved periodens slutt. For det andre er risikovektene fastsatt av regulatorer og kan være politisk påvirket. For eksempel har norske boliglån en risikovekt på rundt 35 %, mens enkelte næringslån kan ha 100 %. Dette betyr at risikoveid ROE ikke nødvendigvis reflekterer den økonomiske risikoen perfekt.

For det tredje kan risikoveid ROE være vanskelig å sammenligne på tvers av land, fordi ulike reguleringer gir ulike risikovekter. En norsk bank og en svensk bank kan ha samme underliggende risiko, men ulik risikoveid ROE på grunn av forskjeller i nasjonale regler. Investorer bør derfor være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner basert på dette tallet alene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at risikoveid ROE alltid er bedre enn vanlig ROE. Det stemmer ikke – det er et supplement, ikke en erstatning. Vanlig ROE viser avkastningen på eiernes bokførte kapital, mens risikoveid ROE viser avkastningen på risikokapitalen. Begge har sin plass i analysen.

En annen misforståelse er at høy risikoveid ROE alltid betyr lav risiko. I virkeligheten kan en bank ha høy risikoveid ROE fordi den har svært lav RWA, men likevel ha stor konsentrasjonsrisiko eller likviditetsrisiko som ikke fanges opp av risikovektene. For eksempel kan en bank med mange boliglån i samme region være sårbar for lokale boligprisfall.

En tredje misforståelse er at risikoveid ROE er det samme som RORWA (Return on Risk-Weighted Assets). RORWA beregnes som nettoresultat delt på RWA, mens risikoveid ROE bruker egenkapital som base og justerer med forholdstallet. Selv om begge er risikojusterte, er de ikke identiske. RORWA måler avkastning per risikokrone i eiendelene, mens risikoveid ROE måler avkastning per krone egenkapital justert for risiko.

Oppsummering

Risikoveid ROE er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i banker og andre finansielle selskaper i lys av risiko. Ved å justere ROE for andelen risikovektede eiendeler, får man et mål på hvor effektivt selskapet bruker sin risikokapital. Tallet er særlig relevant i en tid med strenge kapitalkrav og økt fokus på risikostyring.

For å bruke risikoveid ROE i praksis bør du alltid sjekke hvordan selskapet rapporterer RWA, og om det er konsistens over tid. Sammenlign gjerne med bransjesnitt og konkurrenter, men vær oppmerksom på forskjeller i risikovektsmetodikk. Husk også at risikoveid ROE ikke fanger opp alle typer risiko, så den bør kombineres med andre nøkkeltall som kapitaldekning, tapsprosent og rentenetto.

Til syvende og sist er risikoveid ROE et steg i riktig retning for å få en mer helhetlig forståelse av en banks verdiskaping. For norske investorer som følger bankaksjer, er det en indikator som fortjener oppmerksomhet – ikke som en fasit, men som en del av verktøykassen.