Hva er reversering?

Reversering i regnskapssammenheng betyr at en tidligere kostnadsført post blir tilbakeført. Dette skjer typisk når en nedskrivning av en eiendel eller en avsetning for en forpliktelse ikke lenger er nødvendig. Reverseringen øker resultatet i den perioden den gjennomføres, og samtidig justeres balanseposten tilbake til en høyere verdi. For investorer er det viktig å forstå at reversering ikke er en inntekt fra drift, men en regnskapsmessig korreksjon som kan påvirke nøkkeltall som resultat per aksje og egenkapitalandel.

Forstå reversering

Reversering henger tett sammen med regnskapsprinsipper som forsiktighet og periodisering. Når et selskap først nedskriver en eiendel, for eksempel en bygning eller et varelager, er det fordi virkelig verdi har falt under balanseført verdi. Hvis forholdene senere bedrer seg – for eksempel at eiendomsmarkedet tar seg opp – kan selskapet etter gjeldende regnskapsstandarder (IFRS) reversere nedskrivningen, men bare opp til det opprinnelige balanseførte beløpet før nedskrivning. For avsetninger, som ofte er knyttet til garantier, rettssaker eller miljøforpliktelser, skjer reversering når det blir klart at forpliktelsen ikke vil materialisere seg eller er lavere enn estimert.

Hvordan fungerer reversering?

Prosessen starter med at ledelsen vurderer om det foreligger indikasjoner på at en tidligere nedskrivning ikke lenger er nødvendig. Dette kan være basert på eksterne markedsdata, interne verdsettelser eller endringer i juridiske forhold. Dersom vilkårene er oppfylt, beregnes gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi). Reverseringen resultatføres som en gevinst i resultatregnskapet, ofte under samme linje som den opprinnelige nedskrivningen. For avsetninger reverseres beløpet når sannsynligheten for utbetaling blir lav eller estimatet reduseres. Reversering av avsetning resultatføres som en reduksjon i driftskostnadene eller som annen inntekt.

Historisk bakgrunn

Før innføringen av IFRS i Norge (2005) var norsk regnskapsstandard (NGAAP) mer forsiktig og tillot i liten grad reversering av nedskrivninger på varige driftsmidler. IFRS åpnet for reversering fordi det gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling. Eksempelvis kunne et norsk eiendomsselskap som hadde nedskrevet et kjøpesenter under finanskrisen i 2008–2009, reversere nedskrivningen da eiendomsprisene steg igjen i 2010–2012. Dette førte til store resultatsvingninger som investorer måtte tolke. I dag reguleres reversering av IAS 36 (nedskrivninger) og IAS 37 (avsetninger).

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Eiendom AS. I 2020 nedskrev selskapet en kontorbygning i Oslo med 50 millioner kroner på grunn av fall i leieinntekter og lavere markedsverdi. I 2023 har markedet bedret seg, og en ny takst viser at bygget er verdt 30 millioner kroner mer enn balanseført verdi. Selskapet kan da reversere nedskrivningen med 30 millioner kroner (opprinnelig nedskrivning var 50 mill., men reverseringen kan ikke overstige tidligere nedskrivning). Resultatet øker med 30 mill. kroner i 2023, og balanseført verdi av bygget stiger tilsvarende. For en investor som ser på resultat per aksje, må dette engangsbeløpet skilles fra den underliggende driften.

Fordeler og ulemper

Fordelen med reversering er at regnskapet gir et mer oppdatert bilde av eiendelenes verdi. Det kan også redusere risikoen for at selskaper holder eiendeler kunstig lavt verdsatt. Ulempen er at reversering kan gi et misvisende inntrykk av lønnsomhet, spesielt hvis investorer ikke justerer for engangseffekter. Ledelsen kan også ha insentiver til å time reverseringer for å jevne ut resultater eller oppnå bonusmål. I verste fall kan hyppige reverseringer indikere aggressiv regnskapsføring.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at reversering alltid er positivt for selskapet. I virkeligheten kan en stor reversering skjule svak underliggende drift. En annen misforståelse er at reversering er det samme som en salgsgevinst. Mens en salgsgevinst realiseres kontant, er reversering kun en regnskapsmessig justering uten kontantstrømseffekt. Mange investorer tror også at reversering kan gjøres når som helst, men IFRS stiller strenge krav til dokumentasjon av endrede forutsetninger.

Oppsummering

Reversering er et viktig begrep i regnskapsanalyse. Det kan gi betydelige utslag i resultatet og påvirke nøkkeltall som egenkapitalandel og resultat per aksje. Som investor bør du alltid undersøke årsaken til reverseringen og vurdere om den er et signal om reell verdiøkning eller et regnskapsteknisk grep. Sammenlign selskapets reverseringshistorikk med bransjen, og vær oppmerksom på at store reverseringer ofte er engangshendelser som ikke gjenspeiler fremtidig inntjening.