Retailbank cost of risk – forstå bankens risikokostnad

Hva er retailbank cost of risk?

Retailbank cost of risk, ofte forkortet CoR, er et sentralt nøkkeltall for investorer som analyserer banker. Det måler hvor stor andel av bankens utlån som forventes å gå tapt som følge av mislighold eller nedskrivninger. Tallet uttrykkes vanligvis i prosent eller basispunkter (bps), der 100 basispunkter tilsvarer 1 prosent. For en retailbank, som hovedsakelig låner ut til privatpersoner og småbedrifter, er cost of risk en indikator på kredittkvaliteten i porteføljen. Jo lavere CoR, desto bedre er banken til å vurdere kredittverdighet og håndtere risiko.

CoR er en resultatpost i bankens regnskap og påvirker direkte bunnlinjen. Når en bank rapporterer sine kvartalsresultater, er cost of risk ofte et av de mest fulgte tallene blant analytikere. Det gir et øyeblikksbilde av hvor mye av bankens inntekter som må settes av til å dekke tap, og dermed hvor mye som blir igjen til overskudd og utbytte.

For investorer som eier aksjer i en bank, er det viktig å forstå at cost of risk ikke er statisk. Den varierer med konjunkturene, rentenivået og bankens egen utlånspraksis. Derfor bør man alltid se på utviklingen over tid, ikke bare et enkelt tall.

Forstå retailbank cost of risk

For å forstå cost of risk må man se på hva som inngår i beregningen. Det omfatter både faktiske tap som allerede har skjedd, og avsetninger for forventede fremtidige tap. Bankene følger regnskapsstandarden IFRS 9, som krever at de bokfører forventede tap på utlån basert på sannsynlighetsvektede scenarier. Dette betyr at cost of risk ikke bare reflekterer historiske tap, men også bankens syn på fremtidig økonomisk utvikling.

En viktig nyanse er at cost of risk omfatter alle typer utlån i retailporteføljen, fra boliglån og billån til kredittkort og forbrukslån. Ulike lånetyper har ulik risiko. Boliglån har typisk svært lav risiko på grunn av pant i bolig, mens usikrede forbrukslån har høyere risiko. Derfor kan sammensetningen av utlånsporteføljen forklare hvorfor to banker med samme totale utlånsvolum har svært ulik cost of risk.

For investorer gir CoR et innblikk i hvor mye av bankens inntekter som må settes av til å dekke tap. En bank med høy CoR vil ha lavere overskudd alt annet likt. Samtidig kan en for lav CoR være et tegn på at banken undervurderer risikoen, noe som kan slå ut i fremtidige tap. Derfor er det viktig å sammenligne CoR med bransjegjennomsnittet og bankens egen historikk.

Hvordan fungerer retailbank cost of risk?

Cost of risk beregnes ved å dividere bankens totale tap på utlån og avsetninger med gjennomsnittlig utlånsvolum i perioden. Formelen er enkel, men tolkningen krever innsikt. For eksempel: Hvis en bank har utlån for 100 milliarder kroner og rapporterer tap og avsetninger på 250 millioner kroner i løpet av et år, blir cost of risk 0,25 prosent, eller 25 basispunkter.

Dette tallet kan sammenlignes med andre banker eller med bankens egen historikk. En stigende CoR kan være et varseltegn på sviktende kredittkvalitet, mens en fallende CoR kan indikere bedring eller mer forsiktig utlånspraksis. Det er imidlertid viktig å skille mellom kortsiktige svingninger og langsiktige trender. En engangshendelse, som et stort konkursbo, kan gi et midlertidig utslag.

I praksis rapporterer de fleste store norske banker cost of risk i sine kvartalsrapporter. For eksempel oppga DNB en cost of risk på 10 basispunkter for 2023, mens enkelte sparebanker med høyere andel forbrukslån kan ligge på 30-40 basispunkter. Tallene publiseres ofte i prosent eller basispunkter, og investorer kan enkelt hente dem ut fra bankens resultatregnskap og noter.

Historisk bakgrunn

Begrepet cost of risk ble mer fremtredende etter finanskrisen i 2008, da bankenes tap på utlån eksploderte internasjonalt. I Norge holdt bankene seg relativt godt, men også her så man økte tap, særlig i banker med eksponering mot næringseiendom og shipping. I etterkant har norske banker hatt svært lave cost of risk-nivåer, ofte under 10 basispunkter, takket være høy boligprisvekst og lav arbeidsledighet.

Unntaket var under oljeprisfallet i 2014-2016, da banker med eksponering mot oljesektoren og Vestlandet opplevde høyere tap. Sparebanken Sør og Sparebank 1 SR-Bank så da en midlertidig økning i CoR. De siste årene har renteøkninger ført til økt bekymring for fremtidige tap, men hittil har CoR holdt seg lav. Dette skyldes blant annet at norske husholdninger har lav arbeidsledighet og at boligprisene har holdt seg oppe.

Historisk sett har norske banker hatt en av de laveste cost of risk i Europa. Dette gjør norske bankaksjer attraktive for investorer som søker stabilitet, men det betyr også at selv små økninger i CoR kan få stor oppmerksomhet i markedet.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske banker for å illustrere hvordan cost of risk fungerer i praksis. Norsk Sparebank har et utlånsvolum på 500 milliarder kroner, hovedsakelig boliglån. I 2023 rapporterte den tap og avsetninger på 2,5 milliarder kroner, noe som gir en cost of risk på 5 basispunkter. Dette er svært lavt.

Samme år hadde Finansbanken, som har en høyere andel usikrede forbrukslån, en CoR på 30 basispunkter. Forskjellen i CoR gir investorer en pekepinn på hvilken bank som har best risikostyring. Hvis Norsk Sparebank har en gjennomsnittlig utlånsrente på 4 prosent, betyr en CoR på 5 bps at kun 0,125 prosent av renteinntektene går tapt – en svært lønnsom drift.

Tabellen under viser hvordan cost of risk kan variere mellom ulike banktyper og over tid:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke cost of risk er at det er et standardisert mål som gjør det enkelt å sammenligne banker på tvers av land og tid. Det gir også et tidlig varsel om økende risiko, ettersom avsetninger for forventede tap ofte øker før de faktiske tapene materialiserer seg. CoR er dessuten enkelt å finne i bankens regnskaper og kvartalsrapporter.

Ulempene er at tallet kan være påvirket av regnskapsmessige valg og engangshendelser. For eksempel kan en bank justere sine modeller for forventede tap, noe som gir et engangsutslag i CoR. Dessuten fanger ikke CoR opp sikkerheter som pant i bolig, som reduserer det reelle tapet ved mislighold. En bank med mange boliglån kan ha lav CoR, men likevel ha høy risiko dersom boligprisene faller kraftig.

Derfor bør investorer også se på andre mål som dekningsgrad (hvor mye av tapene som er dekket av avsetninger) og andel misligholdte lån (NPL-ratio). Cost of risk alene gir ikke hele bildet, men er et svært nyttig supplement.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav cost of risk alltid er positivt. Det kan også bety at banken tar for lite risiko og dermed går glipp av lønnsomme utlån. En bank som bare låner ut til de mest kredittverdige kundene vil ha lav CoR, men også lavere inntjening. Investorer må derfor se CoR i sammenheng med bankens avkastning på egenkapital (ROE).

En annen misforståelse er at cost of risk er det samme som faktiske tap. CoR inkluderer også avsetninger for forventede tap, som kan være høyere eller lavere enn de faktiske tapene. I perioder med økonomisk usikkerhet øker bankene ofte avsetningene, noe som gir en høyere CoR selv om de faktiske tapene ennå ikke har skjedd.

Til slutt tror mange at cost of risk er konstant over tid. Den varierer kraftig med konjunkturene. I en høykonjunktur faller CoR, mens i en resesjon stiger den. Investorer bør derfor følge med på makroøkonomiske indikatorer som arbeidsledighet, boligpriser og rentenivå for å vurdere fremtidig utvikling i CoR.

Oppsummering

Retailbank cost of risk er et uunnværlig verktøy for investorer som vil forstå en banks risikoprofil og lønnsomhet. Ved å følge utviklingen over tid og sammenligne med bransjen, kan man få verdifull innsikt i bankens kredittkvalitet og ledelsens evne til å styre risiko. Husk at tallet må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som avkastning, utlånsvekst og andel misligholdte lån.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge cost of risk i lys av det høye boliggjeldsnivået og renteøkningene de siste årene. Selv om norske banker har vist seg robuste, kan selv små endringer i CoR få store utslag på aksjekursen. Ved å forstå begrepet og dets begrensninger, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.

Cost of risk er ikke et fasitsvar, men en viktig brikke i puslespillet når du analyserer en bank. Bruk det sammen med andre verktøy, og du vil stå bedre rustet til å vurdere både risiko og potensiell avkastning.