Retail markdown rate – hva det er og hvordan det påvirker aksjer

Hva er retail markdown rate?

Retail markdown rate er et mål på hvor stor rabatt en butikk gir i gjennomsnitt på sine varer. Den uttrykkes som en prosentandel av den opprinnelige prisen. For eksempel, hvis en vare koster 1000 kroner og selges for 800 kroner i en kampanje, er markdown raten 20 prosent. Dette tallet er viktig for investorer fordi det direkte påvirker butikkens inntjening og bruttomargin.

Begrepet brukes ofte i analyser av detaljhandelsaksjer, spesielt når man sammenligner selskaper over tid eller mot konkurrenter. En høy markdown rate kan bety at butikken må gi store avslag for å få solgt varene, noe som ofte skyldes svak etterspørsel, overflod av varer eller aggressiv priskonkurranse. Motsatt kan en lav markdown rate indikere sterk etterspørsel eller god lagerstyring.

Det er viktig å skille mellom markdown rate og andre rabattbegreper som 'kupongandel' eller 'promoandel'. Markdown rate fokuserer på prisavslaget i prosent, ikke på andelen varer som selges på tilbud. Investorer ser på utviklingen over flere kvartaler for å fange opp trender i prispress.

Forstå retail markdown rate

For en investor gir retail markdown rate et tidlig varselsignal om underliggende problemer i en butikkjede. Hvis raten øker raskt, kan det bety at selskapet har problemer med å selge varene til full pris. Dette kan skyldes makroøkonomiske forhold som høyere renter eller lav forbrukertillit, eller interne forhold som feil lagerstyring eller dårlig produktmiks.

Markdown rate påvirker bruttomarginen direkte. Hvis en butikk har en bruttomargin på 40 prosent og gir 20 prosent markdown på alle varer, blir den effektive marginen mye lavere. Derfor er det kritisk for investorer å overvåke denne raten når de vurderer selskaper som Elkjøp, XXL eller NorgesGruppen. En vedvarende høy markdown rate kan presse marginene så mye at overskuddet forsvinner.

Samtidig må man ta hensyn til sesongvariasjoner. Mange butikker har høye markdown rates i januar og juli når de har utsalg. Derfor bør man sammenligne samme periode år over år, ikke bare kvartal for kvartal. En økning i markdown rate utenom sesong er ofte mer bekymringsfull enn en sesongbasert topp.

Hvordan fungerer retail markdown rate?

Beregningen er enkel: Markdown rate = (opprinnelig pris – salgspris) / opprinnelig pris × 100 prosent. Opprinnelig pris er den prisen varen normalt selges for, ofte kalt veiledende pris. Salgsprisen er den prisen kunden betaler etter rabatt. For en hel butikk eller kategori beregner man et vektet gjennomsnitt, der hvert produkt vektes etter salgsvolum eller omsetning.

La oss si at en elektronikkjede selger to typer TV-er. TV A koster 10 000 kroner og selges for 8 000 kroner (20 prosent markdown). TV B koster 5 000 kroner og selges for 4 500 kroner (10 prosent markdown). Hvis butikken selger 100 enheter av TV A og 200 enheter av TV B, blir den vektede markdown raten: ((100 × 20 %) + (200 × 10 %)) / (100+200) = (2000 + 2000) / 300 = 13,3 prosent.

Investorer kan også se på markdown rate per kategori for å finne ut hvilke varegrupper som har størst prispress. For eksempel kan hvitevarer ha høyere markdown rate enn klær i en bestemt periode. Slik detaljert informasjon finnes ofte i selskapsrapporter eller i analyser fra meglerhus.

Historisk bakgrunn

Rabatter har eksistert like lenge som detaljhandel, men retail markdown rate som et systematisk analyseverktøy ble mer utbredt på 1990- og 2000-tallet. Da begynte store kjedene å samle inn detaljerte salgsdata og investorene fikk tilgang til mer granulær informasjon. I Norge har vi sett at markdown raten øker i perioder med økonomisk usikkerhet.

Under finanskrisen i 2008-2009 økte markdown raten kraftig i mange bransjer, spesielt for varige forbruksgoder som møbler og elektronikk. Butikkene måtte gi store avslag for å få solgt varene da forbrukerne holdt igjen pengene. Lignende mønstre så vi under koronapandemien i 2020, men da var det mer ujevnt – noen kategorier (som hjemmekontor) hadde lave markdown rates, mens andre (som reiseutstyr) hadde svært høye.

I 2023 rapporterte flere internasjonale kjeder som Home Depot og Best Buy om økte markdown rates på grunn av høyere renter og en avkjølende boligmarked. Dette ble sett på som et tegn på svakere forbrukerøkonomi. For norske investorer er det relevant å følge med på tilsvarende trender hos selskaper som Elkjøp og XXL, siden de er utsatt for samme makroøkonomiske krefter.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk kleskjede, Norsk Fashion AS. I første kvartal 2023 hadde de en gjennomsnittlig markdown rate på 15 prosent. I andre kvartal økte den til 22 prosent. Samtidig falt bruttomarginen fra 45 prosent til 38 prosent. En investor som følger aksjen, vil tolke dette som et negativt signal – selskapet må gi mer rabatt for å få solgt varene, noe som tyder på svak etterspørsel eller for høye lagernivåer.

Tabellen under viser utviklingen for Norsk Fashion AS over fire kvartaler:

Et annet eksempel er fra dagligvarebransjen. Kiwi og Rema 1000 har ofte lave markdown rates (under 5 prosent) fordi de konkurrerer på lav pris hele tiden, men de har også egne kampanjevarer. Her er markdown rate mindre relevant fordi forretningsmodellen er annerledes.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke retail markdown rate i aksjeanalyse er flere. For det første gir den et tidlig signal om endringer i etterspørsel og konkurranse. For det andre er den enkel å beregne og forstå, selv for nybegynnere. For det tredje kan den sammenlignes på tvers av selskaper og bransjer, så lenge man justerer for sesong og produktmix.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Markdown rate kan være sesongavhengig, slik at en økning i desember ikke nødvendigvis er bekymringsfull. Selskaper kan også manipulere raten ved å justere den opprinnelige prisen – for eksempel sette en kunstig høy veiledende pris for å vise større rabatt. I tillegg sier markdown rate ingenting om lønnsomheten per enhet; et produkt med 50 prosent rabatt kan fortsatt være lønnsomt hvis innkjøpsprisen er lav nok.

En annen ulempe er at markdown rate ofte rapporteres på aggregert nivå, noe som kan skjule store forskjeller mellom kategorier. En butikk kan ha lav markdown rate totalt, men svært høy rate på en enkelt varegruppe som utgjør en stor del av omsetningen. Investorer bør derfor grave dypere og se på segmentrapporter når de er tilgjengelige.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy markdown rate alltid er dårlig for aksjen. Det stemmer ikke alltid. Noen ganger er høye rabatter en bevisst strategi for å kvitte seg med utgående modeller eller sesongvarer. For eksempel har elektronikkjeder ofte høye markdown rates rett før lansering av nye produkter. Dette kan være positivt fordi det rydder lager og frigjør kapital.

En annen misforståelse er at lav markdown rate er ensbetydende med sterk drift. En butikk med svært lav markdown rate kan miste markedsandeler til konkurrenter som gir bedre tilbud. Det kan også bety at butikken ikke klarer å konkurrere på pris, noe som kan være et problem i prissensitive bransjer.

Til slutt tror mange at markdown rate alene er nok til å vurdere en aksje. I virkeligheten må den ses i sammenheng med andre nøkkeltall som bruttomargin, lageromløpshastighet og salgsvekst. En butikk med høy markdown rate men høy lageromløpshastighet kan være mer lønnsom enn en med lav markdown rate og lav omløpshastighet.

Oppsummering

Retail markdown rate er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå prispress og marginutvikling i detaljhandelsaksjer. Den måler gjennomsnittlig rabatt i prosent og gir innsikt i etterspørsel, lagerstyring og konkurranseforhold. Selv om den er enkel å beregne, krever tolkningen at man tar hensyn til sesong, bransje og selskapets strategi.

For å bruke markdown rate effektivt bør du sammenligne over tid og mot konkurrenter, og alltid se den i sammenheng med andre finansielle nøkkeltall. Økende markdown rate over flere kvartaler utenom sesong er ofte et rødt flagg, mens midlertidige topper i forbindelse med salgskampanjer er normale.

Husk at markdown rate ikke er et fasitsvar, men en indikator som må tolkes i lys av selskapets forretningsmodell og markedssituasjon. Ved å følge med på denne raten kan du få et forsprang i analysen av detaljhandelsaksjer.