Reserve replacement ratio – Hva er RRR? Forklaring og eksempel

Hva er Reserve replacement ratio?

Reserve replacement ratio (RRR) er et nøkkeltall som brukes i olje- og gassindustrien for å måle hvor godt et selskap klarer å erstatte de reservene det har produsert i løpet av en periode. RRR uttrykkes som en prosentandel, og den forteller investorer om selskapets reservebase er bærekraftig over tid.

For aksjonærer i olje- og gasselskaper er RRR en viktig indikator på selskapets evne til å opprettholde fremtidig produksjon. Hvis et selskap stadig har en RRR under 100 %, vil reservene gradvis minke, og produksjonen må på sikt falle med mindre selskapet kjøper opp andre selskaper eller gjør nye funn.

RRR beregnes vanligvis på årsbasis, men mange selskaper rapporterer også en gjennomsnittlig RRR over tre eller fem år. Dette gir et mer stabilt bilde, siden reserveoppdateringer kan variere mye fra år til år på grunn av store enkeltfunn eller salg av felter.

Forstå Reserve replacement ratio

For å forstå RRR må man først vite hva olje- og gassreserver er. Reserver er mengden olje og gass som med stor sannsynlighet kan utvinnes kommersielt fra kjente forekomster. Når et selskap produserer olje og gass, reduseres reservene. Samtidig kan selskapet tilføre nye reserver gjennom leting, kjøp av lisenser, tekniske forbedringer som øker utvinningsgraden, eller oppkjøp av andre selskaper.

RRR sammenligner disse nye tilførte reservene med produksjonen i samme periode. Formelen er:

RRR = (Netto tilførte reserver) / (Produksjon) × 100 %

Netto tilførte reserver inkluderer nye funn, utvidelser av eksisterende felt, reviderte estimater og kjøpte reserver, minus eventuelle solgte reserver. Hvis et selskap produserer 100 millioner fat oljeekvivalenter (boe) i løpet av et år og samtidig tilfører 120 millioner boe gjennom funn og oppkjøp, blir RRR 120 %.

En RRR over 100 % betyr at reservebasen vokser, mens en RRR under 100 % indikerer at reservene krymper. Men det er viktig å se på kvaliteten på de nye reservene – er de lønnsomme ved dagens oljepris? Høye RRR-tall kan oppnås ved å kjøpe dyre reserver som gir lav avkastning.

Hvordan fungerer Reserve replacement ratio?

RRR fungerer som et barometer for selskapets fremtidige produksjonsevne. Investorer bruker RRR til å vurdere om selskapet har en bærekraftig forretningsmodell. Et selskap som jevnlig erstatter reservene sine, kan opprettholde eller øke produksjonen over tid, noe som er avgjørende for inntekter og utbytter.

Beregningen av RRR krever detaljerte data om reserveendringer. Selskaper rapporterer årlig reserveerstatning i sine årsrapporter, ofte i henhold til retningslinjer fra Society of Petroleum Engineers (SPE) eller Securities and Exchange Commission (SEC). I Norge rapporterer selskaper som Equinor og Aker BP reserveerstatning i sine kvartals- og årsrapporter.

Det er vanlig å skille mellom organisk RRR (kun nye funn og tekniske revisjoner) og total RRR (inkludert oppkjøp og salg). Organisk RRR gir et bedre bilde av selskapets egen letevirksomhet, mens total RRR viser den samlede evnen til å opprettholde reservebasen.

Tabellen under viser et tenkt eksempel på RRR for et norsk oljeselskap over tre år:

Historisk bakgrunn

RRR ble først tatt i bruk av oljeselskaper og analytikere på 1970- og 1980-tallet, da oljeprisen steg kraftig og fokuset på ressurssikkerhet økte. Selskaper som Exxon og Shell begynte å rapportere RRR for å vise aksjonærene at de klarte å erstatte reservene sine i en tid med økende etterspørsel.

I Norge ble RRR spesielt viktig etter at oljevirksomheten startet for fullt på 1970-tallet. Statoil (nå Equinor) og andre norske selskaper måtte vise at de kunne finne nye felt etter hvert som de gamle ble tømt. På 1990-tallet opplevde mange selskaper lave RRR-tall, noe som førte til økt leteaktivitet og senere store funn som Åsgard og Ormen Lange.

I dag er RRR et standard nøkkeltall i årsrapporter for børsnoterte olje- og gasselskaper, og det overvåkes nøye av investorer. I takt med det grønne skiftet har noen selskaper begynt å inkludere karbonfangst og fornybar energi i reservebegrepet, men tradisjonelt RRR fokuserer fortsatt på olje og gass.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel med et norsk oljeselskap. Tenk deg at Norsk Olje AS produserte 150 millioner fat oljeekvivalenter (boe) i 2023. I løpet av året gjorde selskapet følgende reserveendringer:

• Gjorde et nytt funn på 30 millioner boe
• Utvidet et eksisterende felt med 20 millioner boe gjennom bedre utvinningsteknologi
• Kjøpte en lisens med 15 millioner boe
• Solgte en lisens med 5 millioner boe
• Reviderte tidligere estimater opp med 10 millioner boe

RRR = (70 / 150) × 100 % = 46,7 %.

Dette betyr at selskapet bare erstattet 46,7 % av det det produserte. Reservebasen krympet med 80 millioner boe (150 - 70). For investorer er dette et rødt flagg – med mindre selskapet har en plan for å øke leteaktiviteten eller gjøre oppkjøp, vil produksjonen falle i årene som kommer.

Sammenlign med et annet år der selskapet har RRR på 150 %. Da vokser reservebasen, og selskapet har potensial til å øke produksjonen. Men investorer må også vurdere kostnadene ved å erstatte reservene – høye funnkostnader kan spise opp fortjenesten.

Fordeler og ulemper

Fordelene med RRR er at den gir et raskt innblikk i selskapets evne til å opprettholde produksjonen. Den er lett å forstå og sammenligne mellom selskaper i samme bransje. RRR kan også avdekke trender – for eksempel om et selskap systematisk sliter med å finne nye reserver.

Ulempene er flere. For det første kan RRR manipuleres gjennom oppkjøp. Et selskap kan kjøpe et annet selskap med store reserver og dermed få en høy RRR, selv om den organiske letevirksomheten er svak. For det andre tar RRR ikke hensyn til kvaliteten på reservene – billige, lett utvinnbare reserver er mer verdifulle enn dyre, vanskelige reserver.

Videre er RRR et historisk mål som ser bakover. Den sier lite om fremtidig letepotensial eller teknologisk utvikling. Et selskap med lav RRR ett år kan ha store funn på gang som ikke er inkludert. Derfor bør investorer alltid se på RRR over flere år og kombinere med andre nøkkeltall som reservelevetid, funnkostnad per fat og kontantstrøm per fat.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at RRR må være over 100 % hvert eneste år for at selskapet skal være sunt. I realiteten kan RRR svinge kraftig fra år til år på grunn av store enkeltfunn eller oppkjøp. Det er gjennomsnittet over 3–5 år som gir det mest pålitelige bildet.

En annen misforståelse er at høy RRR alltid er bra. Hvis et selskap kjøper dyre reserver til høye priser, kan RRR bli høy samtidig som lønnsomheten svekkes. Investorer bør derfor også se på kostnaden ved å erstatte reservene (funnkostnad) og avkastningen på investert kapital.

Noen tror også at RRR kun gjelder olje- og gasselskaper. Selv om det er mest utbredt der, kan lignende konsepter brukes i andre råvarebransjer som gruvedrift eller fornybar energi. For eksempel kan et gruveselskap måle i hvilken grad det erstatter utvunnet malm med nye ressurser.

Oppsummering

Reserve replacement ratio er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere bærekraften i et olje- og gasselskap. Det viser hvor godt selskapet klarer å erstatte reservene det produserer, og dermed opprettholde fremtidig produksjon.

For norske investorer er RRR spesielt relevant når de analyserer Equinor, Aker BP og andre selskaper på Oslo Børs. Husk å se på RRR over flere år, skille mellom organisk og total RRR, og alltid vurdere kvaliteten på de nye reservene.

Kombiner RRR med andre nøkkeltall som reservelevetid, produksjonskostnader og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde av selskapets verdi og risiko. På den måten kan du ta bedre informerte investeringsbeslutninger.