Rentefond side pocket – forklaring og norske eksempler

Hva er rentefond side pocket?

En side pocket er en mekanisme som brukes i rentefond (og andre fond) for å isolere eiendeler som har blitt illikvide eller som er i ferd med å misligholde. Når en obligasjon i fondet ikke lenger kan handles normalt – for eksempel fordi utstederen har betalingsproblemer – kan forvalteren opprette en separat lomme, en side pocket, og flytte den aktuelle obligasjonen dit. Resten av fondet, som vi kaller hovedporteføljen, fortsetter som før med normal prising og handel.

Formålet med side pocket er å beskytte de øvrige andelseierne. Uten en slik løsning ville den illikvide obligasjonen påvirke hele fondets kurs og gjøre det vanskelig for investorer å kjøpe eller selge andeler til en rettferdig pris. Ved å isolere problemet sikrer man at de som blir værende i fondet, ikke må bære en uforholdsmessig stor del av tapet, samtidig som de som går ut, får en kurs som reflekterer den reelle verdien av de likvide eiendelene.

I praksis betyr dette at andelseierne får to typer andeler: andeler i hovedfondet og andeler i side pocket. Verdien av side pocket-andelene er knyttet til de isolerte obligasjonene, og disse andelene kan ofte ikke selges før eiendelene er realisert eller markedet bedrer seg. Side pocket er dermed et verktøy for å håndtere kriser, men det skaper også en ekstra kompleksitet for investorer.

Forstå rentefond side pocket

For å forstå side pocket må man først vite hvordan rentefond normalt fungerer. Et rentefond investerer i obligasjoner og andre rentebærende papirer. Disse papirene prises daglig basert på markedsverdier, og investorer kan kjøpe og selge andeler i fondet til disse kursene. Når en obligasjon blir illikvid – det vil si at det ikke lenger finnes en aktiv markedspris – blir det vanskelig å verdsette fondet korrekt.

Side pocket løser dette ved å skille den problematiske eiendelen ut i en egen portefølje. Forvalteren verdsetter side pocket basert på beste estimat, ofte med en betydelig rabatt. Denne verdien kan være svært usikker, og den kan endre seg over tid etter hvert som situasjonen for utstederen utvikler seg. Investorer som eier andeler i fondet når side pocket opprettes, får tildelt andeler i side pocket i forhold til sin eierandel.

Det er viktig å merke seg at side pocket-andelene ikke er børsnoterte og sjelden kan selges tilbake til fondet før de underliggende obligasjonene er realisert. Dermed blir investorene sittende med en «låst» posisjon som kan ta flere år å avvikle. I mellomtiden kan hovedfondet fortsette å handle normalt, og nye investorer slipper å bli eksponert for de gamle problemene.

Hvordan fungerer rentefond side pocket?

Prosessen starter når forvalteren identifiserer en obligasjon som har blitt illikvid eller som er i mislighold. Forvalteren må da vurdere om det er i andelseiernes interesse å opprette en side pocket. Dette krever ofte godkjenning fra fondets styre eller tilsynsmyndigheter, og det må kommuniseres tydelig til investorene.

Når beslutningen er tatt, flyttes den aktuelle obligasjonen ut av hovedporteføljen og inn i side pocket. Hovedfondet får en ny kurs som kun reflekterer de likvide eiendelene. Andelseierne får tildelt et antall side pocket-andeler basert på verdien av obligasjonen på flyttetidspunktet. For eksempel: Hvis fondet har 100 millioner kroner i verdi, og en obligasjon på 5 millioner blir flyttet til side pocket, får hver andelseier 5 % av sine andeler omgjort til side pocket-andeler.

Etter opprettelsen forvaltes side pocket separat. Forvalteren jobber med å realisere de isolerte obligasjonene – for eksempel gjennom forhandlinger med utsteder, salg i annenhåndsmarkedet eller juridisk prosess. Inntektene fra realisasjonen fordeles til side pocket-andelseierne. Det kan ta alt fra noen måneder til flere år før alle eiendelene er solgt. I løpet av denne perioden får investorene vanligvis ingen løpende avkastning fra side pocket, men de kan motta utbetalinger etter hvert som verdier realiseres.

Historisk bakgrunn

Side pocket som begrep ble først mye brukt i USA under finanskrisen i 2008. Da opplevde mange hedgefond og verdipapirfond at eiendeler som subprime-lån og derivater ble nærmest umulige å prise. For å unngå at investorer løp til utgangen og tok med seg likvide midler, mens de dårlige eiendelene ble liggende igjen, innførte mange fond side pocket-løsninger.

I Norge ble side pocket særlig aktuelt i perioden 2020–2022. Flere norske rentefond hadde betydelige investeringer i obligasjoner utstedt av eiendomsselskaper og andre virksomheter som fikk problemer under pandemien og den påfølgende renteoppgangen. Da flere av disse obligasjonene misligholdte eller mistet all likviditet, opprettet forvaltere som Arctic Asset Management, Alfred Berg og Storebrand side pockets for å håndtere situasjonen.

Et kjent eksempel er fond som hadde eksponering mot obligasjoner fra selskaper som Norwegian Air Shuttle eller ulike eiendomsprosjekter. I 2022 rapporterte flere fond at de hadde opprettet side pockets for å isolere misligholdte obligasjoner. Dette førte til økt oppmerksomhet rundt risikoen i såkalte høyrentefond og viktigheten av å lese fondenes rapporter nøye. Finanstilsynet har også uttalt seg om praksisen og understreket at side pocket må brukes korrekt for å ivareta investorvernet.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk rentefond kalt «Norsk Høyrente A». Fondet forvalter 200 millioner kroner og har investert i 20 ulike obligasjoner. En av disse, en obligasjon fra et eiendomsselskap på 10 millioner kroner, misligholder rentebetalingene og blir umiddelbart illikvid. Forvalteren oppretter en side pocket og flytter obligasjonen dit.

På opprettelsestidspunktet verdsettes obligasjonen til 5 millioner kroner (50 % av pålydende) basert på forventet inndrivelse. Hovedfondet får en ny verdi på 195 millioner kroner (200 – 5). Andelseierne får tildelt side pocket-andeler tilsvarende 5/200 = 2,5 % av sin opprinnelige investering. Hvis du hadde 100 000 kroner i fondet, får du nå andeler i hovedfondet verdt 97 500 kroner og side pocket-andeler verdt 2 500 kroner.

Etter to år lykkes forvalteren med å selge obligasjonen for 4 millioner kroner. Side pocket-andelseierne får utbetalt 4 millioner kroner fordelt på sine andeler. Din andel på 2,5 % gir deg 100 000 kroner (4 mill. 2,5 % = 100 000, men husk at du bare hadde 2 500 kroner i verdi ved opprettelse, så du får 100 000? Nei, regnestykket: Du hadde 2,5 % av side pocket, som var verdt 5 mill. ved opprettelse, så din andel var 125 000? La oss korrigere: Side pocket total verdi ved opprettelse: 5 mill. Din andel: 2,5 % av 5 mill = 125 000? Nei, du hadde 2,5 % av fondet totalt, som tilsvarer 2,5 % av side pocket. Side pocket verdi 5 mill, din andel 2,5 % = 125 000? Men du investerte 100 000, så det stemmer ikke. La oss gjøre enklere: Fondet var 200 mill, du eide 0,05 % (100 000 / 200 mill). Side pocket utgjorde 5 mill, så din andel i side pocket er 0,05 % 5 mill = 2 500 kroner. Etter salg for 4 mill får du 0,05 % * 4 mill = 2 000 kroner. Du har tapt 500 kroner på den isolerte obligasjonen. Hovedfondet har du 97 500 kroner, totalt 99 500 kroner. Uten side pocket ville hele fondet ha falt i verdi og skapt kaos.

Tabell under viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Rettferdig behandling: Investorer som blir i fondet, slipper å bære hele byrden av de dårlige eiendelene alene. De som går ut, får en kurs basert på likvide eiendeler.
• Likviditet i hovedfondet: Hovedfondet kan fortsette å handle normalt, noe som gir investorer mulighet til å kjøpe og selge andeler uten forstyrrelser.
• Tid til realisasjon: Forvalteren får tid til å håndtere de illikvide eiendelene på en best mulig måte, i stedet for å måtte selge i panikk.

Ulemper:

• Usikker verdi: Side pocket-andelene har en svært usikker verdi, og investorer kan sitte fast i flere år uten å vite hva de til slutt får.
• Låste midler: Du kan ikke fritt selge side pocket-andelene. Dette binder opp kapital som du kanskje trenger.
• Kompleksitet: Side pocket gjør det vanskeligere å forstå den reelle risikoen i fondet, og krever at investorer setter seg inn i rapporter og prospekter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Side pocket betyr at pengene er tapt. Sannheten er at side pocket isolerer eiendeler som har falt i verdi, men de kan ofte realiseres til en viss verdi. Tapet er ikke nødvendigvis totalt, og investorer kan få tilbake en del av investeringen over tid.

Misforståelse 2: Fondet prøver å skjule dårlige investeringer. Side pocket er en åpen og regulert prosess. Forvalteren må rapportere om side pocket i halvårsrapporter og prospekter. Formålet er tvert imot å skape åpenhet og rettferdighet, ikke å skjule noe.

Misforståelse 3: Du kan bare ignorere side pocket-andelene. Nei, du eier dem fortsatt, og de påvirker din totale avkastning. Du må følge med på utviklingen og eventuelt ta stilling til om du vil selge hovedandelen og beholde side pocket, eller vente på realisasjon.

Misforståelse 4: Side pocket brukes bare i krisetider. Selv om det oftest skjer i kriser, kan side pocket også opprettes ved planlagte restruktureringer eller når en obligasjon mister sin rating og blir illikvid av andre grunner.

Oppsummering

Side pocket er et viktig verktøy i rentefond for å håndtere illikvide eller misligholdte obligasjoner. Ved å isolere problemet i en egen lomme, sikrer man at hovedfondet kan fortsette normal drift og at andelseierne behandles rettferdig. Samtidig innebærer side pocket usikkerhet og binding av kapital for investorene.

Som investor bør du være oppmerksom på risikoen for side pocket, spesielt i høyrentefond som investerer i mer risikable obligasjoner. Les fondets prospekt og halvårsrapporter for å se om det finnes side pockets, og vurder hvordan dette påvirker din portefølje. Husk at side pocket ikke nødvendigvis betyr totaltap, men at verdien kan være lav og realisasjonstiden lang.

For de fleste nybegynnere er det best å velge rentefond med lav risiko og høy likviditet, for eksempel pengemarkedsfond eller statsobligasjonsfond, der sannsynligheten for side pocket er minimal. Mer erfarne investorer kan akseptere høyere risiko mot potensielt høyere avkastning, men da må de være forberedt på å håndtere side pocket dersom uhellet skulle være ute.