Remaining performance obligations (RPO) – forklaring for investorer

Hva er Remaining performance obligations?

Remaining performance obligations (RPO) er et regnskapsbegrep som angir den totale kontraktsfestede inntekten et selskap har forpliktet seg til å levere, men som ennå ikke er innregnet i resultatregnskapet. Begrepet ble innført med regnskapsstandardene IFRS 15 og ASC 606, som krever at inntekt først føres når ytelsen er levert til kunden.

For investorer gir RPO et unikt innblikk i fremtidig inntektspotensial. I motsetning til historiske inntekter, som viser hva som allerede er opptjent, viser RPO hva som er i vente fra eksisterende kontrakter. Dette er spesielt nyttig for selskaper med gjentakende inntekter, som programvare som en tjeneste (SaaS), telekommunikasjon, strømmetjenester og langsiktige byggeprosjekter.

RPO kan sammenlignes med en ordrebok, men er strengere definert: Det omfatter kun bindende kontrakter med kunder, og verdien fastsettes basert på transaksjonsprisen i kontrakten. Selskaper oppgir ofte RPO fordelt på forventet innregningstidspunkt, for eksempel innen 12 måneder og deretter.

Forstå Remaining performance obligations

For å forstå RPO må man kjenne til grunnprinsippet i inntektsføring under IFRS 15: Inntekt innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste overføres til kunden. Ved abonnement skjer dette over tid, ikke ved kontraktsinngåelse. Dermed oppstår en forpliktelse (performance obligation) som selskapet må oppfylle før inntekten kan bokføres.

RPO består av to komponenter: utsatt inntekt (deferred revenue) og ikke-fakturert RPO. Utsatt inntekt er den delen som allerede er fakturert, men som ennå ikke er opptjent. Ikke-fakturert RPO er fremtidige fakturaer som er kontraktsfestet, men ikke sendt. Summen av disse utgjør den totale gjenværende forpliktelsen.

For investorer er RPO en nøkkelindikator på inntektssynlighet. Et selskap med høy og voksende RPO har ofte forutsigbare kontantstrømmer, noe som kan redusere risikoen i en verdsettelse. Samtidig må RPO sees i sammenheng med kundekanselleringer (churn) – hvis mange kunder sier opp, kan RPO raskt forvitre. Derfor oppgir mange selskaper også netto RPO-vekst, justert for kanselleringer.

Hvordan fungerer Remaining performance obligations?

RPO fungerer som en regnskapsmessig bro mellom kontraktsinngåelse og inntektsføring. Når et selskap inngår en kontrakt, beregnes transaksjonsprisen for alle leveranser som er avtalt. Denne summen legges til RPO. Deretter, i takt med at selskapet leverer tjenester eller produkter, reduseres RPO tilsvarende, og inntekten innregnes i resultatregnskapet.

Det finnes ingen egen formel for RPO, men utviklingen kan beskrives slik:

Slutt-RPO = Start-RPO + Nye kontrakter – Innregnet inntekt – Kanselleringer

Selskaper rapporterer RPO i notene til regnskapet, ofte med en fordeling på kort og lang sikt. For eksempel kan et SaaS-selskap oppgi at det har 100 millioner kroner i RPO, hvorav 60 millioner forventes innregnet innen 12 måneder og 40 millioner deretter. Dette gir analytikere mulighet til å modellere fremtidig inntektsvekst og vurdere hvor bærekraftig inntjeningen er.

RPO må ikke forveksles med ordrereserve (backlog). Ordrereserve kan omfatte ikke-bindende intensjoner eller rammeavtaler, mens RPO kun gjelder bindende kontrakter med fastsatt transaksjonspris. RPO er derfor et mer konservativt og pålitelig mål.

Historisk bakgrunn

Før 2018 hadde ulike bransjer og land forskjellige regler for inntektsføring, noe som gjorde det vanskelig å sammenligne selskaper. I Norge fulgte børsnoterte selskaper IFRS, men det fantes flere standarder (IAS 18, IAS 11) som ga rom for ulik praksis. Dette skapte utfordringer for investorer som ønsket å vurdere fremtidig inntjening.

IFRS 15 «Revenue from Contracts with Customers» ble publisert i 2014 og trådte i kraft 1. januar 2018. Samtidig innførte USA ASC 606. Målet var å skape en felles, prinsippbasert standard som gir et mer enhetlig bilde av inntektsstrømmer. Et sentralt krav var at selskaper må opplyse om gjenværende oppfyllelsesforpliktelser – altså RPO.

For norske investorer betydde dette at selskaper som Telenor, Equinor og en rekke SaaS-selskaper nå måtte rapportere RPO i sine årsrapporter. Dette ga markedet et nytt verktøy for å analysere fremtidig inntjening, spesielt for selskaper med lange kontrakter. I ettertid har RPO blitt et standard nøkkeltall i analyser av abonnementsbaserte forretningsmodeller.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk SaaS-selskap, NordicCloud AS, som selger skylagringstjenester på årsabonnement. Hvert abonnement koster 120 000 NOK per år, og kundene betaler forskuddsvis. Ved inngangen av Q1 2024 har NordicCloud en RPO på 10 millioner NOK, fordelt på 100 eksisterende kontrakter.

I løpet av Q1 skjer følgende:

• 50 nye kunder inngår årsabonnement (verdi 6 millioner NOK)
• 10 eksisterende kunder sier opp (verdi 1 million NOK fjernes)
• NordicCloud leverer tjenester for 2,5 millioner NOK (inntekt innregnes)

Da blir RPO ved utgangen av Q1: Start RPO 10,0 + Nye kontrakter 6,0 – Kanselleringer 1,0 – Innregnet inntekt 2,5 = 12,5 millioner NOK.

Endring i RPO	Beløp (millioner NOK)
Start RPO Q1	10,0
+ Nye kontrakter	6,0
– Kanselleringer	1,0
– Innregnet inntekt	2,5
Slutt RPO Q1	12,5

Dette eksemplet viser hvordan RPO øker når nye salg overstiger kanselleringer og innregnet inntekt. Investorer kan bruke slike tall til å beregne forventet inntekt de neste 12 månedene og vurdere om veksten er bærekraftig.

Fordeler og ulemper

Fordeler med RPO:

• Gir tidlig indikasjon på fremtidig inntjening, noe som er verdifullt for verdsettelse.
• Øker gjennomsiktigheten i regnskapet, spesielt for selskaper med langsiktige kontrakter.
• Hjelper investorer å skille mellom engangsinntekter og gjentakende inntekter.
• Kan brukes i DCF-modeller for å estimere fremtidige kontantstrømmer med større sikkerhet.

Ulemper og begrensninger:

• RPO påvirkes av kontraktslengde – lange kontrakter gir høy RPO, men det betyr ikke nødvendigvis høyere lønnsomhet.
• Kanselleringer kan raskt redusere RPO, og selskaper oppgir ikke alltid churn-rate i samme detalj.
• RPO er en regnskapsstørrelse, ikke kontanter. Selskapet kan ha høy RPO, men likevel slite med likviditet hvis kundene betaler sent.
• Sammenligning på tvers av bransjer kan være misvisende fordi kontraktsstrukturer varierer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at RPO er det samme som ordrereserve (backlog). Ordrereserve kan omfatte uforpliktende bestillinger og rammeavtaler, mens RPO kun gjelder bindende kontrakter med fastsatt pris. RPO er derfor et mer konservativt mål.

En annen misforståelse er at RPO garanterer fremtidig inntekt. Kontrakter kan kanselleres, spesielt i abonnementsbransjer. Derfor oppgir mange selskaper også netto RPO (justert for forventet churn). Investorer bør alltid sjekke selskapets historiske churn-rate for å vurdere kvaliteten på RPO.

Noen tror også at RPO er det samme som utsatt inntekt. Utsatt inntekt er kun den fakturerte delen av RPO. RPO inkluderer i tillegg ikke-fakturerte fremtidige betalinger. For eksempel, hvis en kunde har inngått en treårskontrakt på 300 000 NOK og har betalt første året på forskudd, vil utsatt inntekt være 200 000 NOK (for år 2 og 3), mens RPO er 300 000 NOK (hele gjenværende forpliktelse).

Til slutt: Høy RPO er ikke alltid positivt. Hvis RPO vokser raskere enn inntekten, kan det skyldes at selskapet inngår lengre kontrakter, noe som kan øke bindingstiden for kundene og potensielt føre til høyere churn senere.

Oppsummering

Remaining performance obligations (RPO) er et sentralt nøkkeltall for investorer som analyserer selskaper med langsiktige eller abonnementsbaserte kontrakter. Det viser verdien av fremtidige inntekter som allerede er kontraktsfestet, og gir dermed et bilde av inntektssynlighet og potensiell vekst.

RPO rapporteres i henhold til IFRS 15 og består av både utsatt inntekt og ikke-fakturerte kontraktsverdier. En økende RPO indikerer normalt sterk ordreinngang, men må vurderes sammen med kanselleringsrate og kontraktslengde for å gi et rettferdig bilde.

For norske investorer er RPO spesielt relevant ved verdsettelse av selskaper som Telenor, SaaS-selskaper og andre med gjentakende inntekter. Ved å følge utviklingen i RPO over tid kan man få et forsprang i å vurdere selskapets fremtidige inntjening og dermed ta mer informerte investeringsbeslutninger.