Remaining performance obligation – fallgruver for investorer

Hva er remaining performance obligation fallgruve?

Remaining performance obligation (RPO) er et regnskapsbegrep som ble særlig aktuelt etter innføringen av IFRS 15 og ASC 606 i 2018. Det angir den totale verdien av fremtidige tjenester eller produkter som et selskap er kontraktsmessig forpliktet til å levere til sine kunder. For SaaS-selskaper og andre abonnementsbaserte virksomheter er RPO et sentralt nøkkeltall som ofte presenteres i kvartalsrapporter.

Fallgruven oppstår når investorer tolker RPO som en garanti for fremtidige inntekter. I virkeligheten består RPO av to komponenter: utsatt inntekt (deferred revenue) – penger som allerede er fakturert, men ikke inntektsført – og ordrereserve (backlog) – fremtidige beløp som ennå ikke er fakturert. Sistnevnte kan være basert på estimater eller forutsetninger om fornyelse, og er ofte kansellerbar.

For en norsk investor kan dette være spesielt relevant når man analyserer vekstselskaper som Visma, SuperOffice eller andre teknologiselskaper notert på Oslo Børs. En høy RPO kan signalisere god synlighet, men uten å forstå sammensetningen risikerer man å betale for mye for aksjen basert på overoptimistiske forventninger.

Forstå remaining performance obligation fallgruve

Kjernen i fallgruven er at RPO ikke nødvendigvis reflekterer sikre, kontante inntekter. Ordrereserven (backlog) kan inneholde kontrakter som kunden kan si opp med kort varsel, eller som er betinget av spesifikke milepæler. Dersom et selskap rapporterer en RPO på 500 millioner kroner, men 60 prosent av dette er ordrereserve med oppsigelsesklausul på 30 dager, er den reelle fremtidige inntekten langt mer usikker.

Investorer bør også være oppmerksomme på at RPO kan inkludere estimater for forventede fornyelser av løpende kontrakter. IFRS 15 krever at man kun tar med bindende avtaler, men i praksis kan selskaper bruke skjønn når de vurderer hva som er «bindende». Et selskap som har en historie med høy fornyelsesrate kan for eksempel inkludere forventede fornyelser i backlog, selv om kunden formelt sett ikke har forpliktet seg.

En annen vanlig feil er å se på RPO alene uten å sammenligne med faktisk inntektsvekst. Hvis RPO vokser med 30 prosent år over år, men inntektene bare øker med 10 prosent, kan det tyde på at selskapet inngår lengre kontrakter eller øker priser, men ikke nødvendigvis tiltrekker seg nye kunder. Dette kan gi et skjevt bilde av den underliggende veksten.

Hvordan fungerer remaining performance obligation fallgruve?

RPO beregnes som utsatt inntekt pluss ordrereserve. Utsatt inntekt er beløp som allerede er fakturert, men som ennå ikke er inntektsført fordi tjenesten ikke er levert. Ordrereserve er fremtidige beløp i henhold til kontrakten som ennå ikke er fakturert. For et typisk SaaS-selskap med årlige abonnement vil utsatt inntekt være den delen av året som gjenstår etter fakturering, mens ordrereserve kan være flerårige avtaler.

Fallgruven oppstår når investorer antar at hele RPO vil bli til inntekt innen en gitt periode. I realiteten kan deler av ordrereserven falle bort dersom kunder sier opp eller reforhandler. For eksempel: NordicCloud inngår en treårskontrakt verdt 36 millioner kroner. De fakturerer årlig på forskudd. Etter første år er utsatt inntekt 12 millioner (for år to) og ordrereserve 12 millioner (for år tre). Totalt RPO = 24 millioner. Men hvis kunden sier opp etter år to, forsvinner ordrereserven på 12 millioner.

For å unngå fallgruven bør investorer be om oppdeling av RPO i bindende og ikke-bindende deler, samt se på cRPO (current RPO) som kun omfatter forpliktelser de neste 12 månedene. Mange selskaper rapporterer cRPO frivillig, og det gir et mer realistisk bilde av nær fremtid. En annen nyttig analyse er å sammenligne RPO-vekst med vekst i årlig tilbakevendende inntekter (ARR) over tid.

Historisk bakgrunn

Før IFRS 15 og ASC 606 ble innført i 2018, hadde selskaper stor frihet til å bestemme når inntekter skulle føres. Dette førte til at investorer ofte ble overrasket over plutselige fall i inntektene når store kontrakter ble levert. De nye standardene skulle gi mer enhetlig og transparent rapportering, blant annet ved å kreve opplysning om gjenværende forpliktelser (RPO).

I Norge ble IFRS 15 gjeldende for børsnoterte selskaper fra 2018. Dette påvirket særlig teknologiselskaper med lange kontrakter. Før standarden var det vanlig å rapportere «ordrereserve» som et tilleggsinformasjonspunkt, men uten enhetlig definisjon. Nå er RPO et standardisert begrep, men likevel gjenstand for tolkning.

Erfaringer fra USA, der mange SaaS-selskaper rapporterer RPO, viser at markedet ofte reagerer positivt på sterk RPO-vekst. Samtidig har flere analytikere advart mot å stole blindt på tallet. For eksempel hadde Salesforce en periode med høy RPO-vekst, men inntektsveksten holdt ikke tritt, noe som senere førte til kursfall da markedet justerte forventningene. Dette illustrerer fallgruven også for norske investorer som følger internasjonale selskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, CloudNord AS, som leverer skylagring til bedrifter. Selskapet har per 31. desember 2024 følgende kontrakter:

• Kunde A: 2-årsavtale, 1,2 millioner NOK per år, fakturert årlig på forskudd. Første år fakturert i januar 2024, andre år faktureres i januar 2025.
• Kunde B: 1-årsavtale, 0,6 millioner NOK, fakturert månedlig. Har 6 måneder igjen.
• Kunde C: 3-årsavtale, 2,4 millioner NOK per år, fakturert kvartalsvis. Har 8 kvartaler igjen, hvorav 4 kvartaler er fakturert på forskudd.

Beregning av RPO:

• Utsatt inntekt: Kunde A har fakturert år 2 forskuddsvis? Nei, år 2 faktureres i januar 2025, så per 31.12.2024 er det ingen utsatt inntekt for år 2. Men for Kunde C: 4 kvartaler fakturert på forskudd à 0,6 millioner = 2,4 millioner i utsatt inntekt. Kunde B: månedlig fakturering, så ingen utsatt inntekt.
• Ordrereserve: Kunde A: gjenstående år 2 (1,2 millioner). Kunde B: 6 måneder à 0,05 millioner = 0,3 millioner. Kunde C: gjenstående 8 kvartaler (4 kvartaler ikke fakturert) = 4 * 0,6 = 2,4 millioner. Totalt ordrereserve = 1,2 + 0,3 + 2,4 = 3,9 millioner.
• RPO = utsatt inntekt (2,4) + ordrereserve (3,9) = 6,3 millioner NOK.

Tabell: RPO-komponenter for CloudNord per 31.12.2024

Kunde	Utsatt inntekt (NOK)	Ordrereserve (NOK)	Kommentar
A	0	1 200 000	Faktureres jan. 2025
B	0	300 000	Månedlig, 6 mnd. igjen
C	2 400 000	2 400 000	4 kvartaler fakturert, 4 gjenstår
Sum	2 400 000	3 900 000	Total RPO: 6 300 000

Fallgruven: En investor ser RPO på 6,3 millioner og antar at selskapet har sikret inntekter for hele beløpet. Men Kunde B kan si opp med 30 dagers varsel – ordrereserven på 0,3 millioner er usikker. Kunde A har en bindende avtale, men hvis selskapet misligholder leveransen, kan kunden kansellere. I tillegg kan valutaeffekter eller prisjusteringer påvirke beløpet. En mer forsiktig tolkning er å kun regne med utsatt inntekt (2,4 millioner) som nærmest garantert.

Fordeler og ulemper

Fordeler med RPO som måltall: Det gir et fremtidsrettet blikk på inntektsbasen, spesielt nyttig for abonnementsbedrifter med lange kontrakter. Det kan indikere om selskapet bygger en solid ordrebok og har god synlighet. For investorer som analyserer vekstaksjer, kan RPO-vekst være et tidlig signal om fremtidig inntektsvekst før den materialiserer seg i resultatregnskapet.

Ulemper: RPO er ikke en kontantstrømstørrelse; den kan inneholde betydelig usikkerhet. Ordrereserven er ofte kansellerbar, og selskaper kan ha insentiver til å rapportere høye RPO-tall for å imponere markedet. Sammenligning på tvers av selskaper er vanskelig fordi definisjoner og oppsigelsesvilkår varierer. RPO tar heller ikke hensyn til kostnadene ved å levere tjenestene – høy RPO kan skjule lav margin.

For norske investorer er det også verdt å merke seg at RPO rapporteres i henhold til IFRS, men mindre selskaper på Oslo Børs kan ha mindre detaljerte opplysninger. Det kan være lurt å sjekke fotnoter i årsrapporten for å forstå hva som inngår i RPO.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «RPO = garantert fremtidig inntekt». Sannheten er at ordrereserven ofte kan kanselleres. Kun utsatt inntekt er i praksis nesten garantert, fordi kunden allerede har betalt.

Misforståelse 2: «Jo høyere RPO, jo bedre». Høy RPO kan skyldes lange kontrakter med lav margin eller høy kundekonsentrasjon. Hvis én stor kunde utgjør 80 prosent av RPO, er risikoen høy.

Misforståelse 3: «RPO-vekst er det samme som inntektsvekst». RPO-vekst kan komme fra prisøkninger eller lengre kontraktsperioder uten at antall kunder øker. Inntektsvekst krever nye kunder eller økt forbruk.

Misforståelse 4: «RPO kan sammenlignes direkte mellom selskaper». Ulike selskaper har ulike kontraktsvilkår, faktureringspraksis og oppsigelsesklausuler. Alltid les fotnotene for å forstå hva som inngår.

Oppsummering

Remaining performance obligation er et nyttig verktøy for å vurdere fremtidig inntektspotensial, men det er ingen fasit. Fallgruven ligger i å behandle RPO som en sikker inntektsstrøm uten å ta hensyn til kanselleringsrisiko, sammensetning og rapporteringsskjønn.

For å bruke RPO klokt bør investorer:

• Skille mellom utsatt inntekt og ordrereserve.
• Se på cRPO for kortsiktig synlighet.
• Sammenligne RPO-vekst med ARR-vekst og churn rate.
• Være oppmerksom på eventuelle ikke-bindende estimater i backlog.
• Les selskapets regnskapsprinsipper nøye.