Relative value trade – en komplett guide for norske investorer

Hva er relative value trade?

Relative value trade er en investeringsstrategi der du forsøker å tjene penger på prisforskjeller mellom to eller flere verdipapirer som du mener er feilpriset i forhold til hverandre. I stedet for å satse på at markedet generelt skal gå opp eller ned, satser du på at forholdet mellom to instrumenter skal normalisere seg.

Tenk deg at du har to aksjer i samme bransje – for eksempel DNB og Sparebank 1 SR-Bank. Normalt følger de hverandre tett, men plutselig stiger DNB mye mer enn Sparebank 1. Hvis du tror at forskjellen er midlertidig, kan du kjøpe Sparebank 1 og selge DNB (short), og håpe på at forskjellen krymper.

Strategien brukes ikke bare i aksjer, men også i obligasjoner, valuta, råvarer og derivater. Fellesnevneren er at du alltid har en posisjon i to eller flere instrumenter, slik at du nøytraliserer den generelle markedsbevegelsen og i stedet fokuserer på den relative verdien.

Forstå relative value trade

For å forstå relative value trade må du først skjønne at priser på finansielle instrumenter ofte beveger seg i takt med hverandre. Dette kalles korrelasjon. To aksjer i samme sektor, for eksempel Equinor og Aker BP, har høy korrelasjon fordi de påvirkes av de samme faktorene – oljeprisen, norsk kronekurs og politiske rammevilkår.

Når korrelasjonen midlertidig brytes, oppstår en mulighet for relative value trade. Du kan da ta en lang posisjon i det som er billig, og en kort posisjon i det som er dyrt. Målet er at differansen skal lukke seg, slik at du tjener uavhengig av om markedet går opp eller ned.

Strategien krever grundig analyse. Du må forstå hva som driver prisen på hvert instrument, og kunne vurdere om avviket skyldes fundamentale endringer eller bare midlertidig markedsstøy. Ofte brukes statistiske modeller som mean reversion, der man antar at prisforskjellen vil vende tilbake til sitt historiske gjennomsnitt.

Hvordan fungerer relative value trade?

Gjennomføringen av en relative value trade kan deles inn i flere trinn:

1. Identifiser relaterte instrumenter – Finn to eller flere verdipapirer som normalt beveger seg i takt. Dette kan være aksjer i samme bransje, obligasjoner med samme løpetid men ulik utsteder, eller aksjer og derivater på samme underliggende.

2. Beregn historisk forhold – Se på hvordan prisforskjellen eller forholdet (for eksempel pris/price ratio eller yield spread) har utviklet seg over tid. Finn et gjennomsnitt og et standardavvik.

3. Avvik oppdages – Når det historiske forholdet brytes med mer enn for eksempel to standardavvik, kan det være en handelsmulighet.

4. Opprett posisjonen – Kjøp det underprisede instrumentet og selg (short) det overprisede. Størrelsen på posisjonene bør justeres slik at du blir nøytral i forhold til markedet – ofte kalt «markedsnøytral».

5. Overvåk og juster – Følg med på utviklingen. Hvis avviket øker, kan det være lurt å stenge posisjonen for å begrense tap. Hvis avviket lukker seg, tar du gevinst.

I praksis er det vanlig å bruke en forholdstall – for eksempel at du kjøper 100 aksjer i selskap A og shorter 80 aksjer i selskap B, slik at den samlede eksponeringen mot markedet blir minimal. Dette kalles «hedge ratio».

Historisk bakgrunn

Relative value trade har røtter tilbake til 1980-tallet, da hedgefond som Long-Term Capital Management (LTCM) tok i bruk avanserte matematiske modeller for å utnytte prisforskjeller i obligasjonsmarkedet. LTCM var svært suksessrike i flere år, men kollapset i 1998 da russiske statsobligasjoner misligholdt og korrelasjonene de stolte på brøt sammen.

Etter LTCM-krakket ble strategien videreutviklet og tatt i bruk av mange hedgefond og investeringsbanker. I dag er relative value trade en av de vanligste strategiene blant såkalte «market neutral»-fond.

I Norge har strategien blitt mer tilgjengelig de siste årene, i takt med at flere norske aksjer har fått derivater som opsjoner og futures. Også i rentemarkedet er relative value trade utbredt, for eksempel ved å sammenligne norske statsobligasjoner med svenske eller tyske.

Et kjent norsk eksempel er da DNB Markets i 2020 publiserte analyser som viste at forskjellen mellom norske og tyske 10-års statsobligasjoner var unormalt høy. Flere investorer utnyttet dette ved å kjøpe norske og selge tyske obligasjoner, og tjente på at spreaden etter hvert normaliserte seg.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Du følger aksjene i oljesektoren: Equinor (EQNR) og Aker BP (AKRBP). Historisk har forholdet mellom aksjekursene vært stabilt, men i mars 2023 stiger Equinor 10 % på en uke, mens Aker BP bare stiger 2 %. Du mener dette er midlertidig.

Du bestemmer deg for å selge Equinor short og kjøpe Aker BP long. For å være markedsnøytral beregner du en hedge ratio basert på beta. Equinor har beta 0,8 og Aker BP har beta 1,2. Du justerer posisjonsstørrelsen slik at den samlede betaen blir null.

Etter to uker har Equinor falt 5 % og Aker BP steget 3 %. Forskjellen er borte. Du stenger posisjonen: Shortposisjonen i Equinor gir gevinst på 15 000 kr (300 kr × 5 % × 1000 aksjer), og longposisjonen i Aker BP gir gevinst på 6 000 kr (250 kr × 3 % × 800 aksjer). Totalt 21 000 kr, minus transaksjonskostnader.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Lavere markedsrisiko: Siden du har både long og short, er du mindre påvirket av generelle markedsbevegelser.
• Potensial for jevn avkastning: Strategien kan gi positive resultater selv i fallende markeder.
• Diversifisering: Relative value trade kan kombineres med andre strategier for å spre risiko.

Ulemper:

• Transaksjonskostnader: Du må betale kurtasje og eventuelle short-renter, noe som kan spise av gevinsten.
• Modellrisiko: Historiske sammenhenger kan bryte sammen, slik at avviket ikke lukker seg som forventet.
• Likviditetsrisiko: Hvis instrumentene er lite omsatt, kan det være vanskelig å gå inn og ut av posisjoner.
• Skattemessige forhold: I Norge må du betale skatt på gevinster og kan trekke fra tap, men short-salg kan ha spesielle regler. Rådfør deg med revisor.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at relative value trade er det samme som arbitrasje. Arbitrasje er risikofri gevinst ved å utnytte prisforskjeller i samme instrument på ulike markeder. Relative value trade har derimot en viss risiko fordi prisforskjellen kan vedvare eller øke før den lukker seg.

En annen misforståelse er at strategien alltid er markedsnøytral. I praksis er det vanskelig å oppnå perfekt nøytralitet, fordi beta og korrelasjon endrer seg over tid. En posisjon som i utgangspunktet er nøytral, kan bli skjev når markedet svinger.

Mange tror også at relative value trade er forbeholdt profesjonelle investorer. Selv om den krever mer kunnskap enn passiv indeksinvestering, kan vanlige investorer bruke enklere varianter – for eksempel ved å kjøpe en sektor-ETF og selge en annen sektor-ETF som du mener er overpriset.

Til slutt: Noen tror at relative value trade garanterer gevinst. Det gjør den ikke. Historiske mønstre kan endre seg, og du kan tape penger hvis avviket ikke lukker seg eller blir større.

Oppsummering

Relative value trade er en avansert investeringsstrategi som fokuserer på prisforskjeller mellom relaterte verdipapirer. Den er spesielt egnet for investorer som har god forståelse for sammenhenger i markedet, og som ønsker å redusere markedsrisikoen.

Strategien kan brukes på aksjer, obligasjoner, valuta og derivater, og er utbredt blant hedgefond og profesjonelle tradere. For norske investorer finnes det muligheter i alt fra bankaksjer til statsobligasjoner.

Husk at relative value trade ikke er risikofritt. Transaksjonskostnader, modellrisiko og likviditetsproblemer kan redusere avkastningen. Start med små posisjoner og lær deg å analysere historiske forhold før du satser større beløp.

For å oppsummere: Relative value trade handler om å finne to ting som henger sammen, vente på at de skiller lag, og så satse på at de finner sammen igjen. Det krever tålmodighet, disiplin og gode data – men kan være en verdifull tilføyelse til verktøykassen din.