Reiseforsikring underwriting cycle – forklart for investorer

Hva er reiseforsikring underwriting cycle?

Reiseforsikring underwriting cycle er et begrep som beskriver de regelmessige svingningene i forsikringsmarkedet for reiseforsikring. Syklusen veksler mellom perioder med stramme vilkår og høye premier (hardt marked) og perioder med løsere vilkår og lavere premier (mykt marked). Denne syklusen er en variant av den generelle underwriting-syklusen som finnes i alle forsikringsbransjer, men for reiseforsikring er den spesielt påvirket av sesongvariasjoner, globale hendelser som pandemier og terrorangrep, samt endringer i reisemønstre.

For aksjeinvestorer er det viktig å forstå denne syklusen fordi den direkte påvirker inntjeningen til selskaper som tilbyr reiseforsikring, for eksempel Gjensidige, If eller Tryg. I et hardt marked kan forsikringsselskapene tjene gode penger, mens i et mykt marked kan marginene bli tynne og tap oppstå. Syklusen er ikke perfekt forutsigbar, men den følger et mønster som kan analyseres.

I Norge har reiseforsikring blitt stadig viktigere ettersom flere reiser utenlands. Ifølge tall fra Finans Norge ble det i 2023 betalt ut omtrent 2,5 milliarder kroner i reiseforsikringserstatninger. Slike store summer gjør at selv små endringer i syklusen kan ha stor betydning for selskapenes bunnlinje.

Forstå reiseforsikring underwriting cycle

For å forstå syklusen må man først se på hva som driver den. Hoveddriverne er skadehistorikk, konkurranse og makroøkonomiske forhold. Når det oppstår en stor skadehendelse – som covid-19-pandemien i 2020 – blir forsikringsselskapene tvunget til å betale ut enorme erstatningsbeløp. Dette tapper kapitalreservene deres, og de må deretter øke premiene og stramme inn vilkårene for å gjenoppbygge bufferen. Dette er starten på et hardt marked.

I et hardt marked blir det også færre selskaper som tilbyr reiseforsikring, fordi noen trekker seg ut eller går konkurs. Det reduserte tilbudet driver prisene ytterligere opp. Etter hvert som lønnsomheten tiltrekker seg nye aktører eller eksisterende selskaper utvider kapasiteten, begynner premiene å falle igjen. Da går markedet over i en myk fase, preget av lave premier, løsere vilkår og hard konkurranse.

For investorer er det sentralt å identifisere hvor i syklusen man befinner seg. I et hardt marked kan aksjer i reiseforsikringsselskaper være attraktive, mens i et mykt marked kan de være mer risikable. Det er imidlertid viktig å huske at syklusen ikke er den eneste faktoren; også selskapsspesifikke forhold som effektivitet, skadeprosent og markedsandel spiller inn.

Hvordan fungerer reiseforsikring underwriting cycle?

Syklusen kan deles inn i fire faser: topp, nedgang, bunn og oppgang. I toppfasen (hardt marked) er premiene høye, vilkårene strenge, og lønnsomheten god. Deretter følger en nedgangsfase der konkurransen øker, premiene begynner å falle, og vilkårene blir løsere. Bunnfasen (mykt marked) er preget av lave premier, høy konkurranse og ofte dårlig lønnsomhet. Til slutt kommer en oppgangsfase der en ny skadehendelse eller kapitalbehov driver premiene opp igjen.

En enkel tabell kan illustrere forskjellene:

Syklusen påvirkes også av rentenivået. Når rentene er lave, får forsikringsselskapene mindre avkastning på sine investerte reserver, noe som kan forlenge den myke fasen. Omvendt kan høye renter bidra til å forkorte den harde fasen fordi selskapene tjener mer på kapitalen.

Historisk bakgrunn

Underwriting-sykluser har eksistert i forsikringsbransjen i flere tiår, men reiseforsikring som egen kategori ble mer fremtredende etter andre verdenskrig, da masseturismen tok av. I Norge ble reiseforsikring først populært på 1960- og 1970-tallet, i takt med at flere reiste til Syden. Syklusen var da mindre synlig fordi markedet var lite og regulert.

En av de første store hendelsene som tydeliggjorde syklusen i reiseforsikring, var terrorangrepene 11. september 2001. Mange reiseforsikringsselskaper måtte betale store erstatninger, og premiene steg kraftig i årene etter. I Norge førte dette til en periode med hardt marked som varte til omtrent 2005. Deretter falt premiene igjen frem til finanskrisen i 2008, da en ny stramming fulgte.

Covid-19-pandemien var imidlertid den mest omfattende hendelsen for reiseforsikring noensinne. I 2020 ble reiseforsikringspremier i Norge redusert med nesten 50 % i andre kvartal på grunn av reiserestriksjoner, men samtidig økte erstatningskravene for avbestillinger og medisinske utgifter. Dette skapte et historisk underskudd for mange selskaper. Ifølge bransjetall tapte norske reiseforsikringsselskaper samlet over 1 milliard kroner i 2020. Resultatet var en kraftig stramming i 2021–2023, med premieøkninger på 20–30 % og strengere vilkår.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Selskapet «ReiseTrygg» (et fiktivt navn, men basert på reelle trender) tilbød i 2019 en årsreiseforsikring for en familie på fire til 2 500 kroner. I 2020, under pandemien, falt etterspørselen og selskapet satte ned prisen til 2 000 kroner for å tiltrekke kunder. Samtidig økte erstatningskostnadene kraftig på grunn av mange avbestillinger. I 2021, da selskapet hadde tapt penger, økte de premien til 3 000 kroner og innførte et unntak for pandemirelaterte hendelser.

I 2022, da reiseaktiviteten tok seg opp, var markedet fortsatt hardt. «ReiseTrygg» økte premien ytterligere til 3 500 kroner og strammet inn vilkårene for reiser til risikoområder. Først i 2023 begynte konkurransen å øke igjen, og premiene stabiliserte seg. Dette eksemplet viser hvordan syklusen direkte påvirker forbrukerpriser og selskapets inntjening.

For en investor som eide aksjer i «ReiseTrygg» i denne perioden, ville aksjekursen ha reflektert syklusen. I 2020 falt kursen på grunn av tap, mens i 2021–2022 steg den da markedet ble hardt og lønnsomheten kom tilbake. En investor som forsto syklusen, kunne ha kjøpt aksjer i bunnen av det myke markedet (2020) og solgt i toppen av det harde markedet (2022–2023).

Fordeler og ulemper

Fordeler med å forstå reiseforsikring underwriting cycle for investorer:

• Mulighet til å time kjøp og salg av aksjer i reiseforsikringsselskaper basert på syklusfasen.
• Bedre vurdering av risiko knyttet til selskapenes resultater, for eksempel ved å se på kombinerte forholdstall (combined ratio).
• Innsikt i hvordan eksterne hendelser som pandemier eller terror kan påvirke bransjen.

Ulemper:

• Syklusen er vanskelig å forutsi nøyaktig, og eksterne sjokk kan bryte mønsteret.
• Andre faktorer som selskapsspesifikk effektivitet, regulatoriske endringer eller teknologisk utvikling kan overskygge syklusens effekt.
• For investorer som ikke følger bransjen tett, kan det være krevende å skille mellom sykliske og strukturelle endringer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at reiseforsikring underwriting cycle er identisk med syklusen i andre forsikringsbransjer, som bilforsikring eller eiendomsforsikring. Selv om de deler mange trekk, er reiseforsikring mer sensitiv for globale hendelser og sesongvariasjoner. For eksempel kan en enkelt sommer med mange naturkatastrofer på populære reisemål forsterke et hardt marked, mens en rolig sesong kan forlenge et mykt marked.

En annen misforståelse er at syklusen er perfekt forutsigbar og følger en fast tidsperiode, for eksempel 5–7 år. I virkeligheten kan syklusen vare alt fra 2 til 10 år, avhengig av omfanget av skadehendelser og konkurransesituasjonen. Pandemien i 2020 skapte for eksempel et usedvanlig hardt marked som varte i 3–4 år, mens tidligere sykluser har vært kortere.

Mange tror også at bare store forsikringsselskaper påvirkes av syklusen. Mindre nisjeaktører kan faktisk bli hardere rammet fordi de har mindre kapitalbuffere og diversifisering. I Norge har flere små reiseforsikringsselskaper forsvunnet etter pandemien, noe som viser at syklusen rammer bredt.

Oppsummering

Reiseforsikring underwriting cycle er en viktig syklus for investorer som følger forsikringsbransjen. Den beskriver hvordan premier og vilkår svinger mellom harde og myke markeder, drevet av skadehendelser, konkurranse og makroforhold. I Norge har syklusen vært spesielt tydelig etter covid-19-pandemien, med en markant stramming som har økt lønnsomheten for selskaper som overlevde.

For aksjeinvestorer gir kunnskap om syklusen mulighet til å bedre vurdere risiko og potensiell avkastning. Det er imidlertid viktig å kombinere syklusanalyse med selskapsspesifikke forhold og makroøkonomiske trender. Syklusen er ikke en spåkule, men et nyttig verktøy i verktøykassen.

Husk at investeringsbeslutninger alltid bør baseres på grundig analyse og gjerne i samråd med en finansiell rådgiver. Denne artikkelen gir kun generell informasjon og er ikke personlig investeringsråd.