Hva er regtech?

Regtech er en forkortelse for regulatory technology, på norsk regulatorisk teknologi. Det omfatter et sett med teknologiske verktøy som hjelper finansforetak – banker, forsikringsselskaper, meglerhus og andre – med å overholde lover og regler på en mer effektiv og kostnadsbesparende måte. I stedet for å utføre kontroller manuelt, bruker regtech løsninger som kunstig intelligens, maskinlæring, big data-analyse og skybaserte tjenester for å automatisere prosesser som kundekjennskap (KYC), hvitvaskingskontroll (AML) og rapportering til tilsynsmyndigheter.

Regtech er en underkategori av fintech, men med et snevrere fokus. Mens fintech generelt tar sikte på å forbedre finansielle tjenester for kunder – for eksempel gjennom mobilbetalinger eller robotrådgivning – er regtech rettet mot å hjelpe selskapene selv med å navigere i det stadig mer komplekse regulatoriske landskapet. For en investor som følger aksjemarkedet, er det viktig å forstå regtech fordi det påvirker både kostnadene og risikoen i finansselskaper, og fordi rene regtech-selskaper kan være spennende investeringsmuligheter.

Teknologien bak regtech inkluderer ofte API-er som kobler sammen ulike systemer, sanntidsovervåking av transaksjoner og automatisk generering av rapporter. Dette gjør at finansforetak kan redusere tiden og personellet som tidligere ble brukt på manuelle kontroller, samtidig som de oppnår høyere nøyaktighet og færre feil.

Forstå regtech

For å forstå hvorfor regtech har blitt så viktig, må vi se på utviklingen av finansregulering de siste tiårene. Etter finanskrisen i 2008 innførte myndigheter over hele verden et hav av nye regler for å beskytte investorer og sikre stabilitet i finanssystemet. I USA kom Dodd-Frank-loven, i Europa ble MiFID II innført, og på tvers av landene kom stadig strengere krav til hvitvaskingskontroll og personvern (GDPR). Norge har fulgt etter med tilsvarende reguleringer fra Finanstilsynet.

Resultatet er at finansforetakene bruker enorme summer på å holde seg innenfor lovverket. Ifølge bransjeundersøkelser kan compliance-kostnadene utgjøre 5–10 prosent av en banks totale driftskostnader. For en mellomstor norsk bank kan det dreie seg om flere hundre millioner kroner årlig. Regtech tilbyr en måte å redusere disse kostnadene på, samtidig som risikoen for bøter og omdømmetap blir mindre.

For investorer er det også relevant at regtech påvirker bunnlinjen til børsnoterte finansselskaper. Jo mer effektiv compliance, desto lavere kostnader og høyere overskudd. I tillegg har rene regtech-selskaper, som ofte er mindre og mer spesialiserte, vist høy vekst. Det globale regtech-markedet ble verdsatt til 8,7 milliarder USD i 2021 og forventes å nå 44,5 milliarder USD innen 2030, ifølge bransjerapporter. Det tilsvarer en årlig vekst på over 20 prosent.

Hvordan fungerer regtech?

Regtech-løsninger bygger på en kombinasjon av datainnsamling, analyse og automatisering. Et typisk system henter inn data fra flere kilder – for eksempel transaksjonslogger, kunderegistre og offentlige sanksjonslister – og behandler dem i sanntid. Kunstig intelligens og maskinlæring brukes til å oppdage mønstre som kan indikere hvitvasking, svindel eller brudd på sanksjoner. Systemet kan også automatisk generere rapporter som sendes til Finanstilsynet eller andre myndigheter.

Et sentralt område er kundekjennskap (KYC). Når en ny kunde åpner en konto, må banken verifisere identitet, sjekke politiske eksponeringer og vurdere risiko. Regtech-verktøy kan automatisere denne prosessen ved å hente informasjon fra offentlige registre, foreta ansiktsgjenkjenning via video og kryssjekke mot svartelister. Det som tidligere tok dager, kan nå gjøres på minutter.

Et annet viktig område er overvåking av transaksjoner. Banker er pålagt å rapportere mistenkelige transaksjoner over en viss terskel. Regtech-systemer analyserer hver transaksjon og flagger avvikende mønstre, for eksempel mange små innskudd som samlet sett utgjør et stort beløp (smurfing). Systemet kan også lære over tid og tilpasse seg nye typer svindel. På denne måten reduserer regtech både kostnader og risiko for menneskelige feil.

Historisk bakgrunn

Selv om regtech som begrep først ble vanlig rundt 2015, har teknologien røtter tilbake til 1990-tallet da banker begynte å digitalisere interne kontrollsystemer. Det store vendepunktet kom etter finanskrisen i 2008. Myndighetene innførte et titalls nye reguleringer, og bøtene for brudd ble kraftig økt. I 2012 ila amerikanske myndigheter HSBC en bot på 1,9 milliarder USD for mangelfull hvitvaskingskontroll. Slike hendelser fikk hele finansbransjen til å innse at manuelle prosesser ikke lenger var tilstrekkelige.

I Europa førte MiFID II (2018) og GDPR (2018) til ytterligere krav om rapportering og databeskyttelse. I Norge har Finanstilsynet gradvis skjerpet tilsynet med hvitvasking, og i 2019 ble det innført nye forskrifter som pålegger banker å ha risikobaserte systemer. Dette har drevet etterspørselen etter regtech-løsninger.

Parallelt med reguleringsutviklingen har teknologien blitt billigere og mer tilgjengelig. Skyplattformer som Amazon Web Services og Microsoft Azure gjør det mulig for selv mindre finansforetak å ta i bruk avanserte analyseverktøy. Regtech-selskaper som det norske Strise (tidligere Knowit) og det britiske ComplyAdvantage har vokst frem som spesialister på området. I dag er regtech en etablert del av finansinfrastrukturen.

Praktisk eksempel

La oss se på en norsk sparebank med 500 000 kunder. Banken er lovpålagt å overvåke alle transaksjoner for mistenkelig aktivitet og rapportere til Økokrim ved behov. Tidligere hadde banken et team på 15 personer som manuelt gikk gjennom transaksjonslister og kryssjekket mot svartelister. Dette tok tid, og feilraten var omtrent 5 prosent. I 2022 implementerte banken en regtech-løsning fra en norsk leverandør.

Systemet ble integrert med bankens kjernebanksystem og begynte å analysere alle transaksjoner i sanntid. Kunstig intelligens identifiserte mistenkelige mønstre og genererte automatisk rapporter. Teamet ble redusert til 5 personer som kun håndterer de mest komplekse sakene. Banken rapporterte at kostnadene for compliance falt med 60 prosent, samtidig som antallet feilaktige flagg (falske positiver) ble redusert med 80 prosent. I tillegg unngikk banken potensielle bøter fordi systemet fanget opp flere reelle mistenkelige transaksjoner enn før.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i denne banken, er dette et konkret eksempel på hvordan regtech kan forbedre lønnsomheten. Reduserte kostnader og lavere risiko gjør banken mer attraktiv. Samtidig viser eksemplet at regtech-selskaper har et stort markedspotensial, ettersom tusenvis av banker og forsikringsselskaper verden over står overfor lignende utfordringer.

Fordeler og ulemper

Fordelene med regtech er mange. For det første reduserer det kostnadene knyttet til etterlevelse dramatisk. Ifølge en studie fra Deloitte kan regtech kutte compliance-kostnadene med 30–50 prosent. For det andre øker det nøyaktigheten – maskiner gjør færre feil enn mennesker når det gjelder å oppdage komplekse mønstre. For det tredje gir det sanntidsovervåking, slik at finansforetak kan reagere umiddelbart på mistenkelig aktivitet. Til slutt bidrar regtech til bedre oversikt og sporbarhet, noe som også er nyttig ved revisjon.

Ulempene må også nevnes. Implementering av regtech krever en betydelig investering i teknologi og kompetanse. Små banker kan oppleve at kostnadene er høye i starten. Det er også en risiko for at systemene blir for avhengige av data av høy kvalitet – hvis inndataene er feil, blir også analysene feil. Personvern er et annet bekymringsområde: regtech-systemer samler inn store mengder sensitive data, og et datainnbrudd kan få alvorlige konsekvenser. I tillegg kan overgangen til automatisering føre til at ansatte mister jobber, noe som kan skape motstand internt.

For investorer er det viktig å veie disse faktorene. Selskaper som lykkes med regtech-implementering kan oppnå konkurransefortrinn, men de som mislykkes kan ende opp med høye kostnader uten tilsvarende gevinster.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at regtech kun er relevant for store, globale banker. I virkeligheten har også mindre norske sparebanker og forsikringsselskaper stort behov for regtech, fordi de har færre ansatte til å håndtere compliance manuelt. Flere norske regtech-leverandører retter seg spesifikt mot små og mellomstore finansforetak.

En annen misforståelse er at regtech erstatter mennesker helt. Selv om teknologien automatiserer mange oppgaver, vil det fortsatt være behov for fagfolk som tolker data, håndterer komplekse saker og tar strategiske beslutninger. Regtech frigjør tid, men erstatter ikke dømmekraft.

Noen tror også at regtech er det samme som fintech. Selv om regtech er en del av fintech-økosystemet, er fokuset et helt annet. Fintech handler om å forbedre kundeopplevelsen (betalinger, lån, sparing), mens regtech handler om å sikre at selskapene overholder lover. Et fintech-selskap som tilbyr mobilbetalinger, er ikke nødvendigvis en regtech-aktør med mindre det også leverer compliance-verktøy.

Til slutt tror enkelte at regtech er en midlertidig trend. Tvert imot – etter hvert som reguleringene blir stadig strengere og teknologien billigere, vil regtech trolig bli en standard del av finansbransjen. Investorer bør derfor følge med på utviklingen.

Oppsummering

Regtech er en raskt voksende teknologi som hjelper finansforetak med å automatisere etterlevelse av lover og regler. Ved å bruke kunstig intelligens, big data og skybaserte plattformer kan banker og forsikringsselskaper redusere kostnader, øke nøyaktigheten og unngå bøter. Markedet for regtech forventes å vokse fra 8,7 milliarder USD i 2021 til over 44 milliarder USD i 2030.

For investorer gir regtech flere muligheter. For det første kan kunnskap om regtech hjelpe deg med å vurdere hvor effektivt et børsnotert finansselskap driver compliance – noe som påvirker lønnsomheten. For det andre finnes det rene regtech-selskaper som kan være interessante vekstaksjer. For det tredje viser regtech hvordan teknologi endrer finansbransjen, noe som er nyttig for å forstå langsiktige trender.

Selv om regtech har ulemper som høye implementeringskostnader og personvernrisiko, veier fordelene tungt i en tid med økende regulering. Norske banker som DNB og Sparebank 1 har allerede tatt i bruk regtech-løsninger, og flere vil følge etter. Som investor bør du ha regtech på radaren.