REER (reell effektiv valutakurs) – forklaring og betydning for investorer

Hva er REER?

REER står for Real Effective Exchange Rate, på norsk reell effektiv valutakurs. Det er et mål på hvor konkurransedyktig et lands varer og tjenester er i internasjonal handel. I motsetning til en vanlig valutakurs, som bare viser prisen på én valuta mot én annen, tar REER hensyn til flere handelspartnere og justerer for prisendringer. Dette gjør at investorer og økonomer kan vurdere om et lands eksport blir dyrere eller billigere over tid.

REER beregnes som et vektet gjennomsnitt av valutakursene mot landets viktigste handelspartnere, der vektene reflekterer hvor mye landet handler med hver partner. Deretter justeres dette gjennomsnittet for forskjeller i prisvekst (inflasjon) mellom landene. Resultatet er en indeks som viser utviklingen i reell konkurranseevne. En økning i REER betyr at landet blir relativt dyrere, noe som kan svekke eksporten. En nedgang betyr at landet blir billigere og mer konkurransedyktig.

For aksjeinvestorer er REER relevant fordi den påvirker inntjeningen til selskaper som eksporterer mye. Norske selskaper som Equinor, Norsk Hydro og oppdrettsselskaper som Mowi er avhengige av at norske varer er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Endringer i REER kan derfor gi signaler om fremtidig resultatutvikling i disse aksjene.

Forstå REER

For å forstå REER må man først skille mellom nominell og reell valutakurs. Nominell valutakurs er det vi ser i nyhetene, for eksempel at én euro koster 11,50 kroner. Denne kursen sier imidlertid ingenting om prisnivået i de to landene. Hvis prisene i Norge stiger raskere enn i eurosonen, vil norske varer bli dyrere selv om den nominelle kursen er uendret. Derfor justerer REER for inflasjonsforskjeller.

Videre er REER "effektiv" fordi den ikke måler mot én enkelt valuta, men mot en kurv av valutaer vektet etter handelsbetydning. For Norge er de viktigste handelspartnerne EU-land, Storbritannia, USA, Sverige og Kina. Vektene i REER-indeksen gjenspeiler hvor stor andel av norsk eksport og import som går til hvert land. Norges Bank publiserer jevnlig en slik indeks.

En nyttig måte å tenke på REER er som et barometer for norsk konkurranseevne. Hvis REER stiger over tid, betyr det at norske bedrifter må kutte kostnader eller øke produktiviteten for å opprettholde markedsandeler. For investorer kan en vedvarende stigning i REER være et rødt flagg for eksportrettede aksjer.

Hvordan fungerer REER?

Beregningen av REER kan uttrykkes med formelen:

REER = (E × P*) / P

Her er:

• E: nominell effektiv valutakurs (vektet gjennomsnitt av valutakurser mot handelspartnere)
• P*: utenlandsk prisnivå (vektet gjennomsnitt av prisindekser hos handelspartnere)
• P: innenlandsk prisnivå (for eksempel norsk KPI)

I praksis settes indeksen ofte lik 100 i et basisår. Deretter viser verdien den prosentvise endringen i reell konkurranseevne sammenlignet med basisåret. For eksempel, hvis REER i 2023 er 105, betyr det at Norge er 5 prosent dyrere enn i basisåret.

La oss ta et forenklet eksempel: Anta at Norge bare handler med Sverige og Tyskland. Vektene er 40 prosent Sverige og 60 prosent Tyskland. Nominell effektiv valutakurs (E) beregnes som et vektet gjennomsnitt av kronekursen mot svenske kroner og euro. Hvis kronen styrker seg med 10 prosent mot svenske kroner og 5 prosent mot euro, vil E øke. Hvis samtidig prisveksten i Norge er 2 prosent, i Sverige 1 prosent og i Tyskland 1,5 prosent, vil REER øke ytterligere fordi norske priser stiger raskere enn hos handelspartnerne.

For å illustrere, se tabellen under som viser utviklingen i Norges REER de siste årene (basert på offentlig tilgjengelige data fra Norges Bank, men tallene er illustrative):

År	REER (2015=100)	Endring fra året før
2018	98,5	-1,2 %
2019	97,2	-1,3 %
2020	95,0	-2,3 %
2021	96,8	+1,9 %
2022	99,1	+2,4 %
2023	101,3	+2,2 %

Tabellen viser at Norges konkurranseevne forbedret seg (REER falt) frem til 2020, men har svekket seg (REER steget) etter 2021. Dette skyldes dels en styrket krone og høyere inflasjon i Norge enn hos handelspartnerne.

Historisk bakgrunn

Konseptet effektiv valutakurs ble utviklet på 1970-tallet etter at Bretton Woods-systemet med faste valutakurser brøt sammen. Med flytende kurser ble det viktigere å måle et lands samlede konkurranseevne mot flere valutaer. Økonomer som Paul Krugman og andre bidro til å popularisere REER som et verktøy for å analysere handelsstrømmer.

I Norge har Norges Bank beregnet REER siden 1980-tallet. Indeksen har vært spesielt nyttig for å forstå hvordan oljeprisen og petroleumsinntekter påvirker norsk økonomi. Når oljeprisen er høy, styrker kronen seg ofte, noe som gir en høyere REER og svekker konkurranseevnen til andre næringer. Dette fenomenet kalles "hollandsk syke" og har vært en viktig problemstilling i norsk økonomisk politikk.

REER brukes også internasjonalt av organisasjoner som IMF, OECD og Verdensbanken for å sammenligne land. For investorer gir historiske REER-data mulighet til å se langsiktige trender i konkurranseevne og valutarisiko.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap som Mowi, et av verdens største oppdrettsselskaper. Mowi eksporterer laks til hele verden, og inntektene er i stor grad i utenlandsk valuta (EUR, USD, GBP). Hvis Norges REER stiger, betyr det at norske varer blir dyrere i utlandet. For Mowi kan dette føre til at de må sette ned prisene for å opprettholde volum, noe som presser marginene.

Anta at Mowi har en operativ margin på 15 prosent. Hvis REER øker med 5 prosent over ett år, og selskapet ikke kan øke prisene tilsvarende, kan marginen falle til 10 prosent. Dette vil direkte påvirke aksjekursen. Investorer som følger REER kan derfor tidlig identifisere slike risikoer.

På den andre siden, hvis REER faller, blir norske varer billigere. Det kan gi et konkurransefortrinn for eksportbedrifter. For eksempel, i 2020 da REER falt til 95,0 (se tabell over), opplevde mange norske eksportører bedre tider. Dette var også en periode med svak krone, noe som ga ekstra drahjelp.

For en investor som har en portefølje med norske aksjer, kan REER være en nyttig makroindikator. En stigende REER kan tilsi å redusere eksponeringen mot eksportbedrifter og heller se mot selskaper med hjemmemarkedsfokus, som dagligvare eller bank.

Fordeler og ulemper

Fordeler med REER:

• Gir et helhetlig bilde av et lands priskonkurranseevne.
• Justert for inflasjon, så den er mer stabil enn nominelle kurser.
• Nyttig for å sammenligne land over tid.
• Hjelper investorer med å vurdere valutarisiko i aksjer.

Ulemper:

• Avhenger av valg av handelsvekter og basisår, noe som kan gi ulike resultater fra ulike kilder.
• Tar ikke hensyn til ikke-prismessige faktorer som produktkvalitet, innovasjon eller tollbarrierer.
• Kan være kompleks å tolke for nybegynnere.
• Historiske data kan revideres, noe som skaper usikkerhet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at REER er det samme som den nominelle valutakursen. Det er feil: REER justerer for prisnivå og vekting. En annen misforståelse er at en høy REER alltid er negativt. I noen tilfeller kan en høy REER reflektere at landet har høy produktivitet og sterke eksportvarer som tåler høyere priser. For eksempel har Sveits ofte en høy REER, men likevel en sterk eksportsektor.

En tredje misforståelse er at REER bare er relevant for valutahandlere. I virkeligheten påvirker den alle selskaper som er utsatt for internasjonal konkurranse, og dermed også aksjekursene deres. Investorer bør derfor ha REER på radaren når de analyserer eksportbedrifter.

Oppsummering

REER er et kraftfullt verktøy for å forstå et lands konkurranseevne og valutarisiko. For aksjeinvestorer gir det innsikt i hvordan makroøkonomiske forhold påvirker enkeltaksjer, spesielt i eksportnæringer. Ved å følge utviklingen i REER kan man bedre vurdere når det er gunstig å investere i norske eksportbedrifter og når man bør være forsiktig. Selv om REER har sine begrensninger, er den en uunnværlig indikator i den finansielle verktøykassen.

Husk at REER ikke er en spåkule, men en nyttig pekepinn. Kombiner den med annen fundamental analyse for å ta bedre investeringsbeslutninger.