Rapportert ROIC – hva er det og hvordan tolke det?

Hva er rapportert ROIC?

Rapportert ROIC står for «return on invested capital» slik det presenteres i selskapets offisielle årsregnskap. Det er et nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et selskap genererer per krone investert kapital, uten å justere for regnskapsmessige særposter. Kort sagt viser det hvor effektivt ledelsen forvalter pengene som er bundet opp i virksomheten.

For å forstå rapportert ROIC må man først kjenne til de to hovedkomponentene: NOPAT (net operating profit after tax) og investert kapital. NOPAT er driftsresultatet etter skatt, mens investert kapital er summen av egenkapital og rentebærende gjeld, fratrukket overskuddslikviditet. Formelen er enkel: ROIC = NOPAT / investert kapital.

Det som skiller «rapportert» ROIC fra andre varianter, er at den bruker tallene slik de står i resultatregnskap og balanse. Det betyr at engangsinntekter, nedskrivninger, avskrivninger av goodwill og andre regnskapsmessige justeringer er inkludert. For en investor som ønsker å vurdere den underliggende driften, kan dette både være en styrke og en svakhet.

Forstå rapportert ROIC

Rapportert ROIC gir et øyeblikksbilde av lønnsomheten, men den må alltid sees i sammenheng med selskapets historikk og bransje. Et selskap som har investert tungt i nytt utstyr eller oppkjøp, vil midlertidig få lavere ROIC fordi kapitalbasen øker før overskuddet rekker å følge etter. Omvendt kan salg av eiendeler gi en kunstig høy ROIC i en periode.

En viktig nyanse er at rapportert ROIC ofte inkluderer goodwill fra oppkjøp. Dersom et selskap har betalt mye for å kjøpe et annet selskap, øker den investerte kapitalen med goodwillbeløpet. Dermed blir ROIC lavere, selv om det oppkjøpte selskapet isolert sett er lønnsomt. Mange analytikere foretrekker derfor å beregne en justert ROIC som ekskluderer goodwill.

For nybegynnere er det viktig å huske at rapportert ROIC ikke er et fasitsvar, men et utgangspunkt. Den beste måten å bruke den på er å følge utviklingen over flere år. En stabil eller økende rapportert ROIC tyder på at selskapet klarer å opprettholde eller forbedre lønnsomheten på den kapitalen de har bundet opp.

Hvordan fungerer rapportert ROIC?

Beregningen av rapportert ROIC skjer i to trinn. Først finner man NOPAT, som er driftsresultatet (EBIT) multiplisert med (1 – skattesats). Deretter beregner man investert kapital som summen av egenkapital og rentebærende gjeld, minus kontanter og kontantekvivalenter (såkalt «excess cash»). Noen regnskapsanalytikere trekker også fra ikke-rentebærende gjeld som leverandørgjeld, men i den enkleste formen holder man seg til balansens totalkapital justert for likvider.

Tallene hentes direkte fra selskapets årsrapport. For børsnoterte selskaper i Norge finner du dem i kvartals- og årsregnskapene som publiseres på Oslo Børs og selskapets nettsider. Det er viktig å bruke gjennomsnittlig investert kapital over perioden (for eksempel starten og slutten av året) for å jevne ut sesongvariasjoner.

Et praktisk eksempel: Et norsk industriselskap har et driftsresultat (EBIT) på 200 millioner kroner, en effektiv skattesats på 22 %, og en investert kapital på 1,5 milliarder kroner (gjennomsnitt). NOPAT blir 200 × (1 – 0,22) = 156 millioner kroner. ROIC blir 156 / 1500 = 0,104, altså 10,4 %. Dette tallet kan deretter sammenlignes med selskapets avkastningskrav eller vektet kapitalkostnad (WACC).

Historisk bakgrunn

ROIC som begrep ble popularisert av investorer som Warren Buffett og Joel Greenblatt, men selve nøkkeltallet har røtter i tradisjonell regnskapsanalyse. På 1980- og 1990-tallet ble avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) mye brukt, men ROIC har gradvis overtatt fordi den er mer presis når det gjelder å måle avkastning på all kapital – både egenkapital og gjeld.

I Norge har rapportert ROIC blitt stadig mer vanlig i analytikerrapporter og i selskapers egen rapportering. Spesielt etter at IFRS-regnskapsstandarder ble innført, har det blitt lettere å sammenligne tall på tvers av land. Likevel er det en utfordring at ulike selskaper definerer investert kapital forskjellig, noe som gjør det vanskelig å sammenligne rapportert ROIC direkte.

Oslo Børs har ingen egen standard for beregning av ROIC, men de fleste meglerhus og finansielle dataleverandører (som Bloomberg og Refinitiv) har sine egne justeringer. Derfor er det lurt å alltid sjekke hvilke forutsetninger som ligger bak tallet når man leser en analyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Kraft AS», som produserer fornybar energi. I 2023 hadde de et driftsresultat på 500 millioner kroner, skattesats 22 %, og en investert kapital på 4 milliarder kroner (gjennomsnitt av start- og sluttbalansen). Rapportert ROIC blir: NOPAT = 500 × 0,78 = 390 millioner kroner. ROIC = 390 / 4000 = 9,75 %.

Samme selskap hadde i 2022 en rapportert ROIC på 11,2 %. Hvorfor falt den? Årsaken kan være at de investerte 1 milliard kroner i en ny vindpark i 2023, noe som økte kapitalbasen uten at inntektene fra parken hadde rukket å komme inn. Dette er et typisk eksempel på at rapportert ROIC kan falle i investeringsperioder.

For å illustrere forskjellen mellom rapportert og justert ROIC, kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Rapportert ROIC er lett tilgjengelig – du trenger bare å hente tall fra regnskapet. Den er objektiv i den forstand at den ikke krever subjektive justeringer. For selskaper med enkle balanser og få engangsposter gir den et godt mål på lønnsomhet over tid. Den fungerer også bra for å sammenligne selskaper innen samme bransje, så lenge de bruker samme regnskapsprinsipper.

Ulemper: Den største ulempen er at rapportert ROIC kan være misvisende på grunn av goodwill, nedskrivninger og engangsposter. For selskaper som har gjennomført mange oppkjøp, vil rapportert ROIC ofte være lavere enn den underliggende avkastningen. I tillegg kan forskjeller i avskrivningsmetoder og skattesatser påvirke tallet. En annen svakhet er at den ikke tar hensyn til risiko – to selskaper kan ha samme ROIC, men svært forskjellig risiko i kapitalstrukturen.

For investorer er det derfor viktig å bruke rapportert ROIC som et utgangspunkt, men alltid supplere med justerte tall og kvalitativ analyse. Spesielt ved vurdering av selskaper med høy immateriell verdi eller mye gjeld bør man være kritisk.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at høy rapportert ROIC alltid er bra. Det stemmer ikke nødvendigvis – et selskap kan ha høy ROIC fordi det har svært lav investert kapital (for eksempel et konsulentselskap med få eiendeler), men samtidig ha lav vekst eller høy risiko. Omvendt kan et kapitaltungt selskap som Equinor ha en moderat ROIC, men likevel være en god investering på grunn av stabile kontantstrømmer.

En annen misforståelse er at rapportert ROIC kan sammenlignes på tvers av alle bransjer. Det er ikke tilfelle – et varehuskjede har typisk lavere ROIC enn et teknologiselskap fordi det krever mye kapital i varelager og butikklokaler. Derfor må man alltid sammenligne med bransjesnittet.

Mange tror også at rapportert ROIC er det samme som avkastning på egenkapital (ROE). Det er feil – ROE måler kun avkastning på egenkapitalen, mens ROIC inkluderer både egenkapital og gjeld. Dermed gir ROIC et mer helhetlig bilde av hvordan hele kapitalen forvaltes.

Oppsummering

Rapportert ROIC er et nyttig nøkkeltall for å vurdere et selskaps evne til å generere overskudd på den kapitalen som er investert i virksomheten. Det er enkelt å beregne ut fra regnskapet, men man må være oppmerksom på fallgruver som goodwill, engangsposter og bransjeforskjeller.

For å bruke rapportert ROIC effektivt bør du:

• Se på utviklingen over flere år, ikke bare ett enkelt år.
• Sammenligne med selskaper i samme bransje.
• Vurdere om det er nødvendig å justere for goodwill eller engangsposter.
• Kombinere med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm og avkastning på egenkapital.