Hva er rapportert NOI?

Rapportert NOI, eller netto driftsinntekt, er et regnskapsmessig nøkkeltall som viser inntjeningen fra et selskaps kjernevirksomhet. Tallet finner du i resultatregnskapet og er ofte oppgitt før finansinntekter, finanskostnader og skatt. For et eiendomsselskap vil rapportert NOI typisk være leieinntekter minus driftskostnader som vedlikehold, eiendomsskatt og forsikring. For et industriselskap vil det tilsvare driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger, men etter varekostnad og lønnskostnader.

Det er viktig å merke seg at rapportert NOI er et historisk tall som bygger på selskapets regnskapsprinsipper. Det kan derfor avvike fra underliggende kontantstrøm dersom selskapet bruker periodisering eller har store ikke-kontante poster. Likevel gir det et nyttig utgangspunkt for å vurdere hvor mye penger selskapet genererer fra sin daglige drift.

I Norge er rapportert NOI vanlig i eiendomsbransjen, der selskaper som Entra, Norwegian Property og Olav Thon Eiendomsselskap rapporterer dette kvartalsvis. For aksjeinvestorer er tallet sentralt for å beregne avkastning på eiendomsinvesteringer og for å sammenligne selskaper innen samme sektor.

Forstå rapportert NOI

For å forstå rapportert NOI må man se på hva som inngår i tallet. Det starter med brutto driftsinntekter, som for eksempel leieinntekter eller salgsinntekter. Deretter trekkes driftskostnader som lønn, materialer, energi og vedlikehold. Resultatet er netto driftsinntekt. I motsetning til EBITDA (earnings before interest, taxes, depreciation and amortization) inkluderer rapportert NOI normalt avskrivninger på driftsmidler, men ikke finansposter.

En vanlig feil er å tro at rapportert NOI er det samme som kontantstrøm fra drift. Men fordi regnskapet bygger på periodiseringsprinsippet, kan inntekter være bokført før pengene faktisk er mottatt, og kostnader kan være påløpt uten at de er betalt. Derfor bør investorer også se på kontantstrømoppstillingen for å få et mer realistisk bilde.

For eiendomsselskaper er rapportert NOI avgjørende for å beregne yield (direkteavkastning). Yielden regnes som rapportert NOI delt på eiendommens verdi. En høyere yield indikerer bedre avkastning, men kan også reflektere høyere risiko. For aksjer i eiendomsselskaper brukes ofte en justert NOI som korrigerer for engangsposter og ikke-gjentakende kostnader.

Hvordan fungerer rapportert NOI?

Rapportert NOI fungerer som et barometer på selskapets operative styrke. Når et selskap rapporterer kvartalsresultater, er rapportert NOI ofte det første tallet analytikere ser på for å vurdere om driften går som forventet. Dersom rapportert NOI øker fra kvartal til kvartal, tyder det på vekst i kjernevirksomheten, enten gjennom høyere inntekter eller bedre kostnadskontroll.

I praksis justerer mange selskaper rapportert NOI for å vise et mer sammenlignbart bilde. For eksempel kan et eiendomsselskap trekke ut engangskostnader knyttet til oppkjøp eller salg av eiendommer. Den justerte NOIen kalles gjerne «underliggende NOI» eller «justert NOI». Investorer bør alltid sjekke hva som inngår i det rapporterte tallet, og om selskapet oppgir en justert versjon.

For aksjeinvestorer er det også viktig å se på utviklingen over tid. En graf over rapportert NOI de siste fem årene kan avsløre trender i lønnsomhet og marginutvikling. Sammen med andre nøkkeltall som gjeld og kontantstrøm, gir rapportert NOI et solid grunnlag for å vurdere om aksjen er riktig priset.

Historisk bakgrunn

Begrepet netto driftsinntekt har røtter tilbake til tidlig regnskapspraksis, men ble særlig formalisert i USA på 1900-tallet i forbindelse med eiendomsanalyse. I Norge har bruken av rapportert NOI økt kraftig siden 1990-tallet, da eiendomsbransjen ble mer profesjonell og børsnoterte eiendomsselskaper ble vanlige.

Internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) har bidratt til å standardisere hvordan rapportert NOI beregnes, men det er fortsatt rom for skjønn. For eksempel kan selskaper velge å klassifisere visse kostnader som driftskostnader eller som finansielle poster, noe som påvirker NOI. Derfor er det viktig å lese noteopplysningene i årsrapporten.

I dag er rapportert NOI et standardnøkkeltall i kvartalsrapporter fra norske eiendomsselskaper og mange andre bransjer. Finanstilsynet og Oslo Børs har også retningslinjer for hvordan slike tall skal presenteres for å sikre sammenlignbarhet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk eiendomsselskap, «Norsk Næringseiendom AS», som eier tre kontorbygg i Oslo. I 2023 hadde selskapet følgende tall (alle beløp i tusen NOK):

PostBeløp (tusen NOK)
Leieinntekter50 000
Andre driftsinntekter2 000
Sum driftsinntekter52 000
Driftskostnader (vedlikehold, strøm, forsikring, eiendomsskatt)18 000
Administrasjonskostnader4 000
Avskrivninger6 000
Rapportert NOI24 000
Rapportert NOI blir her 24 millioner kroner. Dersom selskapet i tillegg hadde en engangskostnad på 2 millioner kroner for å reparere en fasade, ville justert NOI bli 26 millioner kroner. Investoren kan da sammenligne justert NOI med fjorårets justerte NOI for å se om driften faktisk har forbedret seg.

En graf over rapportert NOI for Norsk Næringseiendom de siste fem årene viser en jevn stigning fra 18 millioner kroner i 2019 til 24 millioner i 2023, noe som indikerer stabil vekst i kjernevirksomheten. Sammen med en yield på 6,5 % (NOI delt på eiendomsverdi) gir dette et godt grunnlag for å vurdere aksjens potensial.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir et klart bilde av inntjening fra kjernevirksomheten, uten støy fra finansielle poster og skatt.
  • Enkelt å sammenligne på tvers av selskaper i samme bransje, spesielt eiendom.
  • Brukes direkte i verdsettelsesmodeller som direkteavkastning (yield) og DCF.
  • Ofte justert for engangsposter, noe som gir et mer underliggende bilde.
  • Ulemper:

  • Kan påvirkes av regnskapsmessige valg, som avskrivningsmetode og klassifisering av kostnader.
  • Tar ikke hensyn til kapitalstruktur; et selskap med høy gjeld kan ha god NOI men likevel være risikabelt.
  • Rapportert NOI er historisk og gir ikke nødvendigvis et fremtidsbilde.
  • For selskaper med store ikke-kontante poster (som avskrivninger) kan NOI avvike betydelig fra kontantstrøm.
  • En tabell som oppsummerer forskjellen mellom rapportert NOI og justert NOI:

    EgenskapRapportert NOIJustert NOI
    Inkluderer engangsposterJaNei
    Best for sammenligningNeiJa
    Brukes i yield-beregningOfteAnbefalt
    Påvirket av regnskapsvalgJaMindre

    Vanlige misforståelser

    Misforståelse 1: Rapportert NOI er det samme som kontantstrøm. Sannheten er at NOI bygger på periodisering. Inntekter kan være bokført før de er mottatt, og kostnader kan være påløpt uten å være betalt. Kontantstrømmen kan derfor være både høyere og lavere enn NOI.

    Misforståelse 2: Høy NOI betyr alltid et godt selskap. En høy NOI kan være resultat av aggressiv inntektsføring eller lav avsetning til vedlikehold. Det er viktig å se på kvaliteten på inntektene og om de er bærekraftige.

    Misforståelse 3: Rapportert NOI og EBITDA er identiske. Selv om de ligner, inkluderer rapportert NOI ofte avskrivninger (avhengig av bransje), mens EBITDA ekskluderer avskrivninger. I eiendomsbransjen brukes NOI ofte uten avskrivninger, men det varierer.

    Misforståelse 4: Justert NOI er alltid bedre enn rapportert NOI. Justert NOI kan være nyttig, men investorer må forstå hvilke justeringer som er gjort. Noen selskaper justerer bort kostnader som faktisk er gjentakende, noe som kan gi et for optimistisk bilde.

    Oppsummering

    Rapportert NOI er et grunnleggende nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå et selskaps operative inntjening. Spesielt i eiendomssektoren er det uunnværlig for verdsettelse og sammenligning. Men tallet må alltid sees i sammenheng med andre faktorer som gjeldsgrad, kontantstrøm og regnskapsprinsipper.

    For å bruke rapportert NOI effektivt bør du:

  • Sjekke om selskapet oppgir en justert versjon.
  • Sammenligne utviklingen over flere kvartaler.
  • Vurdere om inntektene er stabile og gjentakende.
  • Kombinere med kontantstrømanalyse.
Husk at intet enkelt nøkkeltall gir hele bildet. Rapportert NOI er et nyttig verktøy, men bør alltid inngå i en bredere analyse av selskapets finansielle helse.