Rapportert innskuddsvekst – en nøkkelindikator for bankaksjer

Hva er rapportert innskuddsvekst?

Rapportert innskuddsvekst er et mål på hvor mye innskuddene i bankene øker i løpet av en bestemt periode, vanligvis et kvartal eller et år. Tallet publiseres av offentlige myndigheter som Finanstilsynet og Norges Bank, og det omfatter innskudd fra både husholdninger og bedrifter. For en aksjeinvestor er dette en av de mest konkrete indikatorene på banksektorens helse.

Når innskuddene vokser, får bankene mer kapital å låne ut. Siden bankenes hovedinntekt kommer fra forskjellen mellom renten de betaler på innskudd og renten de tar på utlån, er innskuddsvekst direkte knyttet til potensiell lønnsomhet. I Norge har innskuddsveksten vært spesielt høy de siste årene – ifølge Finanstilsynet økte samlede kundeinnskudd i norske banker med over 230 milliarder kroner i 2023 alene.

Det er viktig å skille mellom rapportert innskuddsvekst og den indre veksten i en enkeltbank. Rapportert innskuddsvekst er en makroindikator som dekker hele sektoren, mens enkeltbankers innskuddsvekst kan avvike på grunn av markedsføring, rentetilbud eller fusjoner. Investorer bruker derfor makrotallet for å få et bilde av den underliggende økonomiske trenden.

Forstå rapportert innskuddsvekst

For å forstå hvorfor rapportert innskuddsvekst er så viktig for aksjer og børs, må man se på bankenes forretningsmodell. Banker tar imot innskudd og låner dem videre til boligkjøpere, bedrifter og andre. Jo mer innskudd de har, desto mer kan de låne ut – og desto mer renteinntekter kan de tjene. I en periode med stigende renter, som vi så i 2022–2024, blir innskuddsvekst ekstra verdifull fordi bankene kan øke utlånsrenten raskere enn innskuddsrenten.

Rapportert innskuddsvekst fungerer også som en tidlig varsler om endringer i spareatferd. Hvis innskuddsveksten plutselig faller, kan det bety at folk tar ut penger for å investere i aksjer, eiendom eller andre aktiva. Det kan også skyldes økonomisk usikkerhet der bedrifter reduserer kontantbeholdningen. For en bankaksjeinvestor er et fall i innskuddsvekst et rødt flagg.

I Norge publiserer Finanstilsynet en egen rapport om bankenes innskuddsprodukter og -vekst. Et eksempel er rapporten fra 2023 som viste at DNB alene forvaltet 1 521 milliarder kroner i kundeinnskudd. Slike tall gir investorer et grunnlag for å sammenligne banker og vurdere om en bank taper markedsandeler. En bank som konsekvent har høyere innskuddsvekst enn sektoren, viser sterk kundelojalitet og konkurransekraft.

Hvordan fungerer rapportert innskuddsvekst?

Rapportert innskuddsvekst beregnes ved å sammenligne innskuddsmassen ved slutten av en periode med innskuddsmassen ved begynnelsen. Formelen er enkel: ((Innskudd slutt - Innskudd start) / Innskudd start) * 100 % = prosentvis vekst. For eksempel, hvis bankene hadde 2 000 milliarder kroner i innskudd ved starten av året og 2 200 milliarder ved slutten, er veksten 10 %.

Myndighetene samler inn data fra alle banker i Norge og publiserer aggregerte tall. Disse tallene justeres ofte for sesongvariasjoner og engangshendelser, som utbetaling av feriepenger i juni eller skatteoppgjør i august. En investor bør derfor se på trenden over flere kvartaler i stedet for å reagere på en enkelt måneds tall.

Innskuddsvekst påvirkes av rentenivået. Når Norges Bank setter opp styringsrenten, blir det mer attraktivt å spare i bank fordi innskuddsrentene følger etter. Omvendt, når renten er lav, kan folk heller velge aksjefond eller eiendom. I 2023, da styringsrenten steg fra 2,75 % til 4,25 %, økte innskuddsveksten markant. Dette ga bankene et solid fundament for å øke utlånsvirksomheten.

Historisk bakgrunn

Innskuddsvekst har vært en stabil driver for norsk banksektor i flere tiår. Etter finanskrisen i 2008–2009 falt innskuddsveksten midlertidig, men den tok seg raskt opp igjen takket være lave renter og økt sparing. I perioden 2010–2020 lå den årlige innskuddsveksten i Norge typisk mellom 5 % og 8 %, med unntak av 2015 da oljeprisfallet skapte usikkerhet.

De siste årene har innskuddsveksten skutt fart. Ifølge Finanstilsynets tall for 2023 var veksten på hele 12 %, drevet av høy inflasjon og renteøkninger som gjorde sparing mer lønnsomt. Samtidig har bankene blitt mer lønnsomme – porteføljeforvalter Sigmund Håland i Pensum Group uttalte at bankene er mer lønnsomme enn de gir uttrykk for. Denne historiske utviklingen viser at rapportert innskuddsvekst er en pålitelig indikator på sektorens helse.

For investorer er det nyttig å se på lange tidsserier. Tabellen nedenfor viser utviklingen i samlede kundeinnskudd i norske banker de siste fem årene (tallene er illustrative, basert på offentlig tilgjengelige data):

Praktisk eksempel

La oss se på en tenkt investor, Kari, som vurderer å kjøpe aksjer i DNB. Hun leser Finanstilsynets kvartalsrapport for tredje kvartal 2023 og ser at innskuddsveksten i norske banker totalt var 3,2 % i kvartalet, mens DNB selv rapporterte en vekst på 3,8 %. Dette indikerer at DNB vokser raskere enn gjennomsnittet, noe som kan skyldes gode innskuddsprodukter eller sterk merkevare.

Kari ser også at innskuddsveksten i Sparebanken Norge var på 2,5 % i samme periode. Hun sammenligner tallene og finner at DNB har en høyere andel av de totale innskuddene – 1 521 milliarder kroner mot Sparebanken Norges 225,6 milliarder. Dette tyder på at DNB har en sterk markedsposisjon.

Basert på denne informasjonen velger Kari å investere i DNB. Hun følger med på neste kvartalsrapport for å se om innskuddsveksten holder seg høy. Hvis den faller under sektorgjennomsnittet, kan det være et signal om at DNB mister konkurransekraft, og hun vil da vurdere å selge. Dette praktiske eksemplet viser hvordan rapportert innskuddsvekst kan brukes aktivt i aksjeanalyse.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Rapportert innskuddsvekst gir et objektivt mål på banksektorens tilgang på billig finansiering. Høy vekst betyr lavere avhengighet av dyre markedslån.
• Indikatoren er lett tilgjengelig og publiseres regelmessig av uavhengige myndigheter, noe som reduserer risikoen for manipulasjon.
• Den fungerer som en ledende indikator for bankenes inntjening – når innskuddene vokser, kan bankene øke utlånene og dermed renteinntektene.

Ulemper:

• Innskuddsvekst kan være sesongbasert og påvirkes av eksterne faktorer som skatteoppgjør eller statsbudsjett. En enkelt måneds tall kan derfor være misvisende.
• Ikke all innskuddsvekst er positiv for aksjekursen. Hvis veksten skyldes at folk sparer mer fordi de er usikre på økonomien, kan det følge med lavere utlånsvekst og dårligere lønnsomhet.
• Makrotallet sier ingenting om kvaliteten på innskuddene – en bank kan ha høy vekst fra store, ustabile bedriftskunder som raskt kan trekke ut pengene.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy innskuddsvekst er alltid bra for bankaksjer. Sannheten er mer nyansert. Hvis innskuddsveksten drives av at banken tilbyr svært høye innskuddsrenter, kan marginene presses. Banken må tjene mer på utlånssiden for å kompensere. I tillegg kan ekstrem vekst skyldes engangshendelser som store offentlige overføringer, som ikke er bærekraftige.

Misforståelse 2: Rapportert innskuddsvekst er det samme som innskuddsvekst i enkeltbanker. Nei, makrotallet er et gjennomsnitt for hele sektoren. En enkeltbank kan ha avvikende tall på grunn av fusjoner, oppkjøp eller spesifikke kampanjer. Investorer må alltid sjekke bankens egne rapporter.

Misforståelse 3: Innskuddsvekst er bare relevant for bankanalytikere. Feil. Alle aksjeinvestorer som eier eller vurderer å kjøpe bankaksjer, bør følge med på denne indikatoren. Den gir tidlige signaler om endringer i spareatferd og rentefølsomhet, som påvirker hele finanssektoren.

Oppsummering

Rapportert innskuddsvekst er en av de mest nyttige makroindikatorene for investorer som ser på bankaksjer. Den viser hvor mye penger som strømmer inn i banksystemet, og dermed hvor mye bankene har å låne ut. I Norge har veksten vært spesielt sterk de siste årene, drevet av renteøkninger og økt sparing.

For å bruke indikatoren riktig, bør du følge med på kvartalsrapporter fra Finanstilsynet og Norges Bank, sammenligne enkeltbankers vekst med sektoren, og alltid tolke tallene i lys av renteutvikling og økonomisk konjunktur. Husk at innskuddsvekst alene ikke er nok – den må sees sammen med utlånsvekst, rentemarginer og tapsnivå.

Ved å inkludere rapportert innskuddsvekst i din aksjeanalyse, får du en solid forståelse av bankenes fundamentale styrke og kan ta mer informerte investeringsbeslutninger.