Rapportert fri kontantstrøm – hva det er og hvordan du bruker det

Hva er Rapportert fri kontantstrøm?

Rapportert fri kontantstrøm er et regnskapsbasert mål som viser hvor mye kontanter et selskap har igjen etter at det har dekket løpende driftskostnader og gjort nødvendige investeringer i anleggsmidler. Dette er kontantene som kan brukes til å betale utbytte, kjøpe tilbake aksjer, nedbetale gjeld eller finansiere nye prosjekter uten å måtte hente inn mer kapital utenfra.

Begrepet kommer fra den engelske betegnelsen "reported free cash flow", og er den versjonen av fri kontantstrøm som direkte kan leses ut av selskapets kontantstrømoppstilling. Den skiller seg fra justert fri kontantstrøm, som ofte korrigerer for engangsposter og regnskapsmessige skjønnsvurderinger.

For norske investorer er rapportert fri kontantstrøm spesielt nyttig når man analyserer selskaper notert på Oslo Børs, fordi den gir et første, raskt inntrykk av selskapets kontantgenerering. Den er imidlertid ikke alltid et perfekt bilde av underliggende kontantstrøm, noe vi skal se nærmere på senere.

Forstå Rapportert fri kontantstrøm

For å forstå rapportert fri kontantstrøm må man først kjenne til kontantstrømoppstillingen. Denne er delt inn i tre hoveddeler: kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. Rapportert fri kontantstrøm henter tallene fra de to første delene.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter viser hvor mye penger selskapet har tjent på sin kjernevirksomhet i løpet av perioden. Her inngår innbetalinger fra kunder, utbetalinger til leverandører og ansatte, samt betalte skatter. Investeringsaktiviteter omfatter kjøp og salg av varige driftsmidler, som maskiner, bygninger og IT-utstyr. Når man trekker investeringene fra driftskontantstrømmen, sitter man igjen med fri kontantstrøm.

Det er viktig å merke seg at rapportert fri kontantstrøm er et historisk tall. Den sier noe om hva selskapet faktisk genererte i forrige kvartal eller år, men gir ingen garanti for fremtiden. Likevel kan trender over flere år fortelle mye om selskapets evne til å skape verdier for aksjonærene.

Hvordan fungerer Rapportert fri kontantstrøm?

Rapportert fri kontantstrøm fungerer som et filter på resultatregnskapet. Mens resultatregnskapet kan påvirkes av ikke-kontante poster som avskrivninger og nedskrivninger, viser kontantstrømmen de faktiske bevegelsene av penger inn og ut av selskapet. Derfor er fri kontantstrøm ofte et bedre mål på selskapets økonomiske helse enn nettoresultatet alene.

Formelen er enkel: Fri kontantstrøm = Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter – Investeringer i varige driftsmidler. Noen analytikere trekker også fra investeringer i immaterielle eiendeler, men i standard rapportert fri kontantstrøm brukes kun varige driftsmidler.

La oss ta et eksempel: Et norsk selskap har en kontantstrøm fra driften på 500 millioner NOK og investerer 200 millioner NOK i nye maskiner. Da blir rapportert fri kontantstrøm 300 millioner NOK. Hvis selskapet i tillegg selger en fabrikk for 50 millioner, vil dette øke kontantstrømmen fra investeringsaktiviteter, men i standard beregning regnes salgssummen som en reduksjon i investeringer, slik at netto investeringer blir 150 millioner, og fri kontantstrøm 350 millioner. Det er derfor viktig å sjekke hva som inngår i investeringstallene.

Historisk bakgrunn

Konseptet fri kontantstrøm ble utviklet på 1980-tallet av finansøkonomer som Michael Jensen. Han argumenterte for at selskaper med store mengder fri kontantstrøm hadde en tendens til å gjøre dårlige investeringer fordi ledelsen hadde for mye penger å rutte med. Dette ble kalt "free cash flow hypothesis" og førte til økt fokus på å få selskaper til å betale ut overskuddslikviditet til aksjonærene.

I Norge ble fri kontantstrøm først tatt i bruk av profesjonelle investorer og analytikere på 1990-tallet, men har siden blitt et standardverktøy for alle som analyserer børsnoterte selskaper. Oslo Børs' rapporteringskrav har gjort at kontantstrømoppstillingen nå er en obligatorisk del av årsregnskapet for alle børsnoterte selskaper.

Fremveksten av verdiorientert investering, med investorer som Warren Buffett, har også bidratt til populariteten. Buffett har lenge sagt at fri kontantstrøm er et av de viktigste målene på et selskaps verdi. I dag finner man fri kontantstrøm i de fleste aksjeanalyseverktøy og i kvartalsrapporter fra norske selskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Vindkraft AS, som driver med vindmølleparker. Selskapet rapporterer følgende tall for 2023 (alle tall i millioner NOK):

Sammenligner vi med fjoråret, da fri kontantstrøm var 150 MNOK på grunn av høyere investeringer, ser vi en forbedring. Men vi må også sjekke om driftskontantstrømmen er bærekraftig – kanskje skyldes økningen en engangsinnbetaling fra en kunde. Derfor bør man alltid se på flere års tall og lese noteinformasjonen i regnskapet.

Fordeler og ulemper

Rapportert fri kontantstrøm har flere fordeler. Den er lett tilgjengelig i regnskapet, krever ingen justeringer, og gir et raskt bilde av selskapets kontantgenerering. For investorer som ønsker å sammenligne selskaper innen samme bransje, kan rapportert fri kontantstrøm være et nyttig utgangspunkt. Den er også mindre påvirket av regnskapsmessige skjønn enn resultatet, fordi kontantstrømmen er mer objektiv.

Ulempene er likevel betydelige. Rapportert fri kontantstrøm kan inneholde engangsposter som salg av eiendeler eller store forskuddsbetalinger, noe som gir et misvisende bilde. Den tar heller ikke hensyn til nødvendige vedlikeholdsinvesteringer som må gjøres for å opprettholde driften på dagens nivå. Et selskap som kutter vedlikehold for å øke fri kontantstrøm på kort sikt, kan få problemer senere.

I tillegg kan ulike regnskapsstandarder (IFRS vs. NGAAP) påvirke hvordan kontantstrømmen rapporteres. For norske selskaper som rapporterer etter IFRS, er det ofte lettere å sammenligne på tvers av landegrenser, men man må fortsatt være oppmerksom på forskjeller i klassifisering av enkelte poster.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rapportert fri kontantstrøm alltid er et bedre mål enn resultatet. Selv om kontantstrømmen er mindre manipulerbar, kan den likevel påvirkes av timing. For eksempel kan et selskap forsinke betalinger til leverandører for å øke driftskontantstrømmen i en periode, noe som ikke er bærekraftig over tid.

En annen misforståelse er at negativ fri kontantstrøm automatisk er dårlig. For vekstselskaper som investerer tungt i nye prosjekter, kan negativ fri kontantstrøm være helt naturlig og til og med et tegn på fremtidig vekst. Norske oppstartsselskaper og teknologiselskaper har ofte negativ fri kontantstrøm i flere år før de blir lønnsomme.

Noen investorer tror også at rapportert fri kontantstrøm er det samme som utbyttekapasitet. Det stemmer ikke helt, fordi selskapet også må ta hensyn til fremtidige investeringsbehov, gjeldsnedbetaling og lovpålagte reserver. En konservativ tilnærming er å se på gjennomsnittlig fri kontantstrøm over flere år og trekke fra et anslag på nødvendige reinvesteringer.

Oppsummering

Rapportert fri kontantstrøm er et nyttig, men ikke feilfritt verktøy for aksjeinvestorer. Den gir et raskt innblikk i selskapets evne til å generere kontanter fra driften etter at investeringer er gjort. For å få et mer nyansert bilde bør man kombinere den med justert fri kontantstrøm, se på trender over tid, og forstå hva som driver endringene.

Husk at rapportert fri kontantstrøm er et historisk tall. Fremtidig kontantstrøm avhenger av mange faktorer som markedssituasjon, konkurranse og ledelsens beslutninger. Bruk den som en del av en bredere fundamentalanalyse, sammen med nøkkeltall som P/E, P/FCF, egenkapitalavkastning og gjeldsgrad.

For norske investorer er det også lurt å følge med på selskapets kvartalsrapporter og årsrapporter, der kontantstrømoppstillingen presenteres. Mange meglerhus og finansportaler tilbyr også historiske data for fri kontantstrøm, noe som gjør det enkelt å sammenligne selskaper over tid.