Rapportert ex valuta gjeldsgrad – forklaring og eksempel

Hva er Rapportert ex valuta gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et sentralt nøkkeltall som viser forholdet mellom et selskapets totale gjeld og egenkapital. En høy gjeldsgrad indikerer høy finansiell risiko, mens en lav gjeldsgrad tyder på soliditet. Problemet oppstår når selskapet har gjeld i utenlandsk valuta – for eksempel dollar, euro eller svenske kroner. Valutakursendringer kan da gi store utslag i den rapporterte gjeldsgraden, selv om selskapet ikke har endret sin underliggende gjeldsstruktur.

Rapportert ex valuta gjeldsgrad er et justert nøkkeltall som fjerner disse valutaeffektene. I stedet for å bruke gjeld omregnet til sluttkurs (slik regnskapet gjør), benytter man en fast kurs – for eksempel kursen ved periodens begynnelse, en gjennomsnittskurs, eller historisk kurs da gjelden ble opptatt. Dermed får man frem den reelle utviklingen i gjeldsbelastningen, uavhengig av svingninger i valutamarkedet.

For norske investorer er dette spesielt relevant fordi mange av våre største børsnoterte selskaper – som Equinor, Norsk Hydro, Yara og Kongsberg Gruppen – har betydelige deler av gjelden i utenlandsk valuta. Også mindre eksportbedrifter kan ha stor valutaeksponering. Å forstå ex valuta gjeldsgrad gir deg derfor et bedre grunnlag for å vurdere selskapets finansielle helse.

Forstå Rapportert ex valuta gjeldsgrad

Tenk deg at du analyserer et norsk selskap som har tatt opp lån i amerikanske dollar. I løpet av et år styrker den norske kronen seg med 10 prosent mot dollaren. Da vil gjelden målt i norske kroner synke med 10 prosent, selv om selskapet ikke har betalt en eneste krone. Den rapporterte gjeldsgraden faller, og det kan se ut som om selskapet har blitt mindre gjeldsbelastet. I virkeligheten er den underliggende gjeldsbyrden uendret.

Rapportert ex valuta gjeldsgrad korrigerer for dette. Ved å holde valutakursen konstant, ser du om gjeldsgraden faktisk endrer seg som følge av nedbetaling, nyopptak av lån, endringer i egenkapitalen eller andre reelle forhold. Dette gir et mer pålitelig sammenligningsgrunnlag over tid, spesielt i perioder med store valutasvingninger.

Merk at ex valuta gjeldsgrad ikke er et offisielt regnskapstall under IFRS eller norsk regnskapsstandard. Det er et analyseverktøy som selskaper og analytikere beregner selv. Derfor finnes det ingen fastsatt standard for hvilken kurs man skal bruke. Noen bruker kursen ved inngangen av perioden, andre bruker en gjennomsnittskurs for året. Som investor bør du være oppmerksom på hvilken metode som er benyttet når du sammenligner tall fra ulike kilder.

Hvordan fungerer Rapportert ex valuta gjeldsgrad?

Beregningen kan gjøres i noen få trinn. Først må du identifisere hvor stor del av selskapets gjeld som er i utenlandsk valuta. Deretter omregner du denne gjelden til norske kroner med en fastsatt kurs – for eksempel kursen ved starten av regnskapsåret. Deretter legger du til gjeld i norske kroner, og deler summen på egenkapitalen. Resultatet er ex valuta gjeldsgrad.

Formelen kan skrives slik: Ex valuta gjeldsgrad = (Gjeld i NOK + (Utenlandsk gjeld × Fast kurs)) / Egenkapital

Hvor:

• Gjeld i NOK = all gjeld som allerede er i norske kroner
• Utenlandsk gjeld = gjeld i utenlandsk valuta (f.eks. USD, EUR)
• Fast kurs = den valutakursen du velger å holde konstant (f.eks. 8,50 for USD/NOK)
• Egenkapital = selskapets bokførte egenkapital

La oss ta et konkret tall-eksempel: Et norsk selskap har ved årsslutt 2023 total gjeld på 1,2 milliarder NOK, hvorav 500 millioner er i USD (tilsvarende 50 millioner USD). Egenkapitalen er 600 millioner NOK. Rapportert gjeldsgrad ved sluttkurs 10,00 blir: (500 + 50×10) / 600 = (500+500)/600 = 1,67. Hvis vi i stedet bruker en fast kurs på 8,50 (f.eks. kursen ved årets begynnelse), blir ex valuta gjeldsgrad: (500 + 50×8,50) / 600 = (500+425)/600 = 1,54. Forskjellen på 0,13 skyldes utelukkende valutaendringen.

Historisk bakgrunn

Behovet for å justere for valutaeffekter i gjeldsgrad oppstod for alvor på 1990-tallet, da globaliseringen førte til at flere selskaper tok opp lån i fremmed valuta. Multinasjonale selskaper som Shell, Nestlé og Toyota begynte å rapportere justerte nøkkeltall for å gi analytikere et bedre bilde. I Norge ble fokuset spesielt stort etter finanskrisen i 2008, da mange eksportbedrifter opplevde dramatiske valutasvingninger.

Oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende svekkelsen av norske kronen forsterket interessen ytterligere. Selskaper som Subsea 7 og Aker Solutions hadde store lån i dollar, og da kronen falt, steg den rapporterte gjeldsgraden kraftig, selv om de ikke hadde økt gjelden. Analytikere begynte da å etterspørre ex valuta-tall for å skille mellom valutaeffekter og reell finansiell utvikling.

I dag er rapportert ex valuta gjeldsgrad et vanlig verktøy i aksjeanalyse, spesielt for selskaper med høy valutaeksponering. Likevel er det ikke en offisiell standard, og mange investorer overser fortsatt betydningen av valutajusteringer. Jo mer du forstår dette begrepet, desto bedre rustet er du til å tolke finansielle nøkkeltall korrekt.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Fjordfisk AS», som har all gjeld i amerikanske dollar. Selskapet har en egenkapital på 500 millioner NOK og en USD-gjeld på 100 millioner dollar. Valutakursen ved inngangen av 2022 var 8,50, ved utgangen av 2022 var den 9,00, og ved utgangen av 2023 var den 10,00. Selskapet betalte ned 10 millioner dollar i 2023.

Vi beregner først rapportert gjeldsgrad:

• 2022: (100 × 9,00) / 500 = 900/500 = 1,80
• 2023: (90 × 10,00) / 500 = 900/500 = 1,80 (uendret til tross for nedbetaling!)

Deretter ex valuta gjeldsgrad med fast kurs 8,50:

• 2022: (100 × 8,50) / 500 = 850/500 = 1,70
• 2023: (90 × 8,50) / 500 = 765/500 = 1,53

Fordeler og ulemper

Fordelene med rapportert ex valuta gjeldsgrad er flere. For det første gir den et mer stabilt og sammenlignbart bilde over tid, noe som er avgjørende for trendanalyse. For det andre hjelper den investorer med å skille mellom reelle endringer i gjeldsbelastning og midlertidige valutasvingninger. For det tredje er den spesielt nyttig for selskaper med store utenlandske operasjoner, der valutaeffekter ellers ville dominert nøkkeltallene.

Ulemper må også nevnes. For det første krever beregningen innsikt i selskapets valutaeksponering, noe som ikke alltid er lett tilgjengelig i årsrapporter. For det andre finnes det ingen standardisert metode – ulike analytikere kan bruke ulike faste kurser, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig. For det tredje kan ex valuta gjeldsgrad gi et for optimistisk bilde hvis selskapet har store valutarisikoer som ikke fanges opp av justeringen (for eksempel fremtidige kontantstrømmer i utenlandsk valuta).

Til slutt er det viktig å huske at ex valuta gjeldsgrad ikke er et fasitsvar. Den bør alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad, kontantstrøm og markedsrisiko. En lav ex valuta gjeldsgrad betyr ikke automatisk at selskapet er trygt – hvis inntektene også er i utenlandsk valuta, kan valutarisikoen være toveis.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rapportert ex valuta gjeldsgrad alltid er lavere enn den rapporterte gjeldsgraden. Det stemmer bare hvis den norske kronen har svekket seg i perioden (slik at sluttkursen er høyere enn den faste kursen). Hvis kronen derimot styrker seg, vil ex valuta gjeldsgrad være høyere enn den rapporterte. Det avhenger helt av valutakursutviklingen.

En annen misforståelse er at ex valuta gjeldsgrad er et offisielt regnskapstall. Det er det ikke. Regnskapet følger IFRS og bruker sluttkurs for omregning av gjeld. Ex valuta gjeldsgrad er et analyseverktøy som ikke er underlagt revisjon eller standarder. Du må derfor være kritisk til hvilken kurs som er brukt og om den er konsistent over tid.

Noen investorer tror også at de kan ignorere rapportert gjeldsgrad helt og bare forholde seg til ex valuta. Det er ikke tilrådelig. Rapportert gjeldsgrad viser den faktiske gjeldsbelastningen i dagens kroner, og den påvirker for eksempel hvor mye selskapet må betale i renter og avdrag. Begge målene har sin plass i analysen.

Oppsummering

Rapportert ex valuta gjeldsgrad er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se bakenfor valutaeffekter og vurdere selskapets reelle gjeldsutvikling. Ved å holde valutakursen konstant, avslører den om endringer i gjeldsgraden skyldes nedbetaling, ny gjeld eller endringer i egenkapitalen – ikke bare svingninger i valutamarkedet.

For norske investorer er dette spesielt relevant gitt mange børsnoterte selskapers eksponering mot dollar, euro og andre valutaer. Enten du analyserer Equinor, en mindre oppdrettsbedrift eller en industribedrift, bør du vurdere å beregne ex valuta gjeldsgrad i tillegg til den rapporterte.

Husk at ingen enkelt nøkkeltall gir hele bildet. Bruk ex valuta gjeldsgrad sammen med andre finansielle mål, og vær oppmerksom på metodene som er benyttet. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å ta informerte investeringsbeslutninger i et globalisert marked.