Rapportert ex valuta earnings yield – forklaring og eksempel

Hva er rapportert ex valuta earnings yield?

Rapportert ex valuta earnings yield er et finansielt nøkkeltall som kombinerer to viktige konsepter: earnings yield (inntjeningsavkastning) og justering for valutaeffekter. Earnings yield er inversen av pris/inntjening-forholdet (P/E) og viser hvor mye et selskap tjener per krone aksjekurs. Når vi legger til «ex valuta», betyr det at vi ser bort fra effekter av valutakursendringer på den rapporterte inntjeningen.

For selskaper med internasjonal virksomhet, som norske Equinor, Norsk Hydro eller Yara, rapporteres inntjeningen ofte i norske kroner (NOK) selv om store deler av inntektene kommer i utenlandsk valuta. Når kronen svekker seg, øker den rapporterte inntjeningen i NOK, og omvendt. Dette kan gi et misvisende bilde av den underliggende driften. Ex valuta earnings yield fjerner denne valutastøyen.

Målet er å gi investorer et renere mål på hvor mye selskapet faktisk tjener på sin kjernevirksomhet, uavhengig av om kronen styrker eller svekker seg. Tallet brukes ofte i analyser av multinasjonale selskaper og er spesielt relevant i perioder med stor valutavolatilitet.

Forstå rapportert ex valuta earnings yield

For å forstå dette begrepet må vi først se på earnings yield. Earnings yield beregnes som inntjening per aksje (EPS) dividert med aksjekursen, uttrykt i prosent. En earnings yield på 8 % betyr at for hver krone du investerer, tjener selskapet 8 øre i overskudd. Jo høyere earnings yield, jo billigere anses aksjen ofte å være.

Når et selskap rapporterer EPS i NOK, men har inntekter i USD, EUR eller andre valutaer, vil valutakursendringer påvirke EPS. Hvis kronen svekkes med 10 % mot USD, vil EPS i NOK automatisk øke med omtrent 10 % – selv om selskapets reelle drift ikke har endret seg. Dette kan lure investorer til å tro at selskapet går bedre enn det faktisk gjør.

Ex valuta earnings yield korrigerer for dette ved å bruke en justert EPS som viser hva inntjeningen ville vært hvis valutakursene hadde holdt seg uendret. Selskaper oppgir ofte denne justerte EPS i sine kvartalsrapporter, eller analytikere estimerer den. Dermed får man et mer stabilt og sammenlignbart mål på tvers av perioder og selskaper i ulike valutaområder.

Hvordan fungerer rapportert ex valuta earnings yield?

Beregningen av rapportert ex valuta earnings yield følger en enkel formel, men forutsetter at man har tilgang til justert EPS. Formelen er:

Rapportert ex valuta earnings yield = (Justert EPS / Aksjekurs) × 100 %

Her er justert EPS lik rapportert EPS minus valutaeffekter. Valutaeffektene finner man i selskapets noteinformasjon, ofte under «valutaeffekter på driftsresultat» eller i segmentrapporteringen.

La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap. Anta at Norsk Hydro rapporterer EPS på 12,50 NOK for et kvartal, men at 1,50 NOK av dette skyldes at kronen svekket seg mot USD. Justert EPS blir da 11,00 NOK. Hvis aksjekursen er 110 NOK, blir rapportert earnings yield 12,50/110 = 11,4 %, mens ex valuta earnings yield blir 11,00/110 = 10,0 %.

Forskjellen på 1,4 prosentpoeng er utelukkende valutaeffekter. Uten justeringen ville man trodd at selskapet ga høyere avkastning enn det underliggende driften tilsier. Over tid kan slike forskjeller hope seg opp og gi et skjevt bilde av verdsettelsen.

Historisk bakgrunn

Earnings yield som konsept ble popularisert av den legendariske investoren Benjamin Graham på 1900-tallet. Graham brukte earnings yield som et enkelt mål på om en aksje var billig, og det ble en sentral del av verdiorientert investering. Senere ble P/E-forholdet mer vanlig, men earnings yield har fordelen at det kan sammenlignes direkte med obligasjonsrenter.

Behovet for valutajustering oppsto i takt med globaliseringen. Norske selskaper som Norsk Hydro og Statoil (nå Equinor) eksporterte store deler av produksjonen, og valutakursene begynte å svinge kraftig etter at fastkurssystemet ble forlatt på 1970-tallet. I 1992 fikk Norge flytende kronekurs, noe som økte volatiliteten ytterligere.

Analytikere og investorer innså at rapportert EPS kunne være misvisende i perioder med store valutasvingninger. Derfor begynte meglerhus og selskaper å rapportere justerte tall, inkludert ex valuta earnings yield. I dag er dette standard i analyser av internasjonale selskaper, spesielt i råvare- og shippingsektoren der valutaeffektene er store.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med et norsk selskap, for eksempel et oppdrettsselskap som selger laks i euro. Selskapet rapporterer i NOK. For regnskapsåret 2024 er rapportert EPS 18,00 NOK. I notene opplyses det at valutaeffekter (styrket EUR mot NOK) har økt EPS med 2,50 NOK. Justert EPS (ex valuta) blir 15,50 NOK. Aksjekursen ved årsslutt er 200 NOK.

Hvis kronen i stedet hadde styrket seg, ville rapportert EPS vært lavere og ex valuta earnings yield høyere. Dette viser hvor viktig det er å justere for valuta for å sammenligne selskapets underliggende utvikling over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart mål på inntjeningsavkastning, uavhengig av valutasvingninger.
• Hjelper investorer å skille mellom reell drift og valutaeffekter, noe som er spesielt nyttig i råvare- og eksportsektorer.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper i ulike land fordi valutaeffekter fjernes.
• Kan avdekke om en aksje er billig eller dyr på underliggende basis.

Ulemper:

• Krever tilgang til detaljerte noter i regnskapet, noe som ikke alltid er lett for private investorer.
• Valutajusteringer kan være subjektive; selskaper kan ha ulike metoder for å beregne valutaeffekter.
• Ignorerer at valutaeffekter faktisk påvirker selskapets kontantstrøm og verdi – ex valuta er ikke nødvendigvis «sannere», bare renere.
• Kan føre til at investorer overser reelle valutarisikoer som påvirker fremtidig inntjening.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Ex valuta earnings yield er alltid bedre enn rapportert. Sannheten er at begge målene har sin plass. Rapportert earnings yield inkluderer faktiske valutaeffekter som påvirker selskapets kontantstrøm. Ex valuta viser underliggende drift, men selskapet må forholde seg til valutakursene i virkeligheten.

Misforståelse 2: Justert EPS er det samme som underliggende EPS. Mange selskaper rapporterer «justert EPS» som også ekskluderer engangsposter, nedskrivninger og andre forhold. Ex valuta earnings yield fokuserer kun på valutajustering, ikke på andre justeringer. Det er viktig å sjekke hva justeringen faktisk inneholder.

Misforståelse 3: Tallet er lett å finne. Private investorer må ofte grave i kvartalsrapporter for å finne valutaeffektene. Noen selskaper oppgir ex valuta-tall i presentasjoner, men det er ikke standardisert. Derfor kan det være tidkrevende å beregne selv.

Misforståelse 4: Høy ex valuta earnings yield betyr alltid kjøp. Nei, earnings yield må ses i sammenheng med vekst, risiko og kapitalkostnad. Et høyt tall kan også indikere at markedet priser inn høy risiko, for eksempel i en syklisk bransje.

Oppsummering

Rapportert ex valuta earnings yield er et nyttig verktøy for investorer som analyserer internasjonale selskaper. Ved å justere bort valutaeffekter får man et renere bilde av underliggende inntjeningsevne, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av valutaområder.

Beregningen er enkel når man har justert EPS: del på aksjekursen og gang med 100. Utfordringen ligger i å finne riktig justert EPS, særlig for private investorer uten tilgang til detaljerte analyser. Likevel er det verdt innsatsen for å unngå å bli lurt av valutakursbevegelser.

Husk at ex valuta earnings yield ikke er et fasitsvar – det er ett av flere verktøy i verktøykassen. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som P/E, EV/EBITDA og kontantstrømanalyse for å få en helhetlig vurdering. For norske investorer som eier aksjer i Equinor, Norsk Hydro eller andre eksportrettede selskaper, kan dette tallet være spesielt nyttig i perioder med stor valutavolatilitet.