Rapportert EPS - resultat per aksje forklart

Hva er rapportert EPS?

Rapportert EPS, eller resultat per aksje, er et nøkkeltall som viser hvor mye av selskapets overskudd som kan tilskrives hver enkelt aksje. Tallet hentes direkte fra selskapets offisielle regnskap, utarbeidet etter gjeldende regnskapsstandarder som IFRS eller norsk GAAP. For børsnoterte selskaper i Norge er rapportert EPS et av de mest fulgte tallene blant investorer og analytikere.

EPS står for «earnings per share» på engelsk, og oversettes gjerne til resultat per aksje. Det er et sentralt mål på lønnsomhet per aksjonærenhet. Når et selskap rapporterer sine kvartals- eller årsresultater, er EPS ofte det første tallet som presenteres i overskriften.

Rapportert EPS skiller seg fra justert EPS ved at det inkluderer alle inntekter og kostnader, også engangsposter som nedskrivninger, salgsgevinster eller omstillingskostnader. Derfor gir rapportert EPS et bilde av det faktiske regnskapsmessige resultatet, men ikke nødvendigvis den underliggende, gjentagende driften.

Forstå rapportert EPS

Rapportert EPS forteller deg hvor mye av selskapets nettoresultat som tilfaller hver aksje. Hvis du eier 100 aksjer i et selskap med en rapportert EPS på 10 kroner, har din andel av overskuddet teoretisk økt med 1 000 kroner det året. Dette er grunnlaget for utbytte og tilbakekjøp av aksjer, men også for verdsettelse.

Analytikere bruker rapportert EPS til å beregne pris/resultat-forholdet (P/E), som er en av de vanligste verdsettelsesmetodene. En P/E på 15 betyr at aksjen koster 15 ganger årsresultatet per aksje. Jo lavere P/E, desto billigere kan aksjen fremstå, men det er viktig å vurdere om EPS er bærekraftig.

Rapportert EPS påvirkes av regnskapsprinsipper som avskrivninger, nedskrivninger og periodiseringer. To selskaper med samme kontantstrøm kan derfor rapportere ulik EPS. Derfor bør investorer alltid sammenligne rapportert EPS med kontantstrøm per aksje for å avdekke regnskapsmessige forskjeller.

Hvordan fungerer rapportert EPS?

Beregningen av rapportert EPS følger en standard formel: (Nettoresultat – utbytte på preferanseaksjer) / veid gjennomsnittlig antall utestående ordinære aksjer. Nettoresultatet finner du nederst i resultatregnskapet, også kalt «bunnlinjen». Utbytte på preferanseaksjer trekkes fra fordi disse aksjene har fortrinnsrett til utbytte og ikke inngår i ordinær EPS.

«Veid gjennomsnittlig antall aksjer» betyr at man tar hensyn til endringer i aksjetallet i løpet av perioden. Hvis et selskap har foretatt en emisjon eller tilbakekjøpt aksjer, justeres antallet for den perioden aksjene har vært utestående. Dette gir et mer rettferdig bilde enn å bruke aksjetallet ved periodens slutt.

I tillegg til «basis EPS» rapporterer børsnoterte selskaper også «utvannet EPS». Utvannet EPS tar hensyn til potensielle aksjer fra opsjoner, tegningsretter og konvertible lån. Hvis disse konverteres, øker antall aksjer og EPS reduseres. Utvannet EPS gir et konservativt estimat og er ofte lavere enn basis EPS.

Historisk bakgrunn

Konseptet resultat per aksje har røtter tilbake til tidlig 1900-tall, da aksjemarkedene vokste og investorer trengte et enkelt mål på lønnsomhet. I USA ble EPS standardisert gjennom GAAP (Generally Accepted Accounting Principles) på 1900-tallet, og senere gjennom IFRS internasjonalt. I Norge fulgte Oslo Børs IFRS fra 2005 for alle børsnoterte selskaper.

EPS ble særlig viktig etter at Benjamin Franklin og senere Warren Buffett populariserte verdiorientert investering. De understreket at aksjer er eierandeler i en virksomhet, og at resultat per aksje er et direkte mål på verdien som skapes per eier. Dette førte til at EPS ble et standard nøkkeltall i alle årsrapporter.

I dag er rapportert EPS et lovpålagt krav i de fleste lands regnskapsstandarder. Selskaper må oppgi både basis EPS og utvannet EPS i resultatregnskapet. Utviklingen har gått mot mer detaljerte opplysninger, slik at investorer kan forstå hva som påvirker EPS.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som er børsnotert på Oslo Børs. I 2023 hadde selskapet et nettoresultat på 500 millioner kroner. Det hadde ingen preferanseaksjer. Gjennomsnittlig antall utestående aksjer i 2023 var 100 millioner. Rapportert EPS blir da 500 000 000 / 100 000 000 = 5,00 kroner per aksje.

Sammenligner vi med 2022, da nettoresultatet var 450 millioner kroner og antall aksjer var 100 millioner, var EPS 4,50 kroner. Veksten i EPS fra 4,50 til 5,00 kroner utgjør en økning på 11,1 %. Dette signaliserer forbedret lønnsomhet per aksje.

Fordeler og ulemper

Fordelene med rapportert EPS er mange. Det er et enkelt og standardisert mål som gjør det lett å sammenligne lønnsomhet på tvers av selskaper og bransjer. Investorer kan raskt se om et selskap tjener penger per aksje, og om inntjeningen vokser. EPS er også direkte koblet til aksjekursen gjennom P/E-forholdet.

Ulempene er likevel betydelige. Rapportert EPS kan manipuleres gjennom regnskapsmetoder som avskrivningsperioder, nedskrivninger og inntektsføring. Engangsposter som salg av eiendom eller store nedskrivninger kan gi et forvrengt bilde. I tillegg tar ikke EPS hensyn til kapitalstruktur eller kontantstrøm – et selskap med høy EPS kan likevel ha dårlig kontantstrøm.

En annen ulempe er at EPS ikke justerer for inflasjon. Over tid kan nominell EPS vokse mens reell verdi står stille. Derfor bør investorer alltid se på EPS i sammenheng med andre nøkkeltall som egenkapitalrentabilitet (ROE) og fri kontantstrøm per aksje.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy rapportert EPS automatisk betyr at aksjen er en god investering. EPS må alltid vurderes i forhold til aksjekursen (P/E) og selskapets vekstutsikter. Et selskap med EPS på 10 kroner og aksjekurs 200 kroner har P/E 20, mens et annet med EPS 5 kroner og kurs 50 kroner har P/E 10 – sistnevnte kan være billigere.

En annen misforståelse er at rapportert EPS er det samme som kontantstrøm per aksje. Nettoresultatet inneholder ikke-kontante poster som avskrivninger og nedskrivninger. Derfor kan EPS være høy samtidig som kontantstrømmen er lav. Investorer som kun fokuserer på EPS kan overse likviditetsproblemer.

Mange tror også at rapportert EPS alltid er det beste målet på verdiskaping. Justert EPS, som renser for engangsposter, gir ofte et bedre bilde av den underliggende, gjentagende driften. For selskaper med mange engangsposter bør man derfor studere begge tallene.

Oppsummering

Rapportert EPS er et grunnleggende nøkkeltall for aksjeinvestorer. Det viser selskapets nettoresultat per aksje i henhold til regnskapsstandarder og brukes til verdsettelse, sammenligning og vurdering av lønnsomhetsutvikling. Samtidig har det begrensninger: det påvirkes av regnskapsmessige valg og engangsposter, og det sier ikke alt om kontantstrøm eller fremtidig inntjening.

For å bruke rapportert EPS riktig bør du alltid sammenligne med justert EPS, kontantstrøm per aksje og andre nøkkeltall. Se på utviklingen over flere år, ikke bare ett enkelt år. Husk at EPS alene ikke avgjør om en aksje er billig eller dyr – prisen i forhold til EPS (P/E) er minst like viktig.

Ved å forstå både styrker og svakheter ved rapportert EPS, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå vanlige fallgruver.