Hva er Quick ratio?

Quick ratio, også omtalt som sur-test ratio, er et sentralt likviditetsnøkkeltall som investorer og analytikere bruker for å vurdere et selskaps evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser med de mest likvide eiendelene. I motsetning til den mer kjente current ratio, som inkluderer alle omløpsmidler, tar quick ratio kun med kontanter, omsettelige verdipapirer og kundefordringer. Dette gjør den til en strengere test av likviditeten, fordi den utelukker varelager og forskuddsbetalte kostnader som kan ta tid å omgjøre til kontanter. For en investor som ønsker å forstå hvor raskt et selskap kan frigjøre penger i en krisesituasjon, er quick ratio ofte mer informativ enn current ratio.

Forstå Quick ratio

For å forstå quick ratio fullt ut, må man se på hvilke eiendeler som inngår. Kontanter er selvsagt det mest likvide. Omsettelige verdipapirer, som aksjer eller obligasjoner som kan selges raskt i markedet, regnes også som svært likvide. Kundefordringer er penger som kunder skylder selskapet, og som typisk forfaller innen 30–90 dager. Selv om kundefordringer ikke er like likvide som kontanter, er de likevel betydelig mer likvide enn varelager. Varelager kan være bundet opp i råvarer, halvfabrikata eller ferdigvarer som kan ta måneder å selge. Ved å ekskludere varelageret gir quick ratio et mer realistisk bilde av selskapets beredskap til å møte uventede utbetalinger.

Hvordan fungerer Quick ratio?

Quick ratio fungerer som en test av finansiell styrke på kort sikt. En ratio på 1,0 eller høyere indikerer at selskapet har nok likvide midler til å dekke all kortsiktig gjeld uten å måtte selge varelager. En ratio under 1,0 kan være et faresignal, men det er viktig å tolke tallet i lys av bransjen. For eksempel har dagligvarebutikker ofte lav quick ratio fordi de har mye varelager som omsettes raskt, mens teknologiselskaper med lite varelager gjerne har høyere quick ratio. Formelen er enkel: (Kontanter + Omsettelige verdipapirer + Kundefordringer) / Kortsiktig gjeld. Resultatet er et desimaltall som viser hvor mange ganger de likvide eiendelene dekker gjelden.

Historisk bakgrunn

Begrepet 'acid-test' eller 'sur-test' stammer fra kjemien, der en syretest brukes for å skille ekte metaller fra uekte. I finansverdenen ble quick ratio først tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet som et verktøy for kreditorer og banker for å vurdere lånesøkeres kortsiktige betalingsevne. I Norge har quick ratio blitt stadig mer populær blant aksjeinvestorer de siste tiårene, særlig etter finanskrisen i 2008 da fokuset på likviditet og soliditet økte. I dag er den en standarddel av fundamentalanalyse, og mange norske meglerhus inkluderer quick ratio i sine selskapsanalyser.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske selskaper: Nordic AS, en møbelprodusent, og Fjordhandel AS, en dagligvarekjede. Begge har samme current ratio på 1,40, men quick ratio forteller en annen historie. Tabellen under viser detaljene:

SelskapKontanterOmsettelige verdipapirerKundefordringerVarelagerKortsiktig gjeldCurrent ratioQuick ratio
Nordic AS1 000 000500 000800 0001 200 0002 500 0001,400,92
Fjordhandel AS200 000100 000300 000100 000500 0001,401,20
Nordic AS har en quick ratio på 0,92, noe som betyr at de ikke kan dekke all kortsiktig gjeld uten å selge varelager. Fjordhandel AS har derimot en quick ratio på 1,20, som indikerer bedre likviditet. Dette eksemplet viser hvorfor quick ratio gir et mer nyansert bilde enn current ratio alene.

Fordeler og ulemper

Fordelene med quick ratio er at den er enkel å beregne, og den gir et konservativt bilde av likviditeten. Den avslører sårbarheter som current ratio kan skjule, spesielt når et selskap har store varelagre. Ulempen er at den kan være for streng for enkelte bransjer. For eksempel vil et byggeprosjekt med langsiktige kontrakter ha lav quick ratio, men likevel være likvid fordi kontantstrømmen er forutsigbar. Quick ratio tar heller ikke hensyn til ubrukte kredittlinjer eller andre kilder til kortsiktig finansiering. Derfor bør den alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som kontantstrøm og rentedekningsgrad.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en quick ratio under 1,0 automatisk betyr at selskapet er i fare for å gå konkurs. Dette stemmer ikke, fordi mange selskaper har tilgang til kreditt eller kan selge varelager raskt. En annen misforståelse er at quick ratio er det samme som current ratio. Forskjellen ligger i hvilke eiendeler som inkluderes. Noen investorer tror også at en veldig høy quick ratio alltid er bra, men det kan også indikere at selskapet ikke bruker eiendelene sine effektivt, for eksempel ved å ha for mye kontanter som ikke gir avkastning.

Oppsummering

Quick ratio er et uvurderlig verktøy for investorer som ønsker å vurdere et selskaps kortsiktige likviditet på en konservativ måte. Ved å ekskludere varelager og forskuddsbetalte kostnader gir den et skarpere bilde av selskapets evne til å møte uforutsette forpliktelser. Husk at quick ratio må tolkes i lys av bransje, selskapets kontantstrøm og tilgang til ekstern finansiering. For en helhetlig analyse bør quick ratio kombineres med andre nøkkeltall som current ratio, arbeidskapital og kontantstrøm. Som investor bør du alltid se på utviklingen over tid, ikke bare et enkelt tall.