Hva er prosjektfinansiering recovery rate? - forklaring og eksempler

Hva er prosjektfinansiering recovery rate?

Prosjektfinansiering recovery rate er en nøkkelindikator for långivere og investorer i prosjektfinansiering. Den måler hvor stor andel av lånebeløpet som kan gjenvinnes dersom prosjektet misligholder sine betalingsforpliktelser. Recovery rate uttrykkes som en prosentandel, for eksempel 70% betyr at långiver forventer å få tilbake 70 kroner per 100 kroner utestående.

I prosjektfinansiering er lånet vanligvis sikret mot prosjektets eiendeler, kontantstrømmer og inngåtte kontrakter. Dette gjør at recovery rate ofte er høyere enn for usikrede bedriftslån. Likevel varierer den betydelig avhengig av prosjekttype, fase og risiko.

For investorer som kjøper prosjektobligasjoner eller aksjer i prosjektselskaper, er det viktig å forstå recovery rate for å vurdere den reelle risikoen. En høy recovery rate kan redusere forventet tap, men må sees i sammenheng med sannsynligheten for mislighold.

Forstå prosjektfinansiering recovery rate

For å forstå recovery rate i prosjektfinansiering må man se på de underliggende faktorene som påvirker gjenvinningsgraden. De viktigste er prosjektets kontantstrømmer, verdien av sikkerhetene, den juridiske strukturen og eventuelle garantier.

Kontantstrømmene er avgjørende fordi de ofte er den primære kilden til tilbakebetaling. Dersom prosjektet har stabile, langsiktige kontrakter (for eksempel kraftkjøpsavtaler), kan recovery rate være høyere. Sikkerhetene, som maskiner, bygninger og konsesjoner, gir en alternativ verdi ved tvangssalg.

Juridiske forhold, som prioritetsrekkefølge mellom långivere, spiller også en rolle. Seniorlån har normalt høyere recovery rate enn juniorlån. Historiske data fra Moody’s viser at gjennomsnittlig recovery rate for prosjektfinansiering ligger rundt 60-80%, men med store variasjoner.

Hvordan fungerer prosjektfinansiering recovery rate?

Recovery rate beregnes ved å dividere forventet gjenvunnet beløp på utestående lån, multiplisert med 100. Formelen er:

Recovery rate = (Gjenvunnet beløp / Utestående lån) × 100%

Gjenvunnet beløp er netto etter kostnader til restrukturering, advokater og salg. Forventningen baseres på en analyse av prosjektets verdi under stress.

Når et prosjekt misligholder, kan långiver ta kontroll over prosjektet. Ofte blir prosjektet restrukturert eller solgt. I noen tilfeller fortsetter driften under nytt eierskap. Recovery rate avhenger av hvor raskt og effektivt dette kan gjøres.

Det er viktig å merke seg at recovery rate er en forventning, ikke en garanti. Den kan endre seg over tid ettersom markedsforhold og prosjektets situasjon utvikler seg.

Historisk bakgrunn

Prosjektfinansiering som finansieringsform vokste frem på 1970- og 1980-tallet, særlig innen olje-, gass- og kraftsektoren. Store prosjekter krevde enorme kapitalinnskudd, og långivere utviklet metoder for å vurdere risiko basert på prosjektets egne kontantstrømmer.

Studier av historiske recovery rates viser at prosjektfinansiering generelt har hatt lavere tap enn tradisjonelle bedriftslån. Under finanskrisen i 2008 falt recovery rates for enkelte prosjekter, særlig innen eiendom og infrastruktur, men de kom seg raskt igjen.

I Norge har prosjektfinansiering vært mye brukt til vannkraft, vindkraft og oljeutvinning. Norske banker og internasjonale långivere har samlet inn data som viser recovery rates på 70-85% for vannkraftprosjekter, mens oljeprosjekter har hatt lavere tall på grunn av prissvingninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. Et vannkraftprosjekt har tatt opp et lån på 800 millioner kroner. På grunn av lave strømpriser og tekniske problemer misligholder prosjektet. Långiveren tar over kraftverket og selger det for 640 millioner kroner etter fratrekk for salgskostnader. Recovery rate blir da (640 / 800) × 100% = 80%.

Et annet eksempel er et oljeprosjekt i Nordsjøen med et lån på 2 milliarder kroner. Oljeprisen faller kraftig, og prosjektet blir ulønnsomt. Långiveren får solgt lisensene og utstyret for 1 milliard kroner, noe som gir en recovery rate på 50%.

Tabellen under viser typiske recovery rates for ulike prosjekttyper i Norge:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke recovery rate i kredittanalyse: Långivere kan bedre estimere forventet tap og sette riktig rente. Investorer kan sammenligne risiko på tvers av prosjekter. Høy recovery rate kan gi lavere kapitalkrav for bankene.

Ulemper: Recovery rate er basert på forutsetninger som kan være usikre. Det krever detaljert innsikt i prosjektets kontrakter og markedsforhold. I krisetider kan recovery rates falle raskere enn antatt.

For investorer er det viktig å ikke stole blindt på recovery rate alene. Den må kombineres med sannsynligheten for mislighold (PD) for å få et fullstendig risikobilde.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at recovery rate er det samme som sannsynligheten for tilbakebetaling. Det er feil. Recovery rate måler hvor mye som gjenvinnes ved mislighold, ikke om mislighold inntreffer.

En annen misforståelse er at høy recovery rate automatisk betyr lav risiko. Et prosjekt med 90% recovery rate kan likevel ha høy risiko dersom sannsynligheten for mislighold er stor.

Noen tror også at recovery rate er konstant over tid. I virkeligheten endrer den seg med markedsforhold, prosjektets fase og makroøkonomiske faktorer.

Oppsummering

Prosjektfinansiering recovery rate er et viktig verktøy for å vurdere kredittrisiko i prosjektfinansiering. Den gir et anslag på hvor mye av lånet som kan gjenvinnes ved mislighold, og påvirkes av prosjektets kontantstrømmer, sikkerheter og juridiske struktur.

Historisk har prosjektfinansiering hatt relativt høye recovery rates, men med store variasjoner. Norske eksempler viser at vannkraftprosjekter ofte har høyere recovery enn oljeprosjekter.

For investorer er det viktig å bruke recovery rate sammen med andre risikomål, og å være klar over at den er en forventning, ikke en garanti. Ved å forstå recovery rate kan man ta mer informerte beslutninger i prosjektinvesteringer.