Hva er proof of liabilities? – En enkel forklaring for investorer

Hva er proof of liabilities?

Proof of liabilities (PoL) er en metode for å dokumentere alle forpliktelser en institusjon har overfor sine kunder. I kryptoverden brukes det ofte av børser for å vise at de har registrert alle kunders innskudd korrekt, og at summen av disse forpliktelsene er mindre enn eller lik børsens eiendeler. Dette gir investorer mulighet til å verifisere at børsen ikke driver med fraksjonert reserver uten at kundene vet det. PoL er altså et verktøy for åpenhet og tillit.

Konseptet er ikke nytt i tradisjonell finans – der kalles det gjerne en balanseoppstilling eller revisjonsberetning. Men i kryptoverden, hvor transaksjoner er pseudonyme og børser ofte opererer utenfor tradisjonelle reguleringer, har PoL blitt en praktisk måte å gi kundene innsyn på. I stedet for å stole på en tredjepartsrevisor, kan kundene selv (eller via åpne verktøy) kontrollere at børsens forpliktelser stemmer.

PoL er spesielt relevant for børser som oppbevarer kunders midler i såkalte «custodial wallets». Når du setter inn penger på en slik børs, overfører du eiendomsretten til børsen, og du får et krav på tilsvarende verdi. Uten PoL har du ingen garanti for at børsen faktisk har dine midler i reserve. PoL gjør det mulig å etterprøve dette.

Forstå proof of liabilities

For å forstå PoL må man først skille mellom proof of reserves (PoR) og proof of liabilities. PoR viser at en børs har en viss mengde kryptovaluta på sine wallet-adresser, men sier ingenting om hvor mye den skylder kundene. PoL derimot viser den samlede gjelden til kundene. Når man kombinerer PoR og PoL, får man et fullstendig bilde av børsens solvens. Hvis eiendeler overstiger forpliktelser, er børsen solvent. Hvis ikke, kan det være et faresignal.

Tenk på en enkel balanse: Eiendeler = Gjeld + Egenkapital. For en kryptobørs er kundenes innskudd gjeld, mens børsens egne midler utgjør egenkapitalen. PoL dokumenterer gjeldssiden, PoR dokumenterer eiendelssiden. Dersom PoR viser 10 000 BTC og PoL viser 9 500 BTC, har børsen en egenkapital på 500 BTC. Det er et sunt forhold. Men hvis PoL overstiger PoR, står børsen i en situasjon med negativ egenkapital – det vil si at den ikke har nok midler til å dekke kundenes krav.

Det er viktig å merke seg at PoL ikke nødvendigvis viser fordelingen av forpliktelsene. En børs kan ha mange småkunder og noen få store. PoL oppgir kun totalsummen, men ved hjelp av Merkle-tre kan hver enkelt kunde verifisere at deres egen saldo er inkludert. Dermed får man både aggregert og individuell kontroll.

Hvordan fungerer proof of liabilities?

Teknisk sett kan PoL implementeres på flere måter. En vanlig metode er å bruke et Merkle-tre, der hver kundes saldo blir hashet og samlet i et tre. Rot-hashen publiseres, og hver kunde kan verifisere at deres egen saldo er inkludert i treet uten å avsløre andre kunders saldoer. Dette gir et kryptografisk bevis på at alle forpliktelser er registrert. Noen børser kombinerer dette med en uavhengig revisjon av en tredjepart for ekstra trygghet.

Prosessen starter med at børsen samler inn alle kunders saldoer på et gitt tidspunkt. Hver saldo hashes (krypteres) sammen med en unik identifikator for kunden. Deretter settes hash-verdiene sammen parvis, hashes på nytt, og slik fortsetter det til man får en rot-hash. Rot-hashen publiseres offentlig, for eksempel på børsens nettside eller via en blokkjede. Hver kunde får tilsendt en «proof» som inneholder de nødvendige hash-verdiene for å kunne rekonstruere stien fra sin egen saldo opp til rot-hashen. Hvis stien stemmer, er kundens saldo inkludert.

Det finnes også andre tilnærminger, som bruk av «zero-knowledge proofs» (ZK-proofs) for å bevise at summen av forpliktelser er korrekt uten å avsløre individuelle saldoer. Uansett metode er målet det samme: å gi kundene en måte å verifisere at børsen ikke har utelatt noen forpliktelser eller rapportert feil tall. Teknologien er ikke 100% idiotsikker – for eksempel kan en børs opprette falske kontoer for å blåse opp PoL – men den gjør det betydelig vanskeligere å jukse uten å bli oppdaget.

Historisk bakgrunn

Behovet for PoL ble spesielt tydelig etter FTX-kollapsen i november 2022. FTX viste seg å ha massive hull i balansen, og kunder mistet milliarder. Etter dette krevde mange investorer at børser skulle publisere både proof of reserves og proof of liabilities. Binance var blant de første store børsene som implementerte PoL via et Merkle-tre-system. I Norge har mindre børser som NBX også innført lignende tiltak for å bygge tillit.

Før FTX var det få børser som offentliggjorde PoL. De fleste stolte på tradisjonelle revisjoner, men disse var ofte utilstrekkelige eller ikke tilgjengelige for allmennheten. FTX hadde for eksempel en revisor, men likevel ble svindelen ikke avdekket i tide. Dette viste at tradisjonell revisjon ikke alltid er nok, og at kryptobørser trenger mer transparente metoder.

Etter FTX har flere reguleringsmyndigheter, spesielt i USA og EU, begynt å diskutere krav om PoL for børser som opererer med kunders midler. I Norge har Finanstilsynet uttrykt at de følger utviklingen, men per i dag er det ingen spesifikke krav om PoL for kryptobørser. Likevel har mange børser frivillig tatt i bruk PoL for å tiltrekke seg kunder og skille seg fra konkurrenter som ikke gjør det.

Praktisk eksempel

La oss si at en norsk kryptobørs, for eksempel NBX, har 1000 kunder med totale innskudd på 5000 BTC. Gjennom PoL publiserer de et Merkle-tre der hver kundes saldo er inkludert. Rot-hashen er for eksempel «abc123». Kunden Kari kan laste ned beviset og se at hennes saldo på 0,5 BTC er en del av treet. Samtidig viser børsen en proof of reserves som bekrefter at de har 5500 BTC i egne wallets. Dermed er forholdet 5500/5000 = 1,1, altså 110% reservedekning. Dette gir Kari trygghet.

I kroner og øre: Antar vi at BTC-kursen er 500 000 NOK per BTC, utgjør kundenes forpliktelser 5000 500 000 = 2,5 milliarder NOK. Børsens reserver er 5500 500 000 = 2,75 milliarder NOK. Overskuddet på 250 millioner NOK er børsens egenkapital. Hvis kursen faller til 400 000 NOK, synker verdien av reservene til 2,2 milliarder, mens forpliktelsene fortsatt er 2,5 milliarder i NOK-verdi (men i BTC har forpliktelsene samme antall). Dette viser at PoL og PoR må forstås i samme valuta.

Kari kan selv gå til NBX sin PoL-side, taste inn sin kontoinformasjon og få en bekreftelse på at hennes saldo er inkludert. Hun kan også sammenligne rot-hashen med den offentliggjorte hashen. Hvis de stemmer, vet hun at NBX har registrert hennes krav. Dette er en praktisk og relativt enkel måte for vanlige investorer å sjekke at børsen ikke har glemt eller manipulert deres innskudd.

Fordeler og ulemper

Ulempene er imidlertid ikke ubetydelige. PoL er teknisk krevende, og mange vanlige investorer forstår ikke hvordan de skal verifisere bevisene. I tillegg gir PoL kun et stillbilde. En børs kan være solvent på publiseringstidspunktet, men timer senere kan den ha tapt penger eller blitt hacket. Derfor bør PoL oppdateres jevnlig, helst daglig. En annen svakhet er at PoL ikke sier noe om kvaliteten på eiendelene – for eksempel om reservene består av likvide midler eller illikvide tokens.

Til tross for ulempene er PoL et viktig skritt i riktig retning for kryptobransjen. Sammen med uavhengige revisjoner og regulering kan det bidra til å gjøre markedet tryggere for alle.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proof of liabilities alene garanterer at børsen er trygg. Det stemmer ikke, fordi PoL bare viser forpliktelsene, ikke om eiendelene faktisk er tilgjengelige. En børs kan ha korrekte forpliktelser, men likevel mangle eiendeler fordi den har blitt hacket eller har gjort dårlige investeringer. Derfor må PoL alltid sees i sammenheng med proof of reserves.

En annen misforståelse er at PoL er umulig å manipulere. Selv om Merkle-tre er kryptografisk sikre, kan børsen i teorien utelate noen kunder eller oppgi feil saldoer. For eksempel kan en børs opprette falske kontoer med store positive saldoer for å blåse opp PoL, eller den kan unnlate å inkludere kontoer med negativ saldo (hvis det finnes). Derfor bør PoL suppleres med uavhengig revisjon og gjerne en offentlig oversikt over alle wallet-adresser.

En tredje misforståelse er at PoL er det samme som en garanti for utbetaling. Selv om børsen er solvent på papiret, kan den likevel stenge uttak eller gå konkurs av andre årsaker, for eksempel likviditetsproblemer eller regulatoriske inngrep. PoL er et verktøy for åpenhet, ikke en forsikring. Investorer bør fortsatt gjøre sin egen due diligence og ikke stole blindt på en enkelt indikator.

Oppsummering

Proof of liabilities er et viktig verktøy for åpenhet i kryptobransjen, spesielt etter FTX-skandalen. Det gir investorer mulighet til å verifisere at børsen har registrert deres innskudd korrekt. Kombinert med proof of reserves kan man få et godt bilde av solvensen. Likevel er det ingen garanti for trygghet, og man bør alltid gjøre egen research.

For norske investorer som bruker børser som NBX eller internasjonale som Binance, er det verdt å sjekke om børsen tilbyr PoL. Hvis den gjør det, bør man faktisk bruke verktøyet for å bekrefte at ens egne midler er inkludert. Hvis ikke, bør man spørre børsen hvorfor de ikke tilbyr dette. Jo flere kunder som krever åpenhet, desto raskere vil bransjen bevege seg mot høyere standarder.

Til syvende og sist er PoL et av flere tiltak som kan bidra til å gjenopprette tilliten til kryptomarkedet. Sammen med bedre regulering, sikrere oppbevaring og økt finansiell kompetanse hos investorer, kan vi forhåpentligvis unngå fremtidige kriser som FTX. Som investor er det alltid lurt å være kritisk og stille krav til de børsene du betror pengene dine til.