Proforma same-store sales – forklart for norske investorer

Hva er proforma same-store sales?

Proforma same-store sales er et nøkkeltall som brukes av detaljhandelsselskaper og investorer for å måle den underliggende salgsveksten i butikker som har vært åpne i minst ett år, justert for engangshendelser og strukturelle endringer. Ordet «proforma» betyr at tallene er presentert som om visse forhold ikke hadde skjedd – for eksempel at en butikk ble stengt i en måned på grunn av oppussing, eller at en ekstraordinær engangshendelse som en brann påvirket salget. Målet er å gi et renere bilde av den organiske driftsutviklingen.

Same-store sales alene sammenligner salget i butikker som har vært åpne i minst tolv måneder, og utelukker dermed bidraget fra nye butikker. Proforma-versjonen går ett skritt videre: den korrigerer også for midlertidige avvik og engangsposter, slik at investorer kan se hvor mye av veksten som kommer fra økt kundetrafikk, høyere gjennomsnittskjøp eller prisøkninger i den eksisterende butikkporteføljen.

For norske investorer er dette særlig relevant når man analyserer selskaper som Europris, XXL, Bravida eller Norwegian (som rapporterer passasjervekst justert for ruteendringer). I kvartalsrapportene vil du ofte se både rapportert omsetningsvekst og en proforma justert vekst – forskjellen kan være betydelig og avslørende for den underliggende trenden.

Forstå proforma same-store sales

For å forstå hvorfor proforma same-store sales er viktig, må man først se på utfordringen med å måle vekst i en kjede som stadig åpner eller stenger butikker. Hvis et selskap åpner 20 nye butikker i løpet av et år, vil den totale omsetningen øke – men det sier ingenting om de eksisterende butikkene gjør det bedre eller dårligere. Same-store sales fjerner støyen fra nye butikker, men den fanger ikke opp midlertidige forstyrrelser som oppussing, butikknedleggelser eller ekstremvær.

Proforma justeringer tar hånd om dette. For eksempel kan et selskap velge å ekskludere salgstall fra en butikk som ble stengt i tre uker på grunn av flom, eller justere for valutaeffekter dersom selskapet har butikker i utlandet. På den måten får man en mer rettferdig sammenligning med samme periode året før. I praksis ser man ofte at proforma same-store sales ligger nær eller litt over den rene same-store sales-veksten, fordi engangsposter som regel trekker ned.

Norske selskaper er ikke alltid like tydelige på hvilke justeringer de gjør. Derfor bør investorer lese fotnotene i kvartalsrapportene nøye. Hvis et selskap rapporterer 5 % vekst i proforma same-store sales, men 2 % i ordinær same-store sales, er det viktig å forstå hva som ligger i differansen. Er det en engangshendelse som ikke vil gjenta seg, eller er det en kreativ tolkning av reglene?

Hvordan fungerer proforma same-store sales?

Beregningen av proforma same-store sales starter med å identifisere en sammenlignbar base: butikker som har vært i drift i minst 12 måneder og som fortsatt er åpne. Deretter sammenlignes salget i inneværende periode med samme periode året før. Den prosentvise endringen kalles same-store sales-vekst. Proforma-versjonen justerer deretter dette tallet for spesifikke poster som ledelsen mener er unormale eller ikke-gjentakende.

Eksempler på justeringer kan være:

• Salgstap på grunn av midlertidig butikkstenging (oppussing, naturkatastrofer)
• Ekstraordinære inntekter (for eksempel et stort engangssalg til en bedriftskunde)
• Valutaeffekter i utenlandske datterselskaper
• Effekter av butikknedleggelser eller flyttinger

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales oppsto i USA på 1990-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og Target begynte å rapportere dette tallet for å vise investorer hvor mye av veksten som kom fra eksisterende butikker. Det ble raskt en standard i bransjen. Proforma justeringer ble vanligere etter regnskapsskandalene tidlig på 2000-tallet (Enron, WorldCom), da investorer krevde mer gjennomsiktighet og selskaper begynte å presentere «justerte» resultater for å vise underliggende drift.

I Norge har bruken av proforma same-store sales vokst i takt med at flere detaljhandelsselskaper har blitt børsnotert. Europris var tidlig ute med å rapportere same-store sales i sine kvartalsrapporter, og i dag er det vanlig praksis blant norske forbrukerrettede selskaper. Oslo Børs har ingen egne regler for dette nøkkeltallet, så selskapene følger internasjonal praksis.

Utviklingen har også blitt påvirket av e-handel. Når en fysisk butikkkjede også selger på nett, blir det mer komplisert å definere «same-store». Mange selskaper inkluderer nå nettsalg i same-store-begrepet, forutsatt at nettsalget kan knyttes til samme geografiske marked. Proforma justeringer blir da enda viktigere for å skille mellom kanaler.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Nordic Retail», som driver 50 dagligvarebutikker. I 2023 var omsetningen 1,2 milliarder kroner. I 2024 åpnet de 5 nye butikker og stengte 2 gamle. Rapportert omsetning for 2024 ble 1,4 milliarder – en vekst på 16,7 %. Men same-store sales (butikker åpne i minst 12 måneder) viste bare 4 % vekst. Hvorfor? Fordi de nye butikkene bidro med 150 millioner kroner, og de stengte butikkene trakk fra 30 millioner.

Videre oppdaget ledelsen at en av de eksisterende butikkene var stengt i to uker på grunn av vannskade, noe som kostet 10 millioner i tapt salg. Hvis man justerer for dette (legger tilbake 10 millioner), blir den proforma same-store sales-veksten 5 %. I tillegg hadde selskapet en engangsgevinst på 5 millioner fra et salg av utstyr – denne trekkes ut for å vise underliggende drift. Dermed ender proforma same-store sales på omtrent 4,8 %.

Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma same-store sales er flere. For det første gir det investorer et verktøy for å vurdere om veksten er bærekraftig og organisk, eller om den er drevet av butikkvekst og engangshendelser. For det andre gjør justeringene det lettere å sammenligne resultater på tvers av kvartaler, spesielt når det har vært uvanlige hendelser. For det tredje kan det avsløre trender i kundeadferd og butikkdrift som ellers ville blitt overskygget av strukturelle endringer.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Selskaper kan utnytte skjønnet i justeringene til å fremstille resultatene i et bedre lys. For eksempel kan en butikk som presterer dårlig, bli klassifisert som «under ombygging» og dermed ekskludert fra basen. Det finnes ingen uavhengig revisjon av proforma-tallene, så investorer må stole på ledelsens ærlighet. I tillegg kan for mange justeringer gjøre tallet mindre transparent og vanskeligere å sammenligne med andre selskaper.

For den norske investoren er det derfor lurt å alltid sjekke hva som faktisk er justert, og om justeringene virker rimelige. Sammenlign gjerne proforma same-store sales med rapportert same-store sales over flere kvartaler for å se om det er et mønster i avvikene.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at proforma same-store sales er det samme som rapportert omsetningsvekst. Det er feil – rapportert vekst inkluderer alle butikker, mens proforma same-store sales kun ser på eksisterende butikker og justerer for engangsposter. En annen misforståelse er at et høyt tall alltid er positivt. Hvis veksten kommer fra prisøkninger uten volumvekst, kan det være et tegn på at kundene kjøper mindre, noe som er uheldig på sikt.

Noen tror også at proforma same-store sales er et offisielt regnskapstall som revideres. Det er ikke tilfellet. Det er et frivillig nøkkeltall som selskapet selv definerer. Derfor bør investorer være kritiske og lese forklaringene i rapportene. En tredje misforståelse er at alle selskaper bruker samme metode. I realiteten varierer definisjonen av «same-store» og hvilke justeringer som gjøres, betydelig.

For å unngå feiltolkninger bør du alltid sammenligne proforma same-store sales med andre nøkkeltall som bruttofortjeneste, kundetrafikk og gjennomsnittlig kjøpsbeløp. Da får du et mer helhetlig bilde av selskapets helse.

Oppsummering

Proforma same-store sales er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i detaljhandelsselskaper. Ved å fjerne støy fra nye butikker, nedleggelser og engangshendelser, gir det et renere bilde av om selskapet faktisk blir bedre til å selge mer i sine eksisterende butikker. For norske investorer er det spesielt relevant når man analyserer børsnoterte kjeder som Europris, XXL og andre forbruksvarer.

Samtidig må man være klar over begrensningene. Tallet er ikke standardisert, og selskaper kan påvirke det gjennom valg av justeringer. Derfor bør du alltid lese forklaringene i kvartalsrapportene og sammenligne med andre målinger. Bruk proforma same-store sales som én av flere indikatorer, ikke som en fasit.

Med en kritisk tilnærming kan proforma same-store sales hjelpe deg å skille mellom selskaper som virkelig vokser organisk, og de som bare ser store ut på grunn av butikkekspansjon eller tilfeldige hendelser. Det er et av de mest nyttige verktøyene i aksjeanalysen av detaljhandel.