Proforma ordreinngang – definisjon og eksempler

Hva er Proforma ordreinngang?

Proforma ordreinngang er et justert nøkkeltall som viser hva et selskaps ordreinngang ville vært dersom bestemte hendelser, som oppkjøp, salg av virksomheter eller store valutakursendringer, hadde vært gjeldende i hele sammenligningsperioden. Ordet 'proforma' kommer fra latin og betyr 'for formens skyld' – i finans brukes det for å presentere tall som om en bestemt situasjon allerede var på plass.

Mens vanlig ordreinngang rapporteres basert på faktisk mottatte ordrer i kvartalet, tar proforma-ordreinngang hensyn til strukturelle endringer. For eksempel, hvis et selskap kjøper en konkurrent i mars, vil ordreinngangen for første kvartal bare inkludere ordrer fra den nye enheten fra mars og fremover. Proforma-ordreinngang justerer dette ved å legge til ordrer fra den oppkjøpte enheten for hele kvartalet, som om oppkjøpet skjedde 1. januar.

Dette gjør det lettere for investorer å sammenligne utviklingen fra år til år eller kvartal til kvartal uten at tallene blir forstyrret av engangshendelser. Norske børsnoterte selskaper, særlig innen oljeservice, fornybar energi og industri, bruker ofte proforma-ordreinngang i sine kvartalsrapporter for å understreke underliggende vekst.

Forstå Proforma ordreinngang

For å forstå proforma ordreinngang må man først vite hva ordreinngang er. Ordreinngang er verdien av nye kontrakter og bestillinger et selskap mottar i løpet av en periode. Det er en fremtidsrettet indikator fordi ordrene fører til fremtidig omsetning. I kapitalintensive bransjer som olje og gass, skipsbygging og infrastruktur kan ordreinngangen svinge kraftig fra kvartal til kvartal avhengig av store enkeltkontrakter.

Proforma-ordreinngang tar dette et steg videre. Selskaper justerer for oppkjøp ved å legge til ordrer fra oppkjøpte selskaper i perioder før oppkjøpet fant sted. Tilsvarende fjernes ordrer fra solgte virksomheter. I tillegg kan valutaeffekter justeres bort for å vise vekst i lokal valuta. Målet er å skape et 'som om'-bilde som gjør historiske sammenligninger mer meningsfulle.

Det er viktig å merke seg at proforma-ordreinngang ikke er en regnskapspliktig størrelse. Selskaper velger selv om de vil presentere den, og beregningsmetodene kan variere. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i rapporten for å forstå hvilke justeringer som er gjort. En aggressiv proforma-justering kan gi et for positivt bilde av veksten.

Hvordan fungerer Proforma ordreinngang?

Beregningen av proforma ordreinngang starter med den rapporterte ordreinngangen for perioden. Deretter identifiserer selskapet hendelser som påvirker sammenlignbarheten. De vanligste justeringene er:

• Oppkjøp: Legge til ordrene fra det oppkjøpte selskapet i månedene før oppkjøpet ble gjennomført.
• Frasalg: Trekke fra ordrer fra solgte enheter for hele perioden.
• Valuta: Omregne ordrer til en konstant valutakurs for å eliminere svingninger.
• Store engangskontrakter: Noen ganger ekskluderes ekstraordinære ordrer for å vise normalisert aktivitet.

Selskapet presenterer deretter et proforma-tall som ofte er høyere eller lavere enn det rapporterte tallet, avhengig av justeringene. For eksempel kan et selskap som har gjennomført flere oppkjøp vise en proforma-ordreinngang som er betydelig høyere enn den rapporterte, for å demonstrere at den underliggende veksten er sterk.

Investorer bør sammenligne proforma-ordreinngangen med rapportert ordreinngang over flere kvartaler. Hvis gapet mellom dem øker, kan det tyde på at selskapet er avhengig av oppkjøp for å opprettholde veksten. Hvis gapet minker, kan det bety at organiske ordrer tar over.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-begrepet i finans går tilbake til 1800-tallet, men det ble særlig vanlig i USA på 1990-tallet da selskaper begynte å presentere 'proforma earnings' for å utelate engangskostnader. I Norge har proforma-ordreinngang blitt mer utbredt de siste 15–20 årene, spesielt i forbindelse med konsolidering i oljeserviceindustrien.

Et tidlig norsk eksempel er Aker Solutions, som etter flere oppkjøp og fisjoner begynte å rapportere proforma-ordreinngang for å gi et helhetlig bilde. I 2022 hadde selskapet en rekordhøy ordreinngang på over 40 milliarder kroner, men uten proforma-justeringer ville veksten sett mindre imponerende ut fordi oppkjøpene bidro med store volum.

Internasjonalt har praksisen spredt seg til mange bransjer. I dag er det vanlig at selskaper som er i en oppkjøpsfase presenterer proforma-tall for ordreinngang, omsetning og resultat. Regnskapsstandarder som IFRS krever imidlertid ikke proforma-presentasjoner; de er frivillige tilleggsopplysninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, NorWind AS, som produserer vindturbiner. I første kvartal 2024 rapporterte NorWind en ordreinngang på 1,2 milliarder kroner. I februar 2024 kjøpte de opp en mindre konkurrent, TurbinTech. For å vise den underliggende veksten presenterte NorWind en proforma-ordreinngang for Q1 2024 på 1,5 milliarder kroner, justert for TurbinTechs ordrer i januar og februar.

Periode	Rapportert ordreinngang (mill. NOK)	Proforma ordreinngang (mill. NOK)	Justering
Q1 2023	1 000	1 000	Ingen
Q2 2023	1 100	1 100	Ingen
Q3 2023	1 300	1 300	Ingen
Q4 2023	1 400	1 400	Ingen
Q1 2024	1 200	1 500	+300 (TurbinTech)

Tabellen viser at rapportert ordreinngang falt fra 1,4 milliarder i Q4 2023 til 1,2 milliarder i Q1 2024 – en nedgang på 14 prosent. Men proforma-ordreinngangen steg til 1,5 milliarder, en økning på 7 prosent fra Q4. Uten proforma-justeringen ville investorer tro at selskapet mistet fart, mens det i realiteten vokste organisk og via oppkjøp.

Et reelt eksempel er Aker Solutions. I 2022 hadde selskapet en rapportert ordreinngang på 41,4 milliarder kroner, men proforma-tallene (justert for oppkjøp og valuta) viste en enda høyere underliggende vekst. Selskapets ordrereserve var rekordhøy, noe som sikret flere års aktivitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettferdig bilde av underliggende vekst når selskapet har gjennomgått strukturelle endringer.
• Hjelper investorer med å sammenligne ytelse over tid uten støy fra oppkjøp og frasalg.
• Kan avdekke om veksten er organisk eller drevet av oppkjøp.

Ulemper:

• Ikke standardisert – hvert selskap kan definere proforma-justeringene forskjellig.
• Kan brukes til å pynte på svake resultater ved å ekskludere uheldige engangshendelser.
• Krever at investorer setter seg inn i fotnoter og forstår hvilke justeringer som er gjort.
• Proforma-tall revideres sjelden av revisor, noe som reduserer påliteligheten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma ordreinngang er det samme som rapportert ordreinngang. Det stemmer ikke – proforma er en justert versjon. En annen misforståelse er at proforma-tall alltid er bedre enn rapporterte tall. Justeringene kan både øke og redusere tallet, avhengig av om selskapet har kjøpt eller solgt virksomheter.

Noen investorer tror at proforma-ordreinngang er en garanti for fremtidig inntekt. Det er den ikke. Ordreinngang er en indikator, men ordrer kan kanselleres eller utsettes. Proforma-justeringer endrer ikke på dette.

Til slutt tror mange at proforma-ordreinngang er et regnskapskrav. Det er det ikke. Det er en frivillig tilleggsopplysning. Selskaper som ikke har noe å skjule, presenterer ofte både rapporterte og proforma-tall, men fravær av proforma-tall betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.

Oppsummering

Proforma ordreinngang er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se gjennom støyen fra oppkjøp, frasalg og valutaeffekter. Det gir et mer sammenlignbart bilde av et selskaps evne til å vinne nye kontrakter over tid. Samtidig må man være bevisst på at tallene er frivillige og ikke standardiserte.

For å bruke proforma-ordreinngang effektivt bør du alltid lese selskapets forklaring av justeringene, sammenligne med rapporterte tall og følge utviklingen over flere kvartaler. Kombinert med andre nøkkeltall som ordrereserve, omsetning og kontantstrøm gir det et solid grunnlag for å vurdere et selskaps fremtidsutsikter.

Husk: proforma er et supplement, ikke en erstatning for de faktiske regnskapstallene.