Hva er proforma nettomargin?

Proforma nettomargin er et justert lønnsomhetsmål som viser hvor mye av omsetningen som blir til overskudd etter at man har korrigert for engangsposter og ikke-gjentakende hendelser. Ordet proforma betyr «som om» på latin, og brukes i regnskapssammenheng for å vise hvordan resultatet ville sett ut under andre forutsetninger. For eksempel kan et selskap som har gjennomført et stort oppkjøp presentere proforma resultater som om oppkjøpet fant sted ved begynnelsen av regnskapsåret.

Mens vanlig nettomargin beregnes ut fra rapportert nettoresultat i henhold til IFRS eller norsk regnskapsstandard, tar proforma nettomargin utgangspunkt i et justert resultat der man legger tilbake eller fjerner poster som ledelsen anser som unormale. Dette kan være nedskrivninger, restruktureringskostnader, salgsgevinster eller store avsetninger.

Formålet er å gi investorer et renere bilde av den underliggende driftslønnsomheten – altså hvor mye selskapet tjener på sin kjernevirksomhet når man ser bort fra engangseffekter. Proforma nettomargin er derfor et populært tilleggsmål i kvartalsrapporter og børsmeldinger, spesielt når selskapet har hatt uvanlige hendelser.

Forstå proforma nettomargin

For å forstå proforma nettomargin må man først være klar over at rapportert nettoresultat kan være preget av poster som ikke gjentar seg. Et selskap som selger en eiendom vil få en engangsgevinst som øker nettomarginen kunstig det året. Tilsvarende kan en stor nedskrivning gi et ekstraordinært tap som gjør marginen unormalt lav. Proforma nettomargin fjerner slike støykilder.

Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne lønnsomheten over tid og mellom selskaper. For eksempel kan to konkurrenter i samme bransje ha helt ulike rapporterte nettomarginer det ene året fordi den ene har hatt en omfattende omstilling. Proforma nettomargin kan da avsløre at den underliggende driften er ganske lik.

Det er imidlertid viktig å være kritisk. Proforma-tall er ikke underlagt like strenge revisjonskrav som de offisielle regnskapstallene. Selskaper har en viss frihet til å definere hva som er engangsposter, og noen ganger kan justeringene være for optimistiske. Derfor bør du alltid lese noteinformasjonen og forstå hvilke poster som er justert.

Hvordan fungerer proforma nettomargin?

Beregningen av proforma nettomargin følger samme struktur som vanlig nettomargin, men med justerte tall. Formelen er:

Proforma nettomargin = (Justert nettoresultat / Justert omsetning) × 100 %

Justert nettoresultat finner man ved å ta rapportert nettoresultat og legge til eller trekke fra engangsposter. Typiske justeringer inkluderer:

  • Nedskrivninger av goodwill eller anleggsmidler (legges tilbake)
  • Restruktureringskostnader (legges tilbake)
  • Gevinster eller tap ved salg av virksomhet (trekkes fra eller legges til)
  • Engangsskatteposter (justeres)
  • Avsetninger for rettstvister (legges tilbake)
  • Omsetningen justeres sjelden, men i noen tilfeller kan man korrigere for opphørt virksomhet eller store engangsinntekter som ikke er driftsrelaterte. Etter at man har kommet frem til justert nettoresultat og eventuelt justert omsetning, dividerer man og får proforma nettomargin.

    Eksempel: Et selskap har rapportert nettoresultat på 100 millioner kroner og omsetning på 1 000 millioner. I resultatet inngår en nedskrivning på 20 millioner og en salgsgevinst på 10 millioner. Justert nettoresultat blir da 100 + 20 – 10 = 110 millioner. Proforma nettomargin blir 110 / 1000 = 11 %, mot rapportert 10 %.

    Historisk bakgrunn

    Bruken av proforma-regnskap fikk et kraftig oppsving i USA på 1990-tallet, spesielt under dot-com-boblen. Mange teknologiselskaper hadde store engangskostnader knyttet til aksjebasert kompensasjon og nedskrivninger, og de begynte å presentere «proforma earnings» for å vise et mer smigrende bilde. Dette førte til kritikk fra regulatorer og investorer fordi tallene ofte manglet konsistens og åpenhet.

    I Norge har Oslo Børs og Finanstilsynet vært oppmerksomme på problemstillingen. I dag er det vanlig at børsnoterte selskaper presenterer proforma-tall som et supplement til de offisielle IFRS-tallene, men de må tydelig opplyse om hvilke justeringer som er gjort. Proforma nettomargin er særlig relevant ved store transaksjoner som fusjoner og oppkjøp, der man ønsker å vise hvordan det sammenslåtte selskapet ville prestert.

    Selv om proforma-tall har blitt mer standardisert, er det fortsatt rom for skjønn. Derfor er det viktig at investorer forstår forskjellen mellom rapportert og proforma, og at de ikke ukritisk aksepterer proforma nettomargin som det eneste sannhetsvitnet om lønnsomhet.

    Praktisk eksempel

    La oss ta utgangspunkt i det fiktive norske selskapet «Nordic Pharma», som driver med legemiddelutvikling. I 2023 rapporterte selskapet et nettoresultat på 150 millioner kroner og en omsetning på 1 200 millioner kroner. Den rapporterte nettomarginen var dermed 12,5 %.

    I løpet av året hadde Nordic Pharma to engangsposter:

  • En nedskrivning av lagerbeholdning på 30 millioner kroner (kostnad)
  • En gevinst ved salg av et datterselskap på 20 millioner kroner (inntekt)
Ledelsen vurderer at disse postene ikke gjenspeiler den underliggende driften. Justert nettoresultat blir derfor: 150 + 30 (tilbakeført nedskrivning) – 20 (fjernet gevinst) = 160 millioner kroner.

Proforma nettomargin blir 160 / 1 200 = 13,3 %. Forskjellen på 0,8 prosentpoeng kan virke liten, men for et selskap med denne omsetningen tilsvarer det 9,6 millioner kroner i underliggende resultat.

PostRapportert (MNOK)Justering (MNOK)Justert (MNOK)
Nettoresultat150+30 (nedskrivning)180
Salgsgevinstinkludert i 150-20-20
Justert nettoresultat160
Omsetning1 20001 200
Nettoresultatmargin12,5 %13,3 %
En graf over kvartalsvis rapportert vs. proforma nettomargin ville typisk vise at proforma-marginen svinger mindre, fordi engangseffekter er fjernet. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere om selskapet faktisk forbedrer sin drift over tid.

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma nettomargin er tydelige: Den gir et renere bilde av den underliggende lønnsomheten og gjør det lettere å sammenligne resultater på tvers av perioder og selskaper. For investorer som ønsker å forstå om et selskap tjener penger på sin kjernevirksomhet, er proforma nettomargin et nyttig verktøy. Den er også mye brukt i verdsettelsesmodeller som P/E og EV/EBITDA, der man ofte benytter justerte resultater.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og manglende regulering. Selskaper kan ha insentiv til å definere engangsposter på en måte som får resultatet til å se bedre ut. For eksempel kan ledelsen klassifisere ordinære vedlikeholdskostnader som «omstillingskostnader» for å øke proforma-resultatet. Hvis et selskap år etter år har store «engangsposter», bør man stille spørsmål ved om de egentlig er engangsposter.

En annen ulempe er at proforma nettomargin ikke er standardisert. To selskaper i samme bransje kan justere for helt ulike poster, noe som gjør direkte sammenligning vanskelig. Derfor bør du alltid sjekke hva som faktisk er justert, og om justeringene virker rimelige.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma nettomargin alltid er høyere enn den rapporterte. Det stemmer ikke. Hvis et selskap har hatt en positiv engangspost, som en stor salgsgevinst, vil proforma nettomargin bli lavere fordi gevinsten fjernes. Proforma nettomargin kan derfor både være høyere og lavere enn rapportert margin.

En annen misforståelse er at proforma-tall er offisielle og regulert på samme måte som IFRS-tall. Det er de ikke. Proforma nettomargin er et frivillig tilleggsmål, og selskapene har stor frihet til å velge hvilke poster de justerer for. Derfor bør du alltid se på de offisielle tallene i tillegg.

Til slutt tror mange at proforma nettomargin kan sammenlignes direkte på tvers av selskaper. Siden justeringspraksisen varierer, er det best å sammenligne proforma nettomargin over tid for samme selskap, eller å bruke den sammen med andre nøkkeltall som EBITDA-margin og fri kontantstrøm.

Oppsummering

Proforma nettomargin er et verdifullt supplement til den rapporterte nettomarginen. Den hjelper investorer med å se gjennom støyen fra engangsposter og fokusere på den underliggende driftslønnsomheten. Samtidig må den brukes med kritisk sans, fordi justeringene er basert på ledelsens skjønn.

For å få et helhetlig bilde av et selskaps lønnsomhet, bør du kombinere proforma nettomargin med andre mål som EBITDA-margin, avkastning på sysselsatt kapital og kontantstrøm. Husk også å lese noteinformasjonen i kvartalsrapporten for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Proforma nettomargin er et verktøy, ikke en fasit. Brukt riktig gir det deg innsikt i om selskapet faktisk tjener penger på det det driver med – eller om resultatet er pyntet med engangseffekter.