Hva er proforma like-for-like salg? Forklaring og eksempler

Hva er proforma like-for-like salg?

Proforma like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av børsnoterte selskaper for å vise den underliggende salgsutviklingen i virksomheten, justert for endringer i selskapsstruktur og ekstraordinære hendelser. Mens vanlig like-for-like salg kun sammenligner salget i butikker eller segmenter som har vært i drift i begge perioder, går proforma like-for-like et skritt videre. Det inkluderer også justeringer for oppkjøp, salg av divisjoner, valutaeffekter og engangsposter, slik at tallene blir sammenlignbare som om selskapets sammensetning hadde vært uendret.

Målet er å gi investorer et renere bilde av den organiske veksten – altså veksten som kommer fra økt salg i eksisterende enheter, snarere enn fra oppkjøp eller nye butikker. Dette er spesielt viktig i bransjer med hyppige strukturelle endringer, som detaljhandel, hotell og flyselskaper. I Norge rapporterer for eksempel Europris og XXL slike tall i sine kvartalsrapporter, ofte under betegnelsen «sammenlignbare salg justert for proforma-effekter».

Det er verdt å merke seg at proforma like-for-like salg ikke er en offisiell regnskapsstørrelse etter norsk eller internasjonal standard (IFRS). Det er et såkalt «supplerende nøkkeltall» som selskapet selv definerer og beregner. Derfor kan beregningsmetoden variere mellom selskaper, og investorer bør alltid lese fotnotene i rapporten for å forstå hva som er inkludert og ekskludert.

Forstå proforma like-for-like salg

For å forstå proforma like-for-like salg må vi først se på vanlig like-for-like (LFL) salg. LFL-salgsvekst måler endringen i omsetning fra butikker eller enheter som har vært i drift i minst ett helt år. Nyåpnede butikker og nylig stengte butikker utelates. Dette gir et bilde av hvordan eksisterende enheter presterer, men det fanger ikke opp effekten av store oppkjøp eller salg av hele kjeder.

Proforma justeringer tar høyde for dette. Hvis et selskap kjøper en konkurrent i løpet av året, vil vanlig LFL utelate de nye butikkene fordi de ikke har vært i drift i sammenligningsperioden. Men proforma LFL kan inkludere den oppkjøpte enhetens omsetning i begge perioder, som om oppkjøpet hadde skjedd ved starten av sammenligningsperioden. På samme måte kan salg av en divisjon fjernes fra begge perioder, slik at veksten kun reflekterer den gjenværende virksomheten.

I tillegg kan proforma justeringer omfatte fjerning av engangsinntekter eller -kostnader, som gevinst ved salg av eiendom eller restruktureringskostnader. Målet er å isolere den underliggende driftsveksten. For en investor gir dette et bedre grunnlag for å vurdere om selskapets kjernevirksomhet faktisk vokser, eller om veksten er drevet av regnskapstekniske eller strukturelle endringer.

Hvordan fungerer proforma like-for-like salg?

Beregningen av proforma like-for-like salg følger flere trinn. Først identifiserer selskapet hvilke enheter som skal regnes som «sammenlignbare». Dette er typisk butikker, hoteller eller andre salgssteder som har vært i drift i hele både inneværende og foregående periode, og som ikke har gjennomgått vesentlige endringer i areal eller konsept. Deretter justeres tallene for å ta hensyn til strukturelle endringer.

For oppkjøp: Hvis et selskap kjøper en kjede i mai 2024, vil proforma LFL for 2024 inkludere den oppkjøpte kjedens omsetning for hele 2024 og også for hele 2023 (som om den var eid da). For salg av en divisjon: Hvis selskapet solgte en butikkjede i mars 2024, fjernes denne kjedens omsetning fra både 2024 og 2023. Valutaeffekter justeres ved å omregne utenlandsk omsetning til samme kurs i begge perioder. Engangshendelser som streik, ekstremvær eller store engangskontrakter kan også trekkes ut.

Resultatet presenteres ofte som en prosentvis endring. Formelen kan skrives slik:

Proforma LFL-vekst (%) = (Justert omsetning inneværende periode / Justert omsetning foregående periode – 1) × 100

Hvor «justert omsetning» er omsetningen fra sammenlignbare enheter, korrigert for proforma-effekter som nevnt over. Det er viktig å merke seg at selskapene selv definerer hva som er «sammenlignbart» og hvilke justeringer som gjøres, så det finnes ingen universell standard.

Historisk bakgrunn

Konseptet like-for-like salg oppsto i detaljhandelen i Storbritannia og USA på 1990-tallet, da kjedebutikker begynte å rapportere «same-store sales» for å skille mellom vekst fra nye butikker og vekst i eksisterende butikker. Etter hvert som selskaper gjennomførte flere oppkjøp og frasalg, ble det klart at selv like-for-like tall ikke ga et fullstendig bilde. For eksempel kunne et selskap vise god LFL-vekst samtidig som det hadde solgt unna lavtpresterende butikker, noe som kunstig forbedret tallet.

Proforma justeringer ble derfor utviklet for å gi et mer helhetlig bilde. I Norge ble metoden tatt i bruk av større børsnoterte selskaper utover 2000-tallet. Spesielt i perioder med konsolidering i dagligvare- og faghandelsbransjen, som da Europris kjøpte opp flere mindre kjeder, ble proforma LFL et sentralt nøkkeltall. Aksjeanalytikere og investorer etterspurte slike tall for å kunne sammenligne selskapets underliggende prestasjoner over tid, uavhengig av strukturelle endringer.

I dag er proforma like-for-like salg et vanlig supplement i kvartalsrapporter for mange norske børsnoterte selskaper, særlig innen detaljhandel, hotell og transport. Likevel er det ikke regulert av regnskapsstandarder, og selskaper har stor frihet i hvordan de beregner og presenterer tallene. Dette har ført til debatt om åpenhet og sammenlignbarhet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Handel AS», som driver en kjede av sportsbutikker. I 2023 hadde selskapet en totalomsetning på 1 200 MNOK. I 2024 var omsetningen 1 380 MNOK. Men i løpet av 2024 skjedde følgende:

• Selskapet åpnet 10 nye butikker i februar, som bidro med 100 MNOK i omsetning i 2024.
• Selskapet kjøpte opp konkurrenten «Sporten AS» i juli 2024. Sporten AS hadde en omsetning på 80 MNOK i perioden juli–desember 2024, og anslått omsetning for hele 2024 var 160 MNOK. For 2023 hadde Sporten AS en omsetning på 150 MNOK.
• Selskapet stengte 5 ulønnsomme butikker i mars 2024. Disse butikkene omsatte for 30 MNOK i 2023 og 5 MNOK i 2024 før stengning.
• Det var en engangseffekt fra en stor kontrakt med Norges Idrettsforbund som ga 20 MNOK i 2024, men som ikke forventes gjentatt.

For å beregne proforma like-for-like salgsvekst gjør vi følgende justeringer:

• Fjern nye butikker (100 MNOK) fra 2024.
• Inkluder Sporten AS i begge år som om oppkjøpet skjedde 1. januar 2023: legg til 160 MNOK i 2024 og 150 MNOK i 2023.
• Fjern stengte butikker fra begge år: trekk fra 5 MNOK i 2024 og 30 MNOK i 2023.
• Fjern engangskontrakten: trekk fra 20 MNOK i 2024.

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma like-for-like salg er flere. For det første gir det investorer et renere bilde av organisk vekst, noe som er avgjørende for å vurdere selskapets konkurransekraft og markedsposisjon. For det andre gjør det sammenligninger over tid mer meningsfulle, spesielt i perioder med mange oppkjøp eller frasalg. For det tredje kan det avdekke underliggende trender som ellers ville blitt skjult av engangshendelser.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og manglende standardisering. Fordi selskapene selv definerer justeringene, kan de i prinsippet velge å ekskludere negative hendelser og inkludere positive, noe som kan gi et for optimistisk bilde. Det er heller ikke alltid enkelt for investorer å etterprøve beregningene uten detaljert innsikt i selskapets drift. I tillegg kan ulike selskapers definisjoner av «sammenlignbare enheter» variere, noe som gjør bransjesammenligninger vanskelige.

En annen utfordring er at proforma justeringer kan bli svært komplekse, spesielt når selskapet har mange oppkjøp og salg i samme periode. Investorer bør derfor alltid lese forklaringene i kvartalsrapporten nøye og være oppmerksomme på hvilke poster som er justert bort. Som en tommelfingerregel: Jo flere justeringer, desto større grunn til å være kritisk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma like-for-like salg er det samme som rapportert salgsvekst. Det stemmer ikke: Rapportert vekst inkluderer alt, mens proforma LFL forsøker å isolere den underliggende veksten. En annen misforståelse er at positive proforma LFL-tall alltid er et godt tegn. Selv om de indikerer vekst i kjernevirksomheten, kan de skjule at selskapet mister markedsandeler i andre segmenter, eller at veksten er drevet av prisøkninger snarere enn volum.

Noen tror også at proforma LFL er en offisiell regnskapsstørrelse som er underlagt revisjon. I realiteten er det et frivillig nøkkeltall som selskapet selv beregner, og revisorer attesterer sjelden på slike tall. Det betyr at investorer må stole på selskapets egen fremstilling. En tredje misforståelse er at proforma LFL kan sammenlignes direkte mellom selskaper. Fordi definisjonene varierer, bør man alltid sjekke hvert selskaps beregningsmetode før man sammenligner.

Til slutt: Noen investorer tror at proforma LFL eliminerer all risiko og gir et fullstendig bilde av selskapets helse. Det gjør det ikke. Det er kun én av flere indikatorer, og bør alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som bruttofortjeneste, driftsmargin og kontantstrøm.

Oppsummering

Proforma like-for-like salg er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i et selskap, uavhengig av strukturelle endringer og engangshendelser. Ved å justere for oppkjøp, salg, nye butikker og ekstraordinære poster, gir det et mer sammenlignbart bilde over tid. Metoden er spesielt utbredt i detaljhandel og andre bransjer med hyppige endringer i porteføljen.

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene. Mangelen på standardisering gjør at selskaper kan påvirke tallene gjennom sine valg av justeringer. Derfor bør du som investor alltid lese fotnotene i rapportene og være kritisk til store avvik mellom rapportert vekst og proforma LFL-vekst. Bruk tallet som et supplement, ikke som en absolutt sannhet.

For norske investorer er proforma like-for-like salg et nyttig nøkkeltall å kjenne til, spesielt når du analyserer selskaper som Europris, XXL, eller Norwegian. Ved å kombinere dette med andre finansielle mål, kan du få et bedre grunnlag for dine investeringsbeslutninger.