Proforma kontraktsmargin – forstå estimert lønnsomhet i kontrakter

Hva er Proforma kontraktsmargin?

Proforma kontraktsmargin er et begrep som beskriver en estimert lønnsomhet på en enkelt kontrakt eller en portefølje av kontrakter. Ordet 'proforma' kommer fra latin og betyr 'for formens skyld' eller 'projisert'. I finanssammenheng brukes det om tall som ikke er endelige eller reviderte, men som viser et forventet bilde. Kontraktsmargin er differansen mellom kontraktsprisen og kostnadene forbundet med å oppfylle kontrakten. Når man slår disse sammen, får man et estimat på hvor mye overskudd kontrakten forventes å gi.

For eksempel kan et norsk oljeserviceselskap som Aker Solutions presentere en proforma kontraktsmargin på 12% for en ny kontrakt med Equinor. Dette tallet er basert på selskapets egne forutsetninger om materialkostnader, arbeidstimer og eventuelle risikoer. Det er viktig å forstå at dette ikke er et garantert resultat, men en prognose.

Forstå Proforma kontraktsmargin

For å forstå proforma kontraktsmargin må man se på hvordan den skiller seg fra faktisk regnskapsført margin. Faktisk margin beregnes etter at kontrakten er fullført eller i henhold til IFRS 15 (inntektsføring over tid). Proforma margin derimot er fremoverskuende og basert på ledelsens beste estimat. Selskaper bruker ofte proforma kontraktsmargin i investorpresentasjoner for å vise potensialet i ordrereserven.

Ordrereserven er summen av gjenværende kontraktsverdi på igangværende og fremtidige kontrakter. Proforma margin multiplisert med ordrereserven gir et estimat på fremtidig inntjening. For en investor kan dette være nyttig for å vurdere selskapets vekstutsikter. Men det er også en kilde til skepsis, fordi estimatene kan være for optimistiske. En norsk studie av børsnoterte entreprenørselskaper viste at gjennomsnittlig avvik mellom proforma margin og faktisk margin var 3-5 prosentpoeng over en tiårsperiode.

Hvordan fungerer Proforma kontraktsmargin?

Beregningen av proforma kontraktsmargin starter med kontraktsprisen, som er avtalt med kunden. Deretter trekker man fra estimerte totale kostnader. Kostnadene inkluderer direkte materialer, lønn til ansatte, underleverandører, utstyr, og en andel av faste kostnader (overhead). Selskaper kan også legge til en risikopremie hvis kontrakten har usikre elementer.

Formelen er enkel: (Kontraktspris - Estimerte kostnader) / Kontraktspris. Resultatet uttrykkes i prosent. For eksempel, hvis kontraktsprisen er 100 millioner kroner og estimerte kostnader er 85 millioner, blir proforma marginen 15%. Men i praksis er estimeringen kompleks. Store prosjekter kan ha mange usikkerhetsfaktorer, som valutarisiko, forsinkelser, og endringer i materialpriser. Derfor oppdaterer selskaper proforma marginen jevnlig gjennom kontraktens levetid. Når kontrakten er fullført, sammenlignes proforma marginen med den faktiske marginen, og avviket analyseres.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma tall i finansrapportering ble utbredt i USA på 1990-tallet, spesielt innen teknologi- og internettselskaper som ønsket å vise underliggende resultater justert for engangsposter. I Norge har proforma kontraktsmargin blitt vanlig i selskaper med langvarige prosjekter, som oljeservice, bygg og anlegg, og forsvarsindustri.

Norske regnskapsstandarder (NGAAP) og IFRS krever at offisielle regnskaper følger bestemte prinsipper, men proforma tall kan presenteres som tilleggsinformasjon. Oslo Børs har ikke egne regler for proforma kontraktsmargin, men selskaper oppfordres til å være tydelige på forutsetningene. I 2018 innførte IFRS 15 en ny standard for inntektsføring som påvirket hvordan kontraktsmarginer rapporteres i regnskapet, men proforma marginen forblir et ikke-regnskapsmessig mål.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Fjord Construction AS, som i 2024 vant en kontrakt på 250 millioner kroner for å bygge en ny bro i Bergen. Selskapets ledelse estimerte følgende kostnader: materialer 120 mill., arbeidskraft 70 mill., underleverandører 30 mill., overhead 15 mill., og en risikobuffer på 5 mill. Totalt 240 mill. Proforma kontraktsmargin = (250-240)/250 = 4%.

I kvartalsrapporten for Q2 2024 presenterte de denne marginen som en del av ordrereserven. To år senere, i 2026, var broen ferdig. Faktiske kostnader viste seg å være 245 mill. på grunn av uventede grunnforhold og prisstigning på stål. Faktisk margin ble dermed (250-245)/250 = 2%. Avviket på 2 prosentpoeng skyldtes underestimering av risiko. Tabellen under viser sammenligningen:

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma kontraktsmargin er flere. For det første gir den tidlig innsikt i forventet lønnsomhet, noe som kan hjelpe investorer med å verdsette selskapet. For det andre kan den brukes til å sammenligne ulike kontrakter og selskaper, forutsatt at beregningsmetoden er konsistent. For det tredje kan ledelsen bruke den internt for å styre prosjekter og allokere ressurser.

Ulempene er imidlertid betydelige. Estimatene er subjektive og kan være preget av optimisme. Selskaper har insentiv til å presentere høye marginer for å tiltrekke investorer. I tillegg er proforma tall ikke revidert, og det er ingen standardisert metode. Dette gjør det vanskelig å sammenligne på tvers av selskaper. En annen ulempe er at proforma kontraktsmargin kan skape falsk trygghet hvis investorer ikke forstår usikkerheten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma kontraktsmargin er det samme som regnskapsført margin. Det er feil – regnskapsført margin følger IFRS 15 og kan være lavere eller høyere avhengig av inntektsføringsmetode. En annen misforståelse er at proforma marginen er garantert. I virkeligheten er den bare et estimat, og mange faktorer kan endre seg.

Noen investorer tror også at en høy proforma margin alltid er positivt, men det kan indikere at selskapet tar for stor risiko eller underestimerer kostnader. En tredje misforståelse er at alle selskaper beregner proforma margin på samme måte. Det finnes ingen bransjestandard, så hvert selskap kan ha sine egne justeringer. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i presentasjonene.

Oppsummering

Proforma kontraktsmargin er et nyttig, men risikabelt verktøy for investorer. Den gir et glimt av fremtidig lønnsomhet, men er ingen garanti. For å bruke den effektivt bør investorer sammenligne proforma margin med historiske faktiske marginer for samme selskap, og være oppmerksomme på forutsetningene som ligger til grunn.

Selskaper med god treffsikkerhet i sine estimater er mer pålitelige. Husk at proforma kontraktsmargin ikke er en del av det offisielle regnskapet, men tilleggsinformasjon. Som alltid gjelder det å være kritisk og gjøre egen research.