Proforma gjeldsgrad – hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er Proforma gjeldsgrad?

Proforma gjeldsgrad er et finansielt nøkkeltall som viser hvor mye gjeld et selskap forventes å ha i forhold til egenkapitalen etter at en bestemt hendelse har funnet sted. Ordet 'proforma' kommer fra latin og betyr 'for formens skyld' eller 'på forhånd'. I praksis brukes det om tall som er justert for å vise hvordan selskapets regnskap ville sett ut dersom en planlagt transaksjon allerede var gjennomført.

Mens den vanlige gjeldsgraden er et historisk mål basert på siste balanse, er proforma gjeldsgrad et fremtidsrettet anslag. Det er spesielt relevant når et selskap vurderer å kjøpe et annet selskap, gjennomføre en stor emisjon, eller endre kapitalstrukturen på annet vis. Investorer og analytikere bruker tallet for å vurdere om selskapet etter transaksjonen vil ha en forsvarlig gjeldsbelastning.

I Norge er proforma-tall vanlig i børsprospekter ved notering av nye aksjer eller ved større oppkjøp. Oslo Børs stiller krav til at slike tall presenteres på en tydelig måte, slik at investorer kan sammenligne selskapets situasjon før og etter en hendelse.

Forstå Proforma gjeldsgrad

For å forstå proforma gjeldsgrad må man først ha kontroll på den vanlige gjeldsgraden. Gjeldsgraden beregnes som total gjeld delt på bokført egenkapital. Den forteller hvor stor andel av selskapets finansiering som kommer fra gjeld versus egenkapital. En høy gjeldsgrad betyr høyere finansiell risiko, fordi selskapet har større forpliktelser å betjene.

Proforma gjeldsgrad tar utgangspunkt i den samme formelen, men justerer både teller og nevner for effektene av den planlagte hendelsen. Dersom selskapet for eksempel skal ta opp et nytt lån for å finansiere et oppkjøp, øker gjelden. Samtidig kan egenkapitalen endre seg hvis oppkjøpet betales med aksjer eller hvis det utstedes nye aksjer i forbindelse med transaksjonen.

Det er viktig å merke seg at proforma gjeldsgrad ikke er et fasitsvar. Den bygger på forutsetninger om at transaksjonen gjennomføres som planlagt, og at andre forhold forblir uendret. I virkeligheten kan markedsverdier, rentenivå og driftsresultat endre seg, noe som kan påvirke den faktiske gjeldsgraden i ettertid. Likevel gir tallet et nyttig sammenligningsgrunnlag for investorer som vurderer å delta i en emisjon eller stemme for et oppkjøp.

Hvordan fungerer Proforma gjeldsgrad?

Proforma gjeldsgrad fungerer som et scenario-verktøy. Når et selskap planlegger en større transaksjon, utarbeider ledelsen og deres rådgivere et proforma-regnskap. Dette regnskapet viser hvordan balansen og resultatet ville sett ut dersom transaksjonen allerede var gjennomført på rapporteringstidspunktet. Gjeldsgraden fra dette proforma-regnskapet er nettopp proforma gjeldsgrad.

Beregningen er enkel: man tar summen av all gjeld etter transaksjonen og deler på egenkapitalen etter transaksjonen. Hvis transaksjonen innebærer at selskapet også utsteder nye aksjer, må egenkapitalen justeres for emisjonsbeløpet. Hvis oppkjøpet finansieres med en kombinasjon av lån og egenkapital, må begge poster justeres.

Et praktisk eksempel: Et norsk selskap, La oss kalle det 'Fjordkraft AS', har per i dag en gjeld på 400 millioner kroner og en egenkapital på 600 millioner kroner. Dagens gjeldsgrad er 0,67. Selskapet ønsker å kjøpe en konkurrent for 200 millioner kroner. Kjøpet finansieres med et nytt banklån. Etter oppkjøpet vil gjelden være 600 millioner kroner, mens egenkapitalen fortsatt er 600 millioner kroner (forutsatt at oppkjøpet ikke påvirker egenkapitalen). Proforma gjeldsgrad blir da 600 / 600 = 1,0. Det betyr at selskapet etter oppkjøpet har like mye gjeld som egenkapital, noe som representerer en betydelig økning i finansiell risiko.

Investorer kan sammenligne denne proforma gjeldsgraden med selskapets historiske nivå og med bransjesnittet for å vurdere om risikoen er akseptabel. Hvis bransjen typisk har en gjeldsgrad på 0,5, kan en proforma gjeldsgrad på 1,0 være et faresignal.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-tall i finans har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da amerikanske selskaper begynte å publisere justerte regnskap for å vise effekten av fusjoner. I Norge ble proforma-regnskap vanligere i forbindelse med børsnoteringer og større transaksjoner på 1990-tallet, da Oslo Børs innførte strengere krav til prospekter.

Før proforma-tall ble standard, måtte investorer selv prøve å beregne hvordan en transaksjon ville påvirke nøkkeltallene. Dette var tidkrevende og ga rom for feil. Innføringen av proforma-krav bidro til økt åpenhet og gjorde det lettere for investorer å sammenligne ulike investeringsalternativer.

I dag er proforma gjeldsgrad en integrert del av due diligence-prosesser ved oppkjøp og fusjoner. Både kjøper og selger bruker tallet for å forhandle frem en pris og for å vurdere om finansieringen er bærekraftig. Samtidig har kritikere påpekt at proforma-tall kan være misvisende hvis de bygger på optimistiske forutsetninger. Derfor understreker regulatorer at proforma-informasjon må være tydelig merket og forklart.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med norske tall. Selskapet 'Norsk Industri AS' har følgende balanse før en planlagt transaksjon:

Selskapet kunngjør at de vil kjøpe et mindre teknologiselskap for 300 millioner kroner. Kjøpet skal finansieres med et nytt lån i bank. Etter transaksjonen vil balansen se slik ut (proforma):

Dette er en økning fra 0,5 til 0,8, noe som indikerer at selskapet blir mer gjeldsbelastet. Hvis investorene mener at oppkjøpet vil gi høy avkastning, kan de akseptere den økte risikoen. Men hvis de er usikre på synergiene, kan de reagere negativt.

Vi kan også vise en tabell som oppsummerer endringen:

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma gjeldsgrad er flere. For det første gir den investorer et realistisk bilde av selskapets finansielle stilling etter en transaksjon, før transaksjonen faktisk er gjennomført. Dette gjør det lettere å ta stilling til om man skal delta i en emisjon eller støtte et oppkjøp. For det andre standardiserer den informasjonen, slik at ulike selskaper kan sammenlignes på samme premisser.

Ulempene er knyttet til usikkerhet. Proforma-tall er basert på forutsetninger som kan vise seg å være feil. For eksempel kan rentenivået endre seg, eller oppkjøpet kan gi lavere synergier enn antatt. I tillegg kan selskaper være fristet til å presentere optimistiske proforma-tall for å få transaksjonen til å se mer attraktiv ut enn den egentlig er.

En annen ulempe er at proforma gjeldsgrad ikke fanger opp alle risikoer. Den sier ingenting om likviditeten eller evnen til å betjene gjelden i en nedgangstid. Derfor bør investorer alltid se på flere nøkkeltall, som rentedekningsgrad og kontantstrøm, i tillegg til proforma gjeldsgrad.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma gjeldsgrad er det samme som selskapets faktiske gjeldsgrad. Det er den ikke. Den faktiske gjeldsgraden er basert på historiske tall, mens proforma er en projeksjon. Først når transaksjonen er gjennomført, vil den faktiske gjeldsgraden kunne sammenlignes med proforma-anslaget.

En annen misforståelse er at lav proforma gjeldsgrad alltid er bra. Selv om lav gjeld reduserer finansiell risiko, kan det også bety at selskapet ikke utnytter vekstmuligheter. Mange selskaper i vekstfaser har bevisst høyere gjeldsgrad for å finansiere investeringer. Det viktigste er at gjeldsgraden er i tråd med selskapets strategi og bransjenorm.

En tredje misforståelse er at proforma gjeldsgrad er et mål på selskapets verdi. Det er den ikke. Den sier kun noe om kapitalstrukturen. Verdivurdering krever en helt annen analyse, for eksempel basert på fremtidige kontantstrømmer eller sammenlignbare selskaper.

Oppsummering

Proforma gjeldsgrad er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan en planlagt transaksjon vil påvirke selskapets finansielle risiko. Den beregnes som gjeld delt på egenkapital justert for transaksjonens effekter, og presenteres ofte i børsprospekter og ved større oppkjøp.

Selv om tallet gir verdifull innsikt, må det tolkes med forsiktighet. Det bygger på forutsetninger som kan endre seg, og det fanger ikke opp alle aspekter ved selskapets økonomiske helse. Investorer bør derfor alltid supplere med andre nøkkeltall og gjøre sin egen vurdering.

I en tid med mange oppkjøp og fusjoner i norsk næringsliv, er kunnskap om proforma gjeldsgrad en viktig del av verktøykassen for både nybegynnere og erfarne aksjonærer. Ved å forstå hvordan tallet beregnes og hva det forteller, kan du ta mer informerte beslutninger.