Proforma EBIT-margin – justert driftsmargin for investeringsanalyse

Hva er proforma EBIT-margin?

Proforma EBIT-margin er en justert utgave av den tradisjonelle EBIT-marginen, der man tar ut engangsposter og ikke-gjentakende hendelser for å vise hva selskapet ville tjent under normale driftsforhold. EBIT står for Earnings Before Interest and Taxes, altså driftsresultat før renter og skatt. Marginen beregnes som EBIT delt på driftsinntekter, og viser hvor stor andel av inntektene som blir igjen som driftsoverskudd.

Når man legger til «proforma», betyr det at tallene er justert for å gi et mer rettvisende bilde av den underliggende driften. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til nedbemanning, fusjoner, oppkjøp, nedskrivninger eller andre ekstraordinære poster. Målet er å fjerne støy fra regnskapet slik at investorer lettere kan vurdere selskapets operative styrke.

I Norge brukes proforma EBIT-margin ofte i forbindelse med børsnoteringer, fusjoner og ved presentasjon av kvartalsresultater. Selskaper som har gjennomgått store endringer, presenterer gjerne både rapporterte og proforma-tall for å hjelpe markedet med å forstå den underliggende trenden.

Forstå proforma EBIT-margin

For å forstå proforma EBIT-margin må man først skille mellom rapportert EBIT og justert EBIT. Rapportert EBIT er det som står i det offisielle regnskapet etter norske eller internasjonale regnskapsstandarder (NGAAP/IFRS). Dette tallet inkluderer alle inntekter og kostnader i perioden, også engangsposter. Proforma EBIT derimot, er en ikke-GAAP størrelse som ledelsen selv definerer.

Typiske justeringer inkluderer: nedbemanningskostnader, tap eller gevinst ved salg av virksomheter, nedskrivning av goodwill, kostnader knyttet til fusjoner og oppkjøp, samt rettskostnader eller andre uvanlige poster. Hensikten er å fjerne alt som ikke gjenspeiler den løpende, ordinære driften.

For en investor er proforma EBIT-margin nyttig fordi den gjør det lettere å sammenligne lønnsomheten over tid og på tvers av selskaper. Hvis et selskap har hatt store engangskostnader i ett kvartal, vil den rapporterte marginen være kunstig lav. Proforma-marginen viser da hva selskapet egentlig presterer i normal drift. Samtidig må man være kritisk: hvis ledelsen justerer bort for mange poster, kan bildet bli for rosenrødt.

Hvordan fungerer proforma EBIT-margin?

Proforma EBIT-margin beregnes i prinsippet på samme måte som vanlig EBIT-margin, men med justerte tall for EBIT. Formelen er:

Proforma EBIT-margin = (Proforma EBIT / Driftsinntekter) × 100 %

Proforma EBIT finner man ved å starte med rapportert EBIT og legge til eller trekke fra identifiserte engangsposter. For eksempel: Hvis rapportert EBIT er 200 millioner kroner, og selskapet har hatt en engangskostnad på 50 millioner til nedbemanning, blir proforma EBIT 250 millioner. Med driftsinntekter på 1 milliard kroner blir rapportert margin 20 % og proforma margin 25 %.

Det er viktig å merke seg at driftsinntektene vanligvis ikke justeres i proforma-beregningen, med mindre det også har vært ekstraordinære inntekter som bør fjernes. I praksis publiserer selskaper ofte en avstemming som viser hvilke poster som er justert, slik at investorer kan etterprøve tallene. Uten en slik avstemming bør man være skeptisk.

Proforma-tall brukes også i forbindelse med fusjoner og oppkjøp for å vise hvordan selskapene ville sett ut som én enhet. Da beregner man proforma EBIT for det sammenslåtte selskapet, ofte med flere års historikk, for å gi et bilde av synergier og normalisert drift.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-tall har røtter tilbake til 1960- og 1970-tallet i USA, da selskaper begynte å presentere justerte resultater for å forklare underliggende trender. I Norge ble proforma mer utbredt på 1990-tallet i forbindelse med børsnoteringer og fusjoner, særlig etter at Oslo Børs innførte strengere krav til prospekter.

Etter regnskapsskandalene tidlig på 2000-tallet (Enron, WorldCom) ble det større fokus på åpenhet rundt ikke-GAAP-tall. I 2003 kom SEC med retningslinjer for proforma-resultater, noe som også påvirket norske selskaper notert i USA. I Norge har Finanstilsynet og Oslo Børs egne regler for hvordan proforma-tall skal presenteres, blant annet krav om avstemming mot rapporterte tall.

I dag er proforma EBIT-margin en standardstørrelse i mange kvartalsrapporter, spesielt blant større norske børsnoterte selskaper som Equinor, Norsk Hydro og Yara. Likevel er det ingen universell standard for hva som skal justeres bort, noe som gir rom for subjektive vurderinger. Derfor har både regulatorer og investorer blitt mer påpasselige med å kreve detaljerte forklaringer.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Teknologi AS, som rapporterer følgende tall for 2023:

• Driftsinntekter: 1 000 MNOK
• Rapportert EBIT: 200 MNOK (inkluderer 50 MNOK i nedbemanningskostnader)
• Engangsposter: 50 MNOK (nedbemanning)

Proforma EBIT blir da 200 + 50 = 250 MNOK, og proforma EBIT-margin blir 250 / 1 000 = 25 %.

Tabellen under viser sammenligningen:

Måltall	Rapportert	Proforma (justert)
EBIT (MNOK)	200	250
Driftsinntekter (MNOK)	1 000	1 000
EBIT-margin	20 %	25 %

En graf som viser utviklingen over tre år kan illustrere hvordan proforma-marginen ligger jevnere enn den rapporterte, som har topper og bunner på grunn av engangsposter. For eksempel kan rapportert margin ha vært 18 %, 22 % og 20 % i tre påfølgende år, mens proforma-marginen har vært 24 %, 25 % og 25 %. Dette viser en mer stabil underliggende drift.

Norsk Teknologi AS presenterer disse tallene i sin kvartalsrapport med en avstemming som viser nøyaktig hvilke poster som er justert. Investorer kan da selv vurdere om justeringene er rimelige.

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma EBIT-margin er flere. For det første gir den et bedre sammenligningsgrunnlag over tid, fordi engangsposter fjernes. For det andre gjør den det lettere å sammenligne selskaper i samme bransje, spesielt hvis de har ulik grad av ekstraordinære hendelser. For det tredje kan den avdekke underliggende trender som ellers ville vært skjult av regnskapsmessig støy.

Ulempene er likevel betydelige. Den største ulempen er at ledelsen selv bestemmer hva som skal justeres bort, noe som åpner for manipulasjon. Et selskap kan for eksempel definere ordinære vedlikeholdskostnader som «engangsposter» for å blåse opp marginen. I tillegg er proforma-tall ikke revidert på samme måte som ordinære regnskapstall, noe som reduserer påliteligheten.

En annen ulempe er at proforma EBIT-margin kan gi et for positivt bilde av selskapets evne til å generere kontanter. Engangsposter som nedbemanning er reelle kostnader som påvirker kontantstrømmen, selv om de justeres bort i proforma-resultatet. Derfor bør investorer alltid se på både rapporterte og justerte tall, samt kontantstrøm og balanse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma EBIT-margin er det samme som rapportert EBIT-margin, bare med et annet navn. Det stemmer ikke – proforma-tall er alltid justert. En annen misforståelse er at proforma-tall er mer korrekte enn rapporterte tall. I virkeligheten er proforma-tall et supplement, ikke en erstatning. De er basert på ledelsens skjønn og kan derfor være subjektive.

Noen investorer tror også at høy proforma EBIT-margin automatisk betyr et godt selskap. Men marginen må sees i sammenheng med bransjenormer, vekst og kontantstrøm. Et selskap med 30 % proforma margin, men negativ kontantstrøm kan likevel være i trøbbel.

En tredje misforståelse er at proforma-tall er regulert like strengt som ordinære regnskap. I Norge stiller Oslo Børs krav til avstemming og forklaring, men det finnes ingen detaljert standard for hva som kan justeres. Derfor er det viktig at investorer leser fotnotene i rapporter og prospekter nøye.

Oppsummering

Proforma EBIT-margin er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende driftslønnsomheten i et selskap. Ved å fjerne engangsposter gir den et renere bilde av hvordan den ordinære driften presterer. Samtidig må man være oppmerksom på at proforma-tall er basert på ledelsens vurderinger og ikke er like strengt regulert som rapporterte tall.

For å bruke proforma EBIT-margin på en god måte bør du alltid:

• Sjekke avstemmingen mellom rapportert og proforma EBIT.
• Vurdere om justeringene er rimelige og konsistente over tid.
• Sammenligne med kontantstrøm og andre nøkkeltall.
• Se på utviklingen over flere perioder, ikke bare ett enkelt tall.