Hva er proforma earnings yield? - Forklaring og eksempler

Hva er proforma earnings yield?

Proforma earnings yield er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye et selskap tjener per aksje, justert for engangsposter, i forhold til aksjekursen. Mens vanlig earnings yield bruker rapportert resultat per aksje (EPS) etter regnskapsstandarder som GAAP eller IFRS, tar proforma earnings yield utgangspunkt i et 'proforma' resultat – et resultat som er renset for poster som selskapets ledelse mener ikke gjenspeiler den underliggende driften.

Begrepet 'proforma' betyr 'som om' på latin. I praksis lager selskapet et alternativt regnskap som viser hva resultatet ville vært hvis visse engangshendelser ikke hadde skjedd. Dette kan for eksempel være gevinst ved salg av en eiendom, kostnader knyttet til en stor omstilling, eller nedskrivning av goodwill. Resultatet kalles gjerne justert EPS eller proforma EPS.

Proforma earnings yield uttrykkes som en prosentandel og gir et inntrykk av hvor mye avkastning en aksje gir basert på den normaliserte inntjeningen. En høyere yield indikerer at aksjen er billigere relativt til inntjeningen, men det krever at justeringene er relevante og ikke skjuler dårlige resultater.

Forstå proforma earnings yield

For å forstå proforma earnings yield må man først forstå forskjellen mellom rapportert resultat og justert resultat. Regnskapsstandarder som IFRS krever at alle transaksjoner føres, også engangsposter. Dette kan gi store svingninger i resultatet fra år til år. For eksempel kan et norsk oljeselskap selge en lisens og bokføre en stor gevinst, noe som blåser opp EPS for det året. En investor som ser på vanlig earnings yield vil da tro at selskapet er ekstremt lønnsomt, men neste år kan inntjeningen falle kraftig når engangseffekten er borte.

Proforma earnings yield forsøker å jevne ut disse svingningene ved å fjerne poster som ikke forventes å gjenta seg. Dette gir et mer stabilt sammenligningsgrunnlag, spesielt når man vurderer selskaper over flere år eller sammenligner ulike selskaper i samme bransje. Mange analytikere og investorer foretrekker derfor å bruke proforma-tall når de verdsetter aksjer.

Det er likevel viktig å være klar over at proforma-tall ikke er underlagt like strenge revisjonskrav som GAAP-tall. Selskapene har stor frihet til å bestemme hva som skal justeres bort. Derfor kan proforma earnings yield være misvisende hvis ledelsen systematisk utelater kostnader som egentlig er en del av den normale driften, for eksempel årlige nedskrivninger eller opsjonskostnader.

Hvordan fungerer proforma earnings yield?

Beregningen er enkel: Proforma earnings yield = Proforma EPS / Aksjekurs. Proforma EPS finner man i selskapets kvartalsrapporter eller årsrapporter, ofte merket som 'justert resultat per aksje' eller 'proforma resultat per aksje'. Noen selskaper oppgir både GAAP EPS og proforma EPS, slik at investorer kan sammenligne.

For å illustrere: La oss si at et norsk selskap har en aksjekurs på 150 NOK. GAAP EPS er 10 NOK, men inkluderer en engangskostnad på 3 NOK knyttet til en nedbemanning. Proforma EPS blir da 13 NOK. Vanlig earnings yield = 10/150 = 6,7 %, mens proforma earnings yield = 13/150 = 8,7 %. Forskjellen på 2 prosentpoeng gir et annet inntrykk av verdsettelsen.

Yielden kan sammenlignes med renten på en statsobligasjon for å vurdere om aksjen er rimelig priset. Hvis proforma earnings yield er 8 % og 10-årig norsk statsobligasjon gir 3 %, kan aksjen framstå som attraktiv – men man må også ta hensyn til risiko og vekstutsikter. En høy yield er ikke alltid bra; den kan også signalisere at markedet priser inn fall i fremtidig inntjening.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-resultater økte kraftig på slutten av 1990-tallet og under dot-com-boblen. Teknologiselskaper som hadde store engangskostnader knyttet til oppkjøp og opsjoner, begynte å presentere justerte resultater for å vise 'underliggende' vekst. Dette førte til bekymring hos regulatorer og analytikere, fordi gapet mellom rapportert GAAP-resultat og proforma-resultat ble stadig større.

Wall Street Journal rapporterte i 2016 at gapet mellom rapportert og proforma resultat for S&P 500-selskaper nådde sitt høyeste nivå siden finanskrisen. Dette understreker at proforma-tall kan brukes til å pynte på resultatene. I Norge har Finanstilsynet og Oslo Børs vært opptatt av at selskaper skal gi tydelige avstemminger mellom GAAP og proforma-tall.

I dag er det vanlig at de fleste børsnoterte selskaper publiserer både GAAP- og proforma-resultater. For eksempel presenterte Revvity i 2026 et GAAP EPS på 0,37 USD og et proforma EPS på 0,40 USD for første kvartal – en justering som ga et litt annet bilde av lønnsomheten. Slike forskjeller viser hvorfor proforma earnings yield må tolkes med forsiktighet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer maskiner. Aksjekursen er 200 NOK. For regnskapsåret 2025 rapporterer selskapet følgende:

Forskjellen på 2 prosentpoeng skyldes en engangskostnad på 4 NOK per aksje. Hvis investoren kun ser på vanlig earnings yield, kan aksjen framstå som dyrere enn den egentlig er når man tar hensyn til at kostnaden ikke vil gjenta seg. Men det forutsetter at ledelsen har rett i at fabrikknedleggelsen er en engangshendelse.

For å sette yielden i perspektiv: Hvis risikofri rente i Norge er 3,5 %, gir proforma earnings yield på 8 % en meravkastning på 4,5 prosentpoeng. Dette kan indikere at aksjen er underpriset, men investoren bør også vurdere selskapets vekstutsikter, gjeld og konkurransesituasjon.

Fordeler og ulemper

Proforma earnings yield har både styrker og svakheter. Her er en oppsummering:

Ulempen er at ledelsen kan misbruke justeringene for å framstille resultatet bedre enn det egentlig er. Noen selskaper justerer bort kostnader som faktisk oppstår år etter år, som for eksempel aksjebasert kompensasjon. Investorer bør derfor alltid lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er justert.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma earnings yield er et 'sannere' bilde av selskapets verdi enn vanlig earnings yield. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Proforma-tall er basert på ledelsens skjønn, og kan være like misvisende som GAAP-tall hvis justeringene er aggressive.

En annen misforståelse er at en høy proforma earnings yield alltid betyr at aksjen er billig. Yielden må sees i sammenheng med vekst, risiko og bransje. Et modent selskap med lav vekst kan ha høy yield, men det er ikke nødvendigvis et kjøp hvis inntjeningen er nedadgående.

Mange investorer tror også at proforma-tall er standardiserte på tvers av selskaper. I virkeligheten definerer hvert selskap sine egne justeringer. Derfor er det viktig å sammenligne proforma earnings yield kun innenfor samme bransje og etter å ha sjekket at justeringene er sammenlignbare.

Oppsummering

Proforma earnings yield er et nyttig verktøy for å vurdere aksjer basert på justert inntjening. Det gir et bilde av den underliggende lønnsomheten etter at engangsposter er fjernet. For norske investorer kan dette være spesielt relevant når man analyserer selskaper som gjennomgår omstillinger eller har mange ekstraordinære poster.

Husk at proforma-tall ikke er regulert på samme måte som GAAP-tall, og at ledelsens skjønn spiller en stor rolle. Bruk proforma earnings yield sammen med andre nøkkeltall som P/E, fri kontantstrøm og gjeld. Les alltid fotnotene i regnskapet for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Til syvende og sist er proforma earnings yield et supplement, ikke en erstatning, for tradisjonelle verdsettelsesmetoder. En kritisk tilnærming og sunn skepsis til justeringene vil hjelpe deg å ta bedre investeringsbeslutninger.