Proforma asset turnover – forstå nøkkeltallet for effektivitet

Hva er Proforma asset turnover?

Proforma asset turnover er en variant av det klassiske nøkkeltallet asset turnover, men basert på proforma-regnskap. Mens vanlig asset turnover bruker historiske, reviderte tall, tar proforma-versjonen utgangspunkt i justerte eller fremtidige regnskapstall. Justeringene kan fjerne engangseffekter, inkludere effekten av et nylig oppkjøp eller speile en forventet fremtidig driftssituasjon.

Nøkkeltallet forteller oss hvor mange kroner i omsetning selskapet forventes å generere for hver krone det har bundet i eiendeler. En høy verdi betyr at selskapet antas å utnytte sine eiendeler effektivt, mens en lav verdi kan tyde på overinvesteringer eller underutnyttet kapasitet.

I praksis ser investorer og analytikere på proforma asset turnover når et selskap har gjennomgått store endringer – for eksempel etter en fusjon eller et større salg av virksomhet. Da gir historiske tall et misvisende bilde, og proforma-tallene gir en bedre pekepinn på fremtidig effektivitet.

Forstå Proforma asset turnover

For å forstå proforma asset turnover må man først vite hva proforma-regnskap er. Proforma betyr «for formens skyld» og brukes om regnskap som er utarbeidet med hypotetiske forutsetninger. For eksempel kan et selskap som har kjøpt en konkurrent, lage et proforma-regnskap som viser hvordan resultatet ville sett ut dersom oppkjøpet hadde vært gjennomført ved begynnelsen av regnskapsåret.

Asset turnover i seg selv er et mål på effektivitet. Formelen er:

Asset turnover = Omsetning / Gjennomsnittlig totalkapital

Proforma-versjonen bruker samme formel, men med proforma-tall. Det betyr at både teller (omsetning) og nevner (totalkapital) er justert. Vanlige justeringer inkluderer å legge til omsetning fra oppkjøpt selskap for hele perioden, fjerne nedskrivninger knyttet til avhendelser, eller justere for engangskostnader.

Nøkkeltallet blir dermed et verktøy for å vurdere om ledelsens planer om synergieffekter og effektivisering faktisk gir resultater. Det er spesielt nyttig når man sammenligner selskaper i samme bransje som har ulik historie med oppkjøp.

Hvordan fungerer Proforma asset turnover?

Proforma asset turnover fungerer akkurat som vanlig asset turnover, men med justerte tall. Stegene er som følger:

1. Identifiser proforma-omsetningen: Dette er den justerte omsetningen som inkluderer forventet fremtidig salg, gjerne etter at synergier er realisert. 2. Beregn proforma totalkapital: Dette er gjennomsnittet av eiendelene i perioden, justert for oppkjøp, salg eller nedskrivninger. 3. Del omsetningen på totalkapitalen.

Resultatet er et desimaltall. For eksempel: Hvis et selskap har proforma-omsetning på 800 millioner kroner og proforma totalkapital på 1,6 milliarder kroner, blir nøkkeltallet 0,5. Det betyr at selskapet forventes å generere 50 øre i omsetning per krone investert i eiendeler.

Sammenlignet med bransjesnittet kan tallet si noe om konkurransekraften. I kapitalintensive bransjer som olje og shipping er typisk asset turnover lav (0,2–0,5), mens i varehandel kan den være høy (1,5–3,0). Proforma-tallene må derfor alltid ses i lys av bransjenormer.

En tabell kan illustrere forskjellen mellom vanlig og proforma asset turnover:

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-regnskap har røtter tilbake til USA på 1900-tallet, der selskaper i forbindelse med børsnoteringer og fusjoner begynte å presentere justerte tall for å vise «underliggende» resultater. I Norge ble proforma-tall vanligere utover 2000-tallet, spesielt etter innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) som stilte krav om proforma-informasjon ved visse transaksjoner.

Asset turnover som begrep har eksistert lenge, men proforma-versjonen fikk økt oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Da ønsket investorer å se forbi engangseffekter og få et bedre bilde av den operative effektiviteten. Selskaper som Norsk Hydro og Telenor har i sine kvartalspresentasjoner vist proforma-tall for å forklare effekten av oppkjøp og salg.

I dag er proforma asset turnover et standardverktøy i due diligence og i analyser utført av meglerhus og investeringsbanker. Det er også et nøkkeltall i mange finansielle modeller for verdsettelse.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, FjordTech AS. FjordTech driver med programvare og har nylig kjøpt opp en mindre konkurrent, DataNord. For å vise investorene hva de kan forvente etter oppkjøpet, presenterer ledelsen et proforma-regnskap.

Historiske tall for 2023:

• Omsetning: 200 millioner NOK
• Gjennomsnittlig totalkapital: 400 millioner NOK
• Asset turnover: 0,5

Proforma-tall for 2024 (med full effekt av oppkjøpet):

• Proforma omsetning: 300 millioner NOK (inkluderer DataNords salg og forventede synergier på 10 millioner)
• Proforma totalkapital: 500 millioner NOK (DataNords eiendeler er lagt til, men noen overlappende kostnader er fjernet)
• Proforma asset turnover: 300 / 500 = 0,6

Økningen fra 0,5 til 0,6 indikerer at FjordTech forventer å utnytte eiendelene mer effektivt etter oppkjøpet. En investor kan sammenligne dette med bransjesnittet for programvareselskaper i Norge, som typisk ligger rundt 0,7–0,9. Dersom tallet er lavere, må man spørre om synergiene er realistiske.

Her er en tabell som oppsummerer eksemplet:

Periode	Omsetning (MNOK)	Totalkapital (MNOK)	Asset turnover
2023 (historisk)	200	400	0,50
2024 (proforma)	300	500	0,60

Legg merke til at proforma-tallene er estimater og ikke reviderte. Derfor bør investorer være kritiske til forutsetningene som ligger bak.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer relevant bilde av fremtidig effektivitet når selskapet har gjennomgått store endringer.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper på tvers av ulike regnskapsperioder og transaksjoner.
• Kan avdekke om ledelsens synergiforventninger er realistiske når man sammenligner med bransjen.
• Brukes ofte i verdsettelsesmodeller som DCF og multiplikatormodeller.

Ulemper:

• Proforma-tall er basert på forutsetninger og kan være optimistiske. Ledelsen har insentiv til å fremstille selskapet i best mulig lys.
• Ulike selskaper kan bruke forskjellige justeringer, noe som gjør sammenligning vanskelig.
• Nøkkeltallet sier ingenting om lønnsomhet – et selskap kan ha høy asset turnover, men lav margin.
• Krever innsikt i regnskapsprinsipper for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma asset turnover er et objektivt og pålitelig mål på effektivitet. I virkeligheten er det et estimat, og påliteligheten avhenger av kvaliteten på forutsetningene. Investorer bør alltid lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er justert.

En annen misforståelse er at høyere alltid er bedre. Men i noen bransjer er lav asset turnover normalt, for eksempel i eiendom eller tung industri. Å sammenligne på tvers av bransjer uten kontekst er meningsløst.

Noen tror også at proforma-tall kan erstatte reviderte regnskap. Det stemmer ikke. Proforma-regnskap er supplerende informasjon og skal ikke brukes alene for å ta investeringsbeslutninger. De bør alltid kombineres med andre nøkkeltall som EBITDA-margin, fri kontantstrøm og gjeldsgrad.

Til slutt: Mange forveksler proforma asset turnover med omløpshastighet på varelager eller kundefordringer. Asset turnover omfatter alle eiendeler, ikke bare omløpsmidler.

Oppsummering

Proforma asset turnover er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere et selskaps forventede effektivitet etter større endringer som oppkjøp, fusjoner eller restruktureringer. Ved å justere regnskapstallene får man et bilde av underliggende drift som historiske tall ikke kan gi.

Nøkkeltallet beregnes enkelt som proforma omsetning delt på proforma totalkapital, men tolkningen krever bransjekunnskap og kritisk sans. Det er viktig å huske at proforma-tall er estimater og kan være farget av ledelsens optimisme.

For en helhetlig analyse bør proforma asset turnover ses sammen med lønnsomhetsmål og kontantstrøm. Brukt riktig kan det være et verdifullt verktøy i verktøykassen til enhver aksjeinvestor.