Hva er PPA? En guide til kraftkjøpsavtaler for investorer

Hva er PPA?

PPA står for Power Purchase Agreement, på norsk ofte kalt kraftkjøpsavtale. Det er en langsiktig kontrakt mellom en produsent av elektrisitet og en kjøper, for eksempel et industriselskap, en kommune eller en strømleverandør. Avtalen fastsetter en pris per kilowattime (kWh) som skal betales over en periode på typisk 10 til 20 år.

For investorer i aksjer og børs er PPA viktig fordi den gir selskaper som eier kraftverk en forutsigbar inntektsstrøm. Når et selskap har en PPA, vet det nøyaktig hva det får betalt for strømmen, uavhengig av svingninger i spotmarkedet. Dette reduserer risikoen for inntektssvikt og gjør selskapet mer stabilt – noe som ofte verdsettes høyere av aksjemarkedet.

I Norge har PPA blitt stadig mer utbredt i takt med utbyggingen av fornybar energi. Spesielt vindkraft- og solkraftprosjekter benytter seg av slike avtaler for å sikre finansiering. Banker og investorer krever ofte at en viss andel av produksjonen er dekket av PPA før de låner ut penger eller investerer egenkapital.

Forstå PPA

For å forstå PPA må du først vite at strømprisen i Norge varierer mye. I 2022 så vi ekstreme priser på over 6 kroner per kWh, mens i 2020 var prisen ned mot 10 øre. Slike svingninger skaper usikkerhet for kraftprodusenter. En PPA fjerner denne usikkerheten ved å låse prisen for en stor del av produksjonen.

Det finnes to hovedtyper: fysisk PPA og virtuell (finansiell) PPA. I en fysisk PPA leveres strømmen direkte til kjøperen, som bruker den selv eller selger den videre. I en virtuell PPA avregnes forskjellen mellom avtalt pris og markedspris økonomisk, uten at strømmen faktisk flyttes. Begge gir produsenten en fast inntekt per kWh.

For aksjeinvestorer er det særlig viktig å se på hvor stor andel av et selskaps forventede produksjon som er dekket av PPA. Høy andel gir lav risiko, men kan også bety at selskapet går glipp av ekstraordinære priser i perioder med høye strømpriser. Lav andel gir større eksponering mot spotprisen, noe som kan gi høyere avkastning i gode tider, men større tap i dårlige.

Hvordan fungerer PPA?

En PPA fungerer i praksis slik: Et vindkraftverk planlegges. Selskapet bak, for eksempel Norsk Vindkraft AS, trenger finansiering. De går til en stor industribedrift som trenger strøm, og tilbyr en 15-årig avtale til en fast pris på 40 øre/kWh. Industribedriften aksepterer fordi den får forutsigbare strømkostnader. Vindkraftverket får dermed en garantert inntekt som gjør at banken kan gi lån.

Kontrakten spesifiserer mengde strøm (for eksempel 100 GWh per år), pris, oppstartstidspunkt og varighet. Det kan også være klausuler om justering for inflasjon eller force majeure. Betalingen skjer vanligvis månedlig basert på faktisk levert eller avregnet mengde.

For investorer som eier aksjer i selskapet, betyr dette at inntektene er mer forutsigbare. Selskapet kan lettere budsjettere og betale utbytte. I tillegg reduseres selskapets kapitalkostnad fordi risikoen er lavere. Dette kan igjen føre til høyere aksjekurs sammenlignet med et tilsvarende selskap uten PPA.

Historisk bakgrunn

PPA har røtter tilbake til 1980-tallet i USA, der myndighetene oppmuntret til uavhengig kraftproduksjon. I Norge ble kraftmarkedet deregulert i 1991, og det oppsto et behov for langsiktige avtaler for å sikre stabilitet. De første PPA-ene i Norge var ofte mellom kommunale kraftverk og lokale industribedrifter.

Fremveksten av fornybar energi etter 2000, spesielt vindkraft, førte til en eksplosjon i bruken av PPA. I 2020 hadde over 70 % av nye vindkraftprosjekter i Europa en eller annen form for PPA. I Norge har store aktører som Statkraft og Equinor inngått flere PPA-er for sine prosjekter.

I dag er PPA også vanlig for solkraft og havvind. Regjeringens satsing på havvind, for eksempel Sørlige Nordsjø II, innebærer at utbyggerne må ha PPA på plass for å få tildelt konsesjon. Dette viser hvor sentralt begrepet er blitt i energipolitikken og for investorer i børsnoterte energiselskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Selskapet Zephyr Vind eier en vindpark som produserer 500 GWh per år. De inngår en 12-årig PPA med aluminiumsprodusenten Norsk Aluminium AS til en fast pris på 35 øre/kWh. Spotprisen i markedet varierer: i år 1 er den 25 øre, i år 2 er den 50 øre, i år 3 er den 30 øre.

Tabellen under viser inntektene for Zephyr Vind med og uten PPA:

Et annet eksempel er Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen, som har en PPA med oljeplattformer til en pris som dekker kostnadene. Dette gjør prosjektet bankbart og reduserer risikoen for Equinors aksjonærer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Forutsigbare inntekter: Selskapet vet nøyaktig hva det får betalt, noe som gjør økonomisk planlegging enklere.
• Lettere finansiering: Banker og investorer er mer villige til å låne penger når inntektene er sikret.
• Risikoreduksjon: Selskapet er mindre utsatt for prissjokk i kraftmarkedet.
• Grønn profil: Kjøperen får dokumentert fornybar strøm, noe som kan styrke deres bærekraftsrapportering.

Ulemper:

• Tapt oppside: Hvis strømprisene stiger kraftig, går selskapet glipp av ekstra inntekter.
• Binding: Avtalen kan være vanskelig å komme ut av, selv om markedet endrer seg.
• Motpartsrisiko: Hvis kjøperen går konkurs, faller inntektsgrunnlaget bort.
• Kompleksitet: Juridiske og finansielle forhold kan være krevende å forhandle.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at PPA er det samme som en strømsparekontrakt eller en fastprisavtale for forbrukere. Det er feil – PPA er en avtale mellom produsent og en stor kjøper, ikke en forbrukeravtale. En annen misforståelse er at PPA bare brukes av små, private selskaper. I realiteten inngår store børsnoterte selskaper som Statkraft, Equinor og Orsted svært mange PPA-er.

Noen tror også at PPA alltid gir samme pris i hele perioden. I praksis kan prisen være indeksregulert eller ha en trappetrinnsstruktur. Det finnes også såkalte «merchant PPA» der prisen følger spotmarkedet med et fast påslag.

En tredje misforståelse er at PPA bare er relevant for energiselskaper. Det stemmer ikke – også kjøpersiden, som industribedrifter og datasentre, påvirkes. Når et selskap som Norsk Hydro inngår en PPA, gir det forutsigbare kostnader, noe som kan påvirke aksjekursen positivt. Investorer bør derfor se på PPA både hos produsenter og forbrukere av strøm.

Oppsummering

PPA – kraftkjøpsavtale – er et sentralt begrep for investorer i energisektoren. Det gir en langsiktig, forutsigbar inntektsstrøm for kraftprodusenter og reduserer risikoen knyttet til svingende strømpriser. For aksjeinvestorer betyr dette at selskaper med en solid PPA-portefølje ofte oppfattes som tryggere investeringer.

Norske eksempler viser at PPA brukes i alt fra vindkraft til havvind, og at de spiller en avgjørende rolle i finansieringen av nye prosjekter. Samtidig har PPA ulemper som tapt oppside og motpartsrisiko.

Når du vurderer å investere i et energiselskap, bør du derfor alltid sjekke hvor stor andel av produksjonen som er dekket av PPA, og hvilke vilkår avtalene har. Dette gir deg et bedre bilde av selskapets risikoprofil og fremtidige inntekter.