Hva er Pillar 3? En enkel forklaring for investorer

Hva er Pillar 3?

Pillar 3 er en forkortelse for den tredje søylen i Basel III-regelverket, som er et internasjonalt rammeverk for bankregulering. Basel III ble utviklet av Baselkomiteen for banktilsyn og har som mål å styrke bankenes motstandskraft mot finanskriser. Regelverket er delt inn i tre søyler: Pillar 1 (minimumskapitalkrav), Pillar 2 (tilsynsmessig oppfølging) og Pillar 3 (markedsdisiplin gjennom offentliggjøring).

Pillar 3 handler om at banker og andre finansforetak må offentliggjøre detaljert informasjon om sin risikoprofil, kapitaldekning og risikostyring. Dette skal gjøre det mulig for investorer, kunder og andre interessenter å vurdere bankens soliditet og risikotaking på en informert måte. I Norge er kravene implementert gjennom forskrift om offentliggjøring av informasjon (Pillar 3) fra Finanstilsynet.

Det er viktig å merke seg at Pillar 3 også finnes i Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper, der det stiller lignende krav til offentliggjøring. I denne artikkelen fokuserer vi på banksektoren, men prinsippene er de samme.

Forstå Pillar 3

For å forstå Pillar 3 må du først kjenne til de to andre søylene. Pillar 1 setter minstekrav til hvor mye kapital en bank må ha i forhold til risikoen i sine eiendeler (for eksempel utlån). Pillar 2 gir tilsynsmyndighetene verktøy til å vurdere om banken har tilstrekkelig kapital utover minimumskravene. Pillar 3 sikrer at denne informasjonen blir gjort tilgjengelig for offentligheten.

Hvorfor er offentliggjøring viktig? Uten innsyn ville investorer og innskytere måtte stole blindt på at banken er solid. Pillar 3 tvinger bankene til å være åpne om hvilke risikoer de tar – for eksempel kredittrisiko (lån som ikke blir betalt tilbake), markedsrisiko (tap på verdipapirer) og operasjonell risiko (svindel, systemfeil). Dette skaper markedsdisiplin: banker som tar for høy risiko, vil bli straffet av markedet gjennom høyere finansieringskostnader eller lavere aksjekurs.

For deg som investor betyr Pillar 3 at du kan finne frem til detaljerte rapporter om bankens kapitaldekning, risikovektede eiendeler og stresstester. Disse rapportene publiseres vanligvis kvartalsvis eller halvårlig på bankens nettsider. Du kan sammenligne nøkkeltall som CET1-kapitalandel (kjernekapital) og uvektet kapitalandel (leverage ratio) på tvers av banker.

Hvordan fungerer Pillar 3?

Pillar 3 fungerer ved at banker må utarbeide og offentliggjøre en egen rapport – ofte kalt Pillar 3-rapport eller risikorapport. Rapporten skal inneholde informasjon om bankens risikostyringsrammeverk, kapitaldekning, eksponeringer mot ulike risikotyper, samt resultater av stresstester. Kravene er detaljert beskrevet i CRR (Capital Requirements Regulation) og CRD IV-direktivet, som er innlemmet i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Rapporteringskravene er proporsjonale: store, systemviktige banker må offentliggjøre mer detaljert informasjon enn mindre banker. For eksempel må DNB, som er Norges største bank, rapportere på en lang rekke områder, mens en lokal sparebank kan nøye seg med enklere oversikter. Frekvensen er normalt halvårlig, men enkelte nøkkeltall må oppdateres kvartalsvis.

Finanstilsynet har ansvar for å kontrollere at rapporteringen er i tråd med regelverket. Dersom en bank ikke oppfyller kravene, kan den få pålegg om å rette opp eller i verste fall bli ilagt sanksjoner. For investorer er det viktig å merke seg at Pillar 3-rapporten gir et mer risikodetaljert bilde enn årsregnskapet, som er mer historisk og regnskapsorientert.

Historisk bakgrunn

Behovet for bedre offentliggjøring ble tydelig under finanskrisen i 2008. Før krisen hadde mange banker store skjulte risikoer – for eksempel i form av komplekse verdipapirer og høy belåning – som ikke kom frem i tradisjonelle regnskaper. Da krisen slo inn, oppsto det panikk fordi ingen visste hvilke banker som var solide. Dette førte til at Baselkomiteen i 2010 lanserte Basel III, som blant annet innførte Pillar 3 med strenge krav til offentliggjøring.

I Norge ble Basel III gradvis implementert fra 2013. Finanstilsynet utarbeidet egne forskrifter som fulgte EUs kapitalkravsdirektiv. I 2014 kom den første omfattende Pillar 3-rapporten fra norske banker. Siden den gang er kravene blitt ytterligere skjerpet, blant annet gjennom oppdateringer i 2018 (Basel IV) som øker detaljeringsgraden ytterligere.

For forsikringsselskaper ble tilsvarende krav innført gjennom Solvens II, som trådte i kraft i 2016. Også her er Pillar 3 sentralt for å gi markedet innsyn i forsikringsselskapenes solvensmargin og risikoprofil. Norge har implementert Solvens II gjennom EØS-avtalen, og Finanstilsynet fører tilsyn med forsikringsselskapene på samme måte som for banker.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med DNB, Norges største bank. I DNBs Pillar 3-rapport for 2023 finner du blant annet følgende nøkkeltall (tallene er omtrentlige og kun for illustrasjon):

I tillegg inneholder Pillar 3-rapporten detaljer om kredittrisiko fordelt på sektorer (boliglån, næringseiendom, shipping osv.) og geografiske områder. Du kan se hvor stor andel av utlånene som er misligholdte, og hvordan banken har sikret seg med pant eller garantier. Slik informasjon er gull verdt når du skal vurdere en bankaksje.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Økt transparens: Investorer får bedre innsikt i bankens risikoprofil og kan ta mer informerte beslutninger.
• Markedsdisiplin: Banker som tar for høy risiko, blir straffet av markedet gjennom høyere finansieringskostnader.
• Sammenlignbarhet: Standardiserte rapporteringsmaler gjør det enklere å sammenligne banker på tvers av land.
• Tidlig varsling: Svake nøkkeltall kan oppdages før det utvikler seg til en krise.

Ulemper:

• Rapporteringsbyrde: Spesielt for mindre banker kan kostnadene ved å utarbeide detaljerte Pillar 3-rapporter være høye.
• Kompleksitet: Rapporten inneholder mange tekniske begreper og kan være vanskelig å tolke for vanlige investorer.
• Risiko for informasjonslekkasje: Offentliggjøring av detaljerte eksponeringer kan i teorien misbrukes av konkurrenter.
• Standardisering kan føre til «box-ticking» der bankene fokuserer på å oppfylle kravene fremfor reell risikostyring.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Pillar 3 er det samme som årsrapporten. Årsrapporten gir et bredt bilde av bankens økonomi, strategi og fremtidsutsikter, mens Pillar 3-rapporten er spesifikt rettet mot risiko og kapitaldekning. Den inneholder detaljer som ikke finnes i årsrapporten, for eksempel risikovektede eiendeler og stresstester.

Misforståelse 2: Pillar 3 gjelder bare for store banker. Riktignok er kravene strengere for systemviktige banker, men alle banker som er underlagt Basel III må offentliggjøre en viss mengde informasjon. Mindre banker kan bruke forenklede maler, men de er likevel forpliktet til å rapportere.

Misforståelse 3: Pillar 3-rapporten er bare for profesjonelle investorer. Selv om rapporten kan virke teknisk, er den utformet for å være tilgjengelig for allmennheten. De fleste banker legger ut en forenklet versjon med forklaringer. Som privat investor kan du fint bruke nøkkeltallene i enkelte tabeller uten å måtte lese hele rapporten.

Misforståelse 4: Høy CET1 betyr alltid en god bank. CET1 er viktig, men det sier ikke alt. En bank kan ha høy CET1 men likevel være utsatt for konsentrert kredittrisiko eller dårlig likviditetsstyring. Pillar 3 gir deg mulighet til å se hele bildet.

Oppsummering

Pillar 3 er en sentral del av Basel III-regelverket som sikrer at banker offentliggjør informasjon om risiko og kapitalforhold. For investorer gir dette en unik mulighet til å vurdere soliditeten til banker og forsikringsselskaper på en mer detaljert måte enn gjennom tradisjonelle regnskaper. Ved å lese Pillar 3-rapporter kan du sammenligne nøkkeltall som CET1, leverage ratio og likviditetsdekning, og dermed ta bedre investeringsbeslutninger.

Selv om rapporteringsbyrden kan være krevende for små banker, oppveier fordelene med økt transparens og markedsdisiplin ulempene. Husk at Pillar 3 ikke er en fasit på om en bank er trygg – det er et verktøy som må brukes sammen med annen informasjon. Men for deg som ønsker å investere i bankaksjer eller vurdere risikoen i finanssystemet, er Pillar 3-rapporten en uvurderlig kilde.